IMG_0910

IMG_0868

Etter fire flyturer, kunne jeg sliten, men oppspilt, endelig sette mine føtter innenfor Keralas grenser. Min venninne, Ingrid, stod klar med en taxi på Calicut flyplass, så det var bare å hoppe inn og la neste Indiaeventyr begynne!

Herrelighet, så rart det var å plutselig være tilbake til alle de intense lydene, fargene, luktene, varmen og fuktigheten. Kontrasten til Norge er så enorm, at sansene trenger flere dager på å omstille seg til indisk nivå. Selv om jeg var veldig sliten etter reisa, kjente jeg en strøm av ny energi komme fra alle mine gamle minner fra turen til Pondicherry. Men denne gangen er formålet med turen et helt annet enn studier. Nå er det på tide å prøve ut livet som freelance reisefotograf!

Ingrid hadde allerede funnet seg til rette på et jenteinternat hun bodde på under et tidligere opphold. Under forrige besøk gjorde hun nemlig feltarbeid til en oppgave på første året på Utviklingsstudier. Denne gangen er hun imidlertid tilbake for å gjøre undersøkelser til masteroppgaven i Internasjonale Studier. Siden hun var den eneste i klassen som planla å reise til India, slang jeg meg like godt med for å holde henne med selskap. Å reise i India er nemlig ikke bare bare for ei ensom jente, så det er godt å være to!

N23A4615

Rommet på internatet lignet veldig på rommet vi hadde blitt tildelt i Pondicherry, med flislagt gulv, en stor treseng med hard madrass og fargerikt laken, speil som ikke var vasket på en stund, et enkelt bad og noen edderkopper i hjørnene – med andre ord, helt grei standard. Det eneste kjipe var at det ikke fantes varmtvann i dusjen, men sånt får man tåle – spesielt når det er 30 grader ute.

Etter å ha lempet inn begge sekkene på rommet, og fått skiftet fra olabukse til noe litt mer indisk, kjørte vi avgårde i rickshaw til byens kjøpesenter. Jeg fikk en befriende, deilig følelse, der vi sjanglet mellom mopeder og bråkete busser, og så fargerike kvinner og travle selgere fly forbi. Hva er det som gir meg denne befriende følelsen her i India egentlig? Og hvorfor er den så vanskelig å finne i Norge? Det er ikke lett å gi noe godt svar. Men kanskje vil jeg finne det ut i løpet av denne turen?

IMG_0944

På kjøpesenteret, Focus Mall, fikk vi ordnet oss både middag (vi startet rolig med veg noodles) og noen nye fargerike, lange indiaplagg. I Calicut er det generelt veldig få andre vestlige turister, så det er greit å prøve og følge kleskoden, for å blende inn best mulig blant de 30 000 innbyggerne.

Etter kun to timer søvn på flyet natta før, var det deilig å kunne ha hodet på puta i 11 timer, før vi stod opp i 7-tiden morgenen etter. Planen var nemlig å bli med de 20 indiske jentene som bodde i overetasjen til organisasjonen, CREST. Centre for Research and Education for Social Transformation hjelper unge indere født i Keralas lavkaster eller stammer med å få seg jobb etter studiene. Det var denne organisasjonen Ingrid fulgte under forrige opphold. Vi ville derfor ta oss en tur dit for å prate med noen av lærerne og være med på et par forelesninger.

IMG_0929

Bussen til skolen skranglet avgårde, idet vi så vidt hadde kommet oss opp trappene. Setene var fulle, så vi holdt oss fast i så godt vi kunne. Med unntak av døråpner-gutten og sjåføren, stod alle damene foran, mens mennene stod bak. Denne ordningen gjorde bussturen litt hyggeligere om bussen skulle bli full, og alle stå klemt inntil hverandre. Til betalingsmannen ga vi hele 6 rupi hver, altså drøye 60 øre for en 15 minutters busstur! Kan ikke klage på det!

N23A4453

Vel fremme på skolen ble vi med på noen artige aktiviteter i bakgården før forelesningene startet. Lærerne legger vekt på at elevene skal bli trygge på hverandre, slik at det blir god kommunikasjon under oppholdet på CREST. Derfor er det viktig med ringleker og samarbeid mellom elevene. I timene lærer de blant annet entreprenørskap, selvutvikling, engelsk, kommunikasjon og teknologi, slik at de blir bedre rustet for jobbsøkingen. Elevene har skole helt til 18-tiden seks dager i uken, med kun søndager er fri. En litt annen skoledag enn det vi er vant til!

N23A4542

N23A4534

Det var interessant å få et innblikk i hverdagen til indere i samme aldersgruppe som oss. Vi fikk også vært litt sammen med jentene på kveldstid. En kveld var strømmen borte, så da satt vi ute på verandaen i stummende mørke og sang sanger for hverandre. Ingrid og jeg sang «Ja, vi elsker», «En stjerne skinner i natt» og «Bjelleklang», og de indiske jentene sang vakre indiske melodier, mens vi så ildfluene blinke til oss under de svaiende kokospalmene. Slike stunder glemmer man ikke så lett!

IMG_0966

I går reiste vi videre opp til Wayanad, som er en grønn høyde i innlandet av Kerala. Planen er å oppholde oss i dette området i noen uker for å undersøke på hver våre måter. Har endelig funnet et trådløst internett jeg kan koble Macen min på også, så flere innlegg vil komme etter hvert. Mellom innleggene på bloggen, kan du følge turen på Hamacas Instagramside =)

 

Relaterte artikler

5 Kommentarer

  1. Liv

    Å, som jeg har gledet meg til innlegg fra India! Høres veldig spennende ut, gleder meg til mer 🙂

    Svar
  2. Bobleliv

    Spennende!! Du er tøff som kaster deg med på slike ting, blir interessant å følge med 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Hehe, ja, er veldig spennende! Synes det er mer og mer interessant å sette meg mer inn i stedene jeg drar til, og ikke minst få litt bedre kontakt med lokalbefolkningen =)

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge