Nilen lå mørk og gåtefull like under oss. Aiman hastet av gårde bortover Kairos promenade. Mine tre venner og jeg hadde neppe greid å følge med egypterens travle gange, om han ikke hadde stoppet her og der for å snakke med andre egyptere.

nilen-båt-egypt

Vi visste ikke hva eller hvor vi skulle, men vi var nokså sikre på at kvelden ikke skulle bli kjedelig. Aiman hadde nemlig vist seg å være vårt mest verdifulle funn på Egyptferien. Vi priste oss lykkelige over at vi hadde droppet leiebilen og turistbussen, og heller takket ja til Aimans rimelige tilbud om å være vår guide og privatsjåfør i Kairo.

Jeg så utover. Nærmere elvebredden på andre siden ble den monotone overflaten brutt av dansende lysstråler. Et fargespekter av røde, grønne, gule og blå lys fra Kairos mange hoteller og restauranter. Men noen av lysklyngene var i bevegelse, var de ikke?

Aiman stoppet igjen, og jeg tok et raskt blikk over steinkanten på promenaden. Det gikk straks opp for meg at de bevegelige lysene var små, avlange båter, surret inn i en haug lysende ledninger. Hva slags båter er dette? Kairos svar på ferjer? Jeg vet egyptere er glade i å pynte med neonlys, men det må da være grenser!

Aiman var ikke sen med å vinke oss ned en lang steintrapp, og plutselig stod vi der. Rett foran fire blinkende neonlysbåter. De hvite skrogene var sparsommelig innredet. Kun to lange rekker med benker var plassert på hver langside av båtene. Benkene var fylt opp av velkledde egyptere som kikket rart på oss idét vi hoppet ombord. Skeptiske og undrende, fant vi oss en plass ved siden av et ungt egyptisk par.

Båten beveget seg langsomt fremover, og etterlot kun noen tynne krusninger i vannet. Fra båtens lille, trekantede baug virket Kairo som en rolig by. Ikke rart Kairos befolkning ville komme seg litt vekk fra de grå murhusene og den masete trafikken, tenkte jeg for meg selv. Men i samme øyeblikk blir stillheten brutt av støyende arabisk musikk. Ei egyptisk jente tok plass på parkettgulvet og vrikket på hoftene til musikken. Vi ser spørrende bort på Aiman. Endelig forklarte han at dette var en discobåt. Her finnes ingen alkohol eller hjørner å gjemme seg bort i. Kun en åpen båt som seiler rundt på Nilen og blinker i takt med populær egyptisk musikk. Er det her de unge egypterne kan dra for å danse med hverandre uten å bryte de strenge muslimske reglene?

Dansegulvet begynte å fylles opp, vi skjønte fort at vi ikke hadde noe valg vi heller. Flere egyptiske jenter med olabukse og fargerike sjal vinket, smilte og stakk ut hånden. Bevegelsene var uvante, men jentene viste frem både armbevegelser og hoftevrikking og ga tegn om at vi skulle etterligne. «Guttene danser nesten akkurat som jentene jo», kommenterte kameraten min midt i dansen, og sant var det! Guttene hadde ganske små, feminine bevegelser og til og med hoftevrikkinger!

Etter å ha passert under en av byens mange betongbruer ble båten styrt inn i en lang usving. Problemet var bare at dette også var snuplass for mange andre discobåter, og styremulighetene virket heller dårlige. Vi så nervøst på hverandre idet vi oppfattet at båten vår hadde kurs rett mot en av de andre discobåtene. Folk grep tak i noe stødig og ventet spent på sammenstøtet som vi alle så vil inntreffe innen kort tid.

Dunk. Sekunder etter er parkettgulvet igjen fylt av dansende egyptere. Ingen tid å miste!

Relaterte artikler

Èn kommentar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge