Den tredje og fjerde dagen i Marokko viste meg virkelig verdien av å ha leiebil i et land hvor landskapet utenfor bilvinduet forandret seg konstant! Å krysse de veldige Atlasfjellene, svinge seg nedover dalstrøkene, rulle gjennom de pittoreske berberlandsbyene og vandre inn i de gamle kasbahene var en opplevelse jeg sent vil glemme!

Disse opplevelsene gjør seg absolutt best i bilder, og derfor har jeg ikke skrevet noen lange tekster, men heller noen kommentarer til bildene underveis. Nyt turen!

Hvis du ikke har lest del 1 fra oppholdet i fjellandsbyen, Imlil kan du lese den HER. Reiseruta vår i Marokko kan du se HER.

 

Etter to netter i Imlil kjørte vi tilbake i retning Marrakech siden det fra Imlil ikke fantes noe god rute over Atlasfjellene. 

Vel nede i lavlandet var det full vår med blomstrende valmuer og beitende kuer. I vårt flotte Hyundai-glis tok vi så i retning øst. 

Ved lunsjtider stoppet vi på en random veikro og fikk oss hver vår ferske appelsinjuice og omelett. 

OVER ATLASFJELLENE

Atlasfjellene er Afrikas lengste fjellkjede med sine 2400 km, og strekker seg igjennom både Marokko, Algerie og Tunisia. Det er derfor ikke bare bare å kjøre rundt Atlas for å komme fra Marrakech ned til Sør-Marokko. Det kan også være risikabelt å velge den tilsynelatende korteste ruta over Atlasfjellene fordi veiene varierer veldig i standard. Her snakker vi alt fra superhumpete kjerrevei til firefelts motorvei.

Selv om det avstandsmessig ble en liten omvei fra Imlil valgte vi derfor å kjøre til N9-veien som var en av de større veiene i området.

Det var fascinerende å se hvordan alle landsbyene var bygget opp av jordfargede hus som så ut til å smelte naturlig inn i landskapet. 

I lavlandet var det grønt og frodig, mens jo høyere vi kom jo goldere ble landskapet. 

På et av de høyeste punktene møtte vi plutselig en liten gjeng med hunder midt i det kalde, ugjestmilde Atlas-landskapet. 

Endelig var vi ved det høyeste fjellpasset på 2260 moh og kunne sette kursen mot varmere klima. 

Fra den fine N9-veien tok vi etter hvert av mot Telouet på P1506, en vei vi hadde hørt skulle ta oss igjennom nydelige landskap og noen flotte kasbaher. 

Denne veien holdt en vesentlig lavere standard enn N9 med store hull og harde asfaltkanter, men heldigvis var det lite trafikk. 

Utsikten bak oss med små landsbyer og massive fjell var virkelig spektakulær. 

Plutselig forandret landskapet seg og ble mer rødlig i fargen. Vi fikk en merkelig følelse av å kjøre rundt på Mars!

Og jammen var det ikke noen andre turister på tur her også!

Langt ute på ettermiddagen etter mye humping og skumping kom vi inn i et litt mer befolket område. 

TELOUET

Vi er fortsatt usikker på både uttalen og riktig stavemåte av byen vi ankom sent på ettermiddagen, og som vi endte opp med å tilbringe en natt i. På noen skilt stod det Telouat, mens på kartet og på nettet byttet A’en seg til en E; Telouet. Men samme det.

Selve byen var ikke så spesiell i seg selv, men det lå en festning der som kunne vise oss litt av Marokkos gamle storhetstid.

Langs veien gjennom byen stoppet vi ved dette forseggjorte steinbygget og leide oss et enkelt rom for natten. 

Akkurat da vi hadde sjekket inn møtte vi et tysk par, og sammen dro vi på guidet tur til det lokale kasbahet – eller det som var igjen av det. Det første som møtte oss var dette synet:

Et kasbah er en festing der lederne og de rike i en by bodde for å beskytte seg mot angrep utenfra.

Kasbahet tilhørte opprinnelig Glaoui-familien, men festningen ble invadert og delvis rasert da franskmennene kom.

Heldigvis var noe av kasbahets indre fortsatt godt bevart. Bak en låst tredør fant vi dette vakre rommet fylt av fargerike mosaikker og mønstre.

Fra vindusposten i det flisbelagte rommet nøt jeg synet av den lave sola som ga landskapet en nydelig glød.

Guiden vår hadde på seg en typisk berberkappe – et vanlig syn i disse trakter. 

Til kvelds fikk vi servert salat og hver vår tagine sammen med våre nye tyske venner og et slovensk kjærestepar. 

Neste morgen tittet sola så vidt gjennom skylaget mens vi sammen med våre nye bekjentskap prøvde å varme oss på den supersøte marokkansk mynteteen. 

Deretter var det inn i bilen igjen. Veien ble heldigvis bredere og bedre jo lengre sør vi kom. 

Kontrasten mellom de rødlige, tørre bygningene og de frodige dalene var stor. 

AÏT BEN HADDOU

Da vi kom til festningsbyen, Aït Ben Haddou, var det plutselig turistbusser og suvenirsjapper på alle kanter. Dette var tydeligvis en populær destinasjon. Kanskje ikke så rart siden kasbahet både har blitt satt på UNESCOs verdensarvliste og har blitt brukt som filmkulisser i flere av Hollywoods storfilmer; Gladiatoren, Alexander, Kingdom of Heaven og Prince of Persia.

I dag har de fleste innbyggerne i kasbahet flyttet til mer moderne hus, det er kun fire familier som fremdeles bor i de flere hundre år gamle leirebygningene.

For å komme over til festningen måtte vi hoppe fra sandsekk til sandsekk over en grunn elv. 

Innenfor kasbahet var det dårlig med informasjon og skilting, bortsett fra et slitent skilt som krevde betaling. 

Ikke overraskende fikk vi snart en lokalmann på slep som ville fortelle oss om kasbahet. Vi var ikke interessert i å betale fyren, og gjorde det klart at vi ikke ønsket guiding, men han ga likevel ikke slipp før etter en god stund. 

Opp igjennom labyrinten av ganger og trapper lå små suvenirsjapper med fargerike klær og kjøleskapsmagneter. 

På toppen av åsen bak kasbahet var det fantastisk utsikt mot de snødekte fjellene vi hadde kommet fra og mot det flatere ørkenlandskapet vi skulle videre til. 

Marokko er ikke et land der det er mangel på flotte fotomotiver!

Det var fremdeles litt lokalliv å spotte i den populære festningsbyen, men mitt inntrykk var at mye var bygget opp for turistene. 

Etter Aït Ben Haddou var vi endelig kvitt de svingete og humpete veiene og kunne sette opp hastigheten mot neste destinasjon.

Herfra går turen videre til Dades Gorges, en smal dal med enda flere vakre landskap, og en natt på sanddynene i Sahara. Mer om det kommer i nye innlegg.

Andre innlegg fra denne turen:

 

Relaterte artikler

8 Kommentarer

  1. Marthe

    Landskapsporno er en fin beskrivelse! Fy søren, kunne ikke drømt om at Marokko var så vakkert. Og for en dyktig fotograf du er!

    Svar
  2. Lise-Marie

    Wow! For et land, for et landskap! Gleder meg til neste innlegg 🙂

    Svar
  3. Cathinka - På vift!

    Visst är det en vacker väg, där man svänger av från den stora ner på den lilla som slingrar sig ner genom bergen! Gjorde den som en dagsutflykt från Marrakech för några år sedan, funkar men många timmar i bil, men landskapen var definitivt värt det! Superfina bilder👌🏼. Ser verkligen fram mot nästa inlägg från sanddynerna, dit vill jag verkligen.

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Oi, ja, det måtte ha vært en lang dagstur! Det tar tid å kjøre på de dårlige veiene, men absolutt verdt det med tanke på landskapet ja 😉

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge