Hva skjer hvis man lar tilfeldighetene råde på reise i Indonesia? Jo, mye rart og uventet, kan jeg love deg! 

Åh, jeg kan ikke tro at jeg er på vei hjem til Norge allerede! Akkurat nå sitter på Hong Kong flyplass og kan ikke skjønne hvor de siste tre ukene har blitt av! Det føles som om det kun er et par dager siden jeg mellomlandet her sist. Likevel kjenner jeg en nokså stor endring inni meg. Indonesiareisen har gitt meg mer trygghet som alenereisende. Den har gitt meg avslappning, ny lærdom om yoga og fokus på meg selv til en forandring (ofte er det fotograferingen som kommer først..). Og den har gitt meg veldig mange nye, spennende bekjentskaper og opplevelser!

Nå gjenstår bare å få formulert alle tankene på tastaturet..

Planen var egentlig å blogge mer underveis, men det har dessverre blitt vanskelig på grunn av suppetreigt internett og veldig mange opplevelser å fordøye. Reiseplanen jeg satt opp på forhånd har også endret seg mye underveis. Jeg liker å holde alle muligheter åpne på tur hvis jeg kan. Den eneste spikra destinasjonen jeg hadde planlagt var derfor flyturen fra Jakarta til Bali, og at Ubud var første stopp.

Men jeg må innrømme at jeg også sliter seriøst med å ta valg på reise. Jeg tror rett og slett jeg er altfor redd for å gå glipp av noe gøy! Før jeg dro skrev jeg ned noen løse ideer om hva jeg hadde lyst til å gjøre før jeg dro – yoga, mediatasjon, se vakker natur, snorkle og spise digg vegetarmat, men jeg hadde ikke lagt ned noen rammer for hvor og når det skulle skje. Indonesiaturen ble derfor preget av veldig mange tilfeldigheter, noe som resulterte i mange gode og et par ikke så gode opplevelser…

Etter to uker i Indonesia ville tilfeldighetene det slik at jeg fortsatt befant meg i Ubud (Bali). Det er sykt å si det, men Ubud hadde en merkelig sterk dragningseffekt på meg. Byen ville liksom ikke gi slipp! Og det samme har jeg hørt fra flere andre reisende. Flere fortalte at de egentlig bare skulle innom på besøk i 6-7 dager, men endte med å bli værende i mange måneder og år!

Hva er egentlig så spesielt med Ubud?! Er det de vakre grønne rismarkene? Er det alt fokuset på sunn mat? Er det den kunstneriske og kreative atmosfæren? Er det de spretne og lekne apene man stadig møter på? Eller er det menneskene som bor der? 

 

ubud-rismarker

 

Jeg vet jammen ikke. Jeg føler ikke at stedet er perfekt. Trafikken er ganske busy og slitsom, det ER litt for mange turister etter min smak og det er ikke sjø i umiddelbar nærhet. Men likevel fant jeg meg merkelig godt til rette der! Det er forsåvidt en god følelse, for da jeg ble spurt tidligere på turen hvor i utlandet jeg kunne tenke meg å bo over lengre tid, kom jeg ikke på et eneste sted som virkelig fristet.

Men Ubud har vist seg å være et slikt sted. Kanskje flytter jeg hit for en periode i fremtiden?

Uansett – tilfeldigheter! Denne turen har virkelig blitt bygd opp av tilfeldigheter! Det gikk faktisk så langt at jeg en kveld i Ubud med min yogakompis, Robert brettet en SPÅ (en slik papirfirkantting man lagde på barneskolen) og ville at den skulle bestemme reisesjebnen min videre! Jeg hadde nemlig gått hele dagen og fundert på hvor jeg skulle reise dagen etter uten å komme til en avgjørelse. Hver gang jeg trodde jeg hadde bestemt meg snakket jeg med folk som frarådet eller anbefalte noe annet.

Denne kvelden spiste jeg middag med amerikanske Robert som i mange år har jobbet med IT i USA. Men for noen måneder siden var han lei av kontorjobben, sa opp og reiste til Asia! Han er seriøst verdens mest joviale og hyggelige fyr – og er i tillegg en veldig god historieforteller. Måten han reiser på er ganske motsatt av meg da. Han liker å reise rolig, bruke tid på å fordøye opplevelsene og skrive om dem med en gang. Jeg har imidlertid altfor mange ideer på en gang og vil få med meg så mye som mulig der jeg er.

Da vi hadde skrapt tallerkenen for mie goreng (indonesisk nuddelrett) og jeg enda ikke hadde greid å bestemme meg for hvor jeg ville reise videre, foreslo jeg at jeg kanskje burde la tifeldighetene bestemme. Og det var da Robert kom med den geniale ideen om å lage en spå. Snart var Robert fremme med notatblokken sin og rev ut et ark. Jeg brettet spåen – noe jeg ikke har gjort på maaaange år (siden barneskolen kanskje?), og Robert skrev ned fire reisemuligheter jeg dikterte:

  1. Lære å gjøre scooter og utforske Bali
  2. Utforske Gili/Lombok
  3. Bli i Ubud
  4. Utforske Java

 

hamaca-reiseblogg-tilfeldigheter

 

Jeg var supernervøs da jeg satt der for å velge tall og symbol! Papirspåen skulle faktisk bestemme reisesjebnen min den siste uka i Indonesia! Robert holdt spåen og ba meg velge et tall fra 1-4. Jeg valgte nummer tre, og Robert telte til tre. Inne i spåen kunne jeg velge mellom fire symboler; firkant, runding, trekant og diamant. Jeg tenkte leeeenge over hva jeg skulle velge. På en måte følte jeg at dette var et endelig valg – selv om det bare kom fra en barnslig papirspå. Men det var også deilig å la noe annet bestemme for meg, siden jeg er så dårlig til å ta valg. Jeg hadde brukt alt for mye energi på dette valget allerede.

Til slutt valgte jeg runding.

Og jammen ble det ikke scooterkjøring på Bali! 

Å lære meg og kjøre scooter i Asia har vært et lite mål for meg. Jeg har kjørt litt scooter på noen småøyer i Thailand, men trafikken på Bali og venstrekjøringen har gjort meg litt skeptisk. Likevel så jeg hvor mange andre turister som kjørte scooter i Ubud. Jeg måtte faktisk bare hoppe i det og gjøre det! Det nyttet ikke å fortsette dagdrømmingen om å utforske Bali fra scootersetet – da ville det ikke skje noe!

Siden Robert også var usikker på scooterkjøring, avtalte vi og møtes morgenen etter for å øvekjøre sammen. Og jeg spurte hotellet i Ubud for TREDJE gang om jeg kunne bli en natt ekstra!

Dessverre endte ikke historien med spåen like godt som vi hadde håpet. Robert og jeg møttes i en rolig gate i utkanten av Ubud og leide hver vår scooter. Men det viste seg at Robert var helt nybegynner som sjåfør av motoriserte kjøretøy, så vel som sykkel. Og scooter var derfor definitivt ikke det beste stedet å begynne. Han startet likevel veldig rolig for å få en følelse av hvordan det var. Plutselig fikk han dratt litt for hardt på gassen og skled av scooteren i fart.

Med ett var drømmene våre om øyutforskningen knust og vi hastet Robert til legevakten. Han endte heldigvis ikke opp med noe alvorlig benbrudd, men han fikk et stort skrubbsår på leggen, et mindre på albuen og en enda større vegring for å sette seg på et motorisert kjøretøy igjen. Veldig synd at det skulle ende slik. Heldigvis er Robert en positiv person, og begynte med en gang å tenke på hvordan han kunne gjøre opplevelsen til noe positivt.

 

scooter-accident-bali

 

Etter vi hadde tatt noen lange Ogai-breaths (noen avslappende yogapusteøvelser) og sjokket hadde senket seg, tok det ikke lang tid før vi spant ideer rundt hvordan han kunne gjøre erfaringen til et godt gjesteblogginnlegg. Robert er nemlig også reiseblogger og var på jakt etter et godt tema han kunne selge inn til en større blogg. Så jammen kom det ikke noe godt ut av hendelsen også!

Dette er bare en av historiene om tilfeldighetene på denne turen. Og jeg har så mange fler… Men de får komme i senere innlegg 😉 Jeg kommer til å lage en egen post om hele yogaopplegget også (som jeg også kom over ved en tilfeldighet), men jeg kjenner jeg trenger litt mer tid på å fordøye det hele! Og ikke minst for å finne ut hvordan jeg kan formidle hele opplevelsen på en best mulig måte.

Snakkes hjemme i Norge! Nå venter en 9 timers flytur til Doha og deretter en 6 timers flytur til Oslo. 

Les om opplevelsene mine i Indonesia:

 

Relaterte artikler

16 Kommentarer

    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Hehe, bra det ikke bare er meg, Elin! Jeg skal nok prøve meg på scooter igjen – jeg liker veldig godt den frihetsfølelsen man får på scooter. Hadde det ikke vært for ulykken hadde jeg nok kjørt en del mer, men det kommer vel alltids flere anledninger 😉

      Svar
  1. GeIr

    Hong Kong internasjonale flyplass ja. Et fint sted å begynne og avslutte en Asia-tur. Det du skriver om her viser vel noe av det viktigste å legge igjen: frykten for å gå glipp av ting. Det betyr bare at man har mer å reise tilbake til – Sulawesi for eksempel
    GeIr recently posted…Hong Kong uten kronisk nyttårssalgMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, helt klart, Geir! Jeg må jobbe mer med denne teite tanken om å gå glipp av ting! Jeg skal definitivt tilbake for å utforske Sulawesi da. På Lombok møtte jeg en sveitsisk fyr som hadde reist der i 2 mnd og han kunne virkelig anbefale det! Han viste meg nydelige bilder og fortalte om de gjestfrie folka. Men man trenger en god del mer tid enn det jeg hadde for å komme fra nord til sør 😉

      Svar
  2. Renates Reiser

    Kult å la tilfeldighetene råde! Det er jo slik de beste reiseopplevelsene skjer, ikke sant? Det tilfeldige som skjer på en reise er i alle fall det jeg alltid husker best 😀

    Synd at Robert skrapte seg opp (det så vondt ut!), men bra det ikke var enda verre. Kunne tenke meg å kjøre rundt på scooter på Bali jeg også, men blir litt redd for å fly over «rattet» selv :p Klarte jo å falle overende på den scootern i Slovenia! Haha, og jeg kjørte jo til og med opp til mopedlappen og hadde egen moped… :p Det talentet har tydeligvis gitt seg, haha.

    Gleder meg til å lese mer om opplevelsene dine, og ikke minst den yoga-workshopen! Hørtes fascinerende ut 🙂 God tur hjem!
    Renates Reiser recently posted…Blant ville skapninger i Daintree RainforestMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, å følge tilfeldighetene er ofte veldig spennende og artig, men det kan også slå begge veier 😉 Helt enig med det du skriver om at tilfeldigheter ofte gir de beste reiseopplevelsene altså. Hele denne turen er et godt eksempel på det!

      Oi, falt du av scooter i Slovenia ja!? Skummelt! Godt du fortsatt har lyst til å kjøre da 😉 Hvis du også skal til Lombok på Indonesiaturen vil jeg anbefale og heller starte scooterkjøringa der enn på Bali. Veiene der var mye mindre trafikkerte!

      Svar
  3. Lise-Marie Lia

    Dette var et kjempefint innlegg! Jeg synes det står stor respekt av dere som tørr å reise på tur alene og spesielt at du reiste uten en planlagt reise-plan!

    Veldig interessant å lese om erfaringene dine, og jeg gleder meg til å få lese mer om Indonesia og hvordan hele yoga-opplegget var 🙂 Spennende!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Tusen takk, Lise-Marie! Jeg følte meg stort sett veldig trygg da jeg reiste alene i Indonesia. I Ubud og en del andre steder fant jeg flere andre alenereisende også. Jeg erfarer alltid at det er mye lettere å prate med ukjente på reise i utlandet enn hjemme i Norge 😉

      Svar
  4. Sheena Rasmussen

    Godt at du fandt dig så godt tilrette i Ubud – selvom du ikke nåede rundt til alle hjørner og kanter af Indonesien, så har du jo nydt din tid, der hvor du følte dig tilpas. Nogle gange er det bare bedre at følge sit hjerte fremfor at følge sin plan – en afkrydset liste er jo ikke ensbetydende med at det har været sjovt og spændende 😉 Glæder mig så evigt meget til at høre om dine yoga-kurser. Det må jeg simpelthen prøve næste gang – hvis Ubud da kan holde på mig!

    Håber du er kommet godt tilbage til Norge og så håber jeg at Robert er kommet oven på sin motorcykel-oplevelse.

    KH
    Sheena Rasmussen recently posted…The Instagram CommunityMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, helt enig! Det gjelder å følge hjerte og legge fra seg tankene om at man må reise alle andre steder hele tiden. Nå er jeg vel tilbake i Norge, men må si jeg allerede savner Indonesia – et nydelig, varmt og grønt land!! Ta deg turen til Ubud – jeg tror du vil like deg der!

      Roberts bein er heldigvis på bedringens vei. Vi var litt redd for infeksjon i starten siden såret vår såpass åpent, men vi var innom apoteket og fikk kjøpt renseutstyr han kunne bruke daglig =)

      Svar
      • Sheena Rasmussen

        Indonesien er simplethen så skønt, det kan jeg kun give dig ret i!!! Jeg har faktisk været i Ubud en håndfuld gang og er aldrig rigtig faldet for stedet. Som du selv beskriver så er Ubud alligevel ret kaotisk og meget turistet. Meen måske sådan en yoga-retreat kan få mig til at ændre mening. Det må fremtiden vise.

        Har du egentlig et link til Roberts blog? Kunne være meget sjovt at se hans historier 🙂

        KH
        Sheena Rasmussen recently posted…The Instagram CommunityMy Profile

  5. coffee in a cup

    hei ingeborg!

    og velkommen hjem 🙂

    dette innlegget likte jeg godt, p.g.a. flere ting, men mest av alt bet jeg meg merke i «den har gitt meg avslappning, ny lærdom om yoga og fokus på meg selv til en forandring (ofte er det fotograferingen som kommer først..)». det høres virkelig ut som om du har vært på ferie og ikke bare «jaget» rundt med kamera i hånda og det må være innmari deilig!

    håper på å få til en avslappande tur snart jeg også, selv om den trolig ikke kommer til å bli like langt unna 🙂

    vi sees snart!
    coffee in a cup recently posted…film friday: wildMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Takk, Henriette!

      Hehe, ja. Tror jammen du har rett! Dette har faktisk vært en tur som har lignet mer på en ferie! Og det har vært veldig deilig! Jeg er altfor dårlig til å gi meg selv fri når jeg er på tur.. så det må jeg bli flinkere til! Det var nok yoga-workshopen som satt meg i skikkelig avslappingsmodus =)

      Svar
  6. Pauline

    Måten du forteller om Ubud minner meg om min Koh-Tao følelse. Hvor jeg var selv innom resepsjonen flere ganger og forlengte oppholdet mitt på øyen.Er ikke det deilig når man bare finner en slik plass og man kjenner roen? Er ikke det merklig, hvor rart man kan føle seg så hjemme så langt borte?

    Skikkelig trist med Robert og hans fot, men bra det ikkje var verre. Husket selv når vi kjørt Scoter i Sri Lanka, hvor skummelt det var i begynnelsen og at vi hele tiden minnt hverandre på å holde venstre. Veldig betryggendes. Du må prøve igjen!!! Scoter er fantatisk gøy måte å se mer på!!

    Gleder meg til å høre mer om yoga opplevelsene.
    Pauline recently posted…Top 10 Places to Eat in PalermoMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Koh Tao er også helt nydelig, ja! Mmm! Husker lykkefølelsen av å komme dit etter å ha oppholdt meg i Bangkok en stund. Herlig!

      Skal helt klart kjøre scooter igjen! Liker veldig godt frihetsfølelsen av å sitte så åpent =)

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge