Kontrasten mellom Oslo og Damak er enorm! Men den hjalp meg virkelig å sette hverdagslivet hjemme i Norge i perspektiv. Jeg håper dette innlegget kan gi deg litt av samme følelsen som jeg fikk! 

Etter 15 timers flytur, et døgn i Kathmandu og 14 timers humpete busstur ankom jeg Damak akkurat i grålysningen. Før jeg dro hadde jeg googlet Damak og funnet ut at byen huset 75.000 mennesker, noe jeg anslo som en greit stor by i norsk sammenheng. En by i denne størreslen må det jo både ha kjøpesentere, taxier og uteliv, tenkte jeg.

 

2014-04-04_0001

 

kathmandu-to-damakMen idet jeg klatret stiv og støl ut av bussen, så jeg kun én laaaang støvete hovedvei, og masse to-treetasjers bolighus i mur malt i alle regnbuens fager. Det hele føltes absurd! For bare to døgn siden satt jeg trygt og godt i min egen stue i Oslo – nå befant jeg meg langt utti gokk i Nepal og hadde ingen anelse om hvor jeg skulle!

Kom jeg til å finne Ritika i denne labyrinten av det som for meg så ut som identiske murhus? Før jeg gikk av bussen hadde hun sendt melding med instrukser:

Its about 15 mins in a rickshaw.. just yell pathibhara fm, 50 rupees.

Jeg kikket meg rundt for å finne en av de velkjente trehjulede motoriserte rickshawene jeg var vant til å kjøre i India, men nei. Her fantes bare busser og menn med sykler. Jeg fikk tak i bagasjen min og trakk meg litt unna resten av folkemengden.

– You want rickshaw, mame?

Forundret snudde jeg meg rundt og fikk øye på en spinkel fyr med slitte klær. Han så spørrende på meg, mens han pekte på en sykkel med en liten kjerre bak der det akkurat var plass til meg og sekken min. Aaah, så det er det som er rickshaw her i landet!?

Snart var vi på vei gjennom rekkene av murhus og folk med nysgjerrige blikk. Sykkelmannen tråkket på med sine tynne muskuløse legger. Jeg måtte le litt for meg selv der jeg satt. Hvor hadde jeg havnet!? Dette føltes som et heeelt annen univers, i en heeelt annen tid enn den virkeligheten jeg hadde reist fra i Norge! Men kontrasten skulle vise seg å bli enda større…

Så stoppet rickshawen i et random kryss. Det var tydeligvis her jeg skulle av, men Ritika var ikke å se. Heldigvis var hun ikke langt unna. Etter å ha bedt sjåføren om å prate noen ord med Ritika i telefonen, dukket hun plutselig opp rundt en sving. For en lettelse! Og så kjempekoselig det var å møte min gamle romvenninne fra studiene i India igjen etter nesten to år!

 

HJEMME

Snart stod vi utenfor et tre etasjers grønt murhus. Ritika og fire andre jenter holdt til i hvert sitt rom i tredje etasje, med felles oppholdsrom og kjøkken. Jeg ble tatt imot med åpne armer av alle sammen og ble skjemt bort som bare det! Etter mye insistering fikk jeg etter hvert lov til å vaske noen kopper og kar, men ikke stort mer enn det!

Et vanlig bolighus i Nepal har ofte en eller flere verandaer. Likevel ser man stort sett aldri nepalere sitte ute og nyte et måltid eller sole seg for den saks skyld. Utearealet brukes heller til å oppbevare et stort antall potteplanter, eller for å vaske og tørke tøy.

Men som den solhungrige nordmann jeg er, spurte jeg Ritika om vi kunne ha vår første frokost ute på verandaen likevel. Og som den utradisjonelle nepaler Ritika er, gikk hun så klart med på det! Å sitte ute på verandaen i Nepal er en opplevelse i seg selv. Vi hadde god utsikt til naboene. Flere av dagene etter at Ritika dro på jobb ble jeg sittende og spionere litt på hva folk drev med.

Det knallblåfargete fireetasjes huset rett over gata var spesielt morsomt å følge med på. På toppen stod far i huset og nøt morgenkaffen mens han speidet utover byen. På verandaen i tredje etasje stod mor og vannet potteplanter. I andre etasje satt søster og børstet håret, og på bakkenivå stod sønnen i huset og pirret bikkja. Men for all del, ikke konkluder med at disse menneskene er usosiale – nepalere er absolutt ikke det!

På den smale grusveien nedenfor var det også fullt av liv tidlig om morgenen. De fleste på beina eller sykkel på vei til jobb og skole, men noen var også ute for å ta med kua si på en luftetur. Noe av det morsomste jeg så var likevel motorsykkel-melkemannen, som kom kjørende med to svære spann melk på siden. Han stoppet ved husstandene som hadde bestilt melk, øste opp noen desiliter og kjørte videre.

 

2014-03-31_0014

Over ser dere rommet til Ritika, innredet med seng, sminkebord og «klesskap». På bildet ser det kanskje ut som senga har en deilig, myk madrass. Men i virkeligheten var det kun en seng laget av treplanker tett i tett i bunden, og en 3 cm tynn «madrass» oppå. Jeg var veldig takknemlig for at Ritika ville dele senga si med meg, men det var kanskje ikke kroppen min. Jeg ligger ofte på siden når jeg sover, men dette ble et problem siden både armen og låret sovnet mot det harde underlaget. Det ble en del snuing i løpet av natta kan du si!

 

Klesvask for hånd

Har du prøvd å vaske klær for hånd? Om du har det, har du sikkert også opplevd å sette utrolig pris på vaskemaskinen din etterpå! Det gjorde hvert fall jeg!

Ute på veranda nummer to var vaskeplassen. Med tre forskjellige bøtter og en vannkran lærte jentene meg hvordan nepalere vasker klærne for hånd. Jeg følte meg som en komplett idiot da jeg fortalte at jeg kun hadde prøvd dette en gang før – i Afrika for seks år siden. Tenk så bortskjemte vi er som bare kan hive klærne inn i en maskin og la den gjøre all vaskinga for oss? Og til og med DET klager vi over er stess å gjøre..

Etter å ha latt klærne ligge i såpe en stund var det klart for å begynne skrubbingen. Jeg merket fort hvor tungt det var for ryggen å sitte så fremoverbøyd over lengre tid. Og ikke minst jobben med å vri vannet ut av klærne etter jeg var ferdig. Klesvasken tok ca en time til sammen – tiden vi omtrent bruker på et kort vaskeprogram på vaskemaskinen i Norge.

 

2014-03-31_0012

 

Livet uten strøm

Noe av det jeg ble mest overrasket over i Nepal var faktisk fraværet av strøm! I Damak fantes det stort sett ikke strøm i kontaktene helt fra 6 om morgenen til 22 om kvelden. Etter klokken 6 om kvelden lå derfor byen i stummende mørke uten et eneste gatelys. Kun et par lommelykter var å se her og der.

Hjemme i huset var jentene helt klart vant til og ferdes i mørket. Ritika både dusjet og gikk på do uten noe form for lys. For meg var fraværet av strøm imidlertid veldig uvant. Jeg kan ikke huske at vi har hatt et eneste strømbrudd i Oslo mens jeg har bodd der. Vi tar jo derfor strømmen helt for gitt! Om jeg skulle sitte å jobbe med bildebehandling på Macen i Nepal, måtte jeg imidlertid passe på å være kjapp og bruke lite skjermlys, ellers ble det ikke strøm til dagbokskriving.. Lommelykt måtte alltid tas med rundt i huset, og kamerabatterier og mobilen måtte lades om natta.

Vi så en demonstrasjon mot strømmangelen da vi var i nabobyen, Dharan. Her kunne folk skrive navnet sitt på et hvitt banner. Men Ritika fortalte snart at altfor mange bare godtok strømkuttene uten å stå opp mot myndighetene. Strømproblemet kommer blant annet av for lite strømeksport fra India og for lite vann i reservoarene.

 

2014-03-31_0022

 

Nepalsk matlaging

Kjøkkenet i huset lignet de jeg har sett i India; gasskomfyr, fargede fliser på veggen, ståltallerkner og en liten grønn svamp til å vaske opp med. Men her fantes ingen kjøleskap, microbølgeovn eller andre elektriske apparater. Det var jo ingen vits uten strøm! Grønnsaker og andre varer ble stort sett kjøpt inn en gang om dagen slik at det skulle være ferskt.

I Nepal spises det mye ris! Ritika ble imidlertid veldig overrasket da jeg sa vi aldri brukte trykkokere i Norge. De var visst helt geniale for å vite når risen var ferdig, mente hun! I tillegg til ris består mye av den nepalske maten av currysauser laget av mye grønnsaker og krydder. Herlig!

En kveld laget fire av oss jentene en rett de kalte rice pudding, noe som viste seg å være nesten akkurat lik norsk risgrøt. Utrolig deilig! Men nepalerne hadde i tillegg et par ekstra ingredienser i grøten; hakkede cashewnøtter og rosiner. Sukker og kanel ble også tilsatt grøten mens den kokte, ikke etterpå i asjetten. Måltidene ble stort sett fortært sittende på et teppe på gulvet i oppholdsrommet. Folk flest i Damak spiser med hendene. Det var kun en eneste gaffel og oppdrive på kjøkkenet hos Ritika!

 

2014-03-31_0021

2014-03-31_0013

 

For oss nordmenn kan denne livsstilen virke veldig primitiv. Men jeg vil også gjerne påpeke at jeg spurte Ritika før jeg dro om det var noe de trengte til leiligheten som en takkegave. Men nei, hun kunne ikke komme på en eneste ting. De hadde alt de trengte, sa hun! Men litt godteri kunne falle i smak hos jentene..

Jeg hadde ikke inntrykk av at hun sa det bare for å være høflig heller. Nepalere flest virker veldig lite materialistiske. Hva man har er godt nok bare det fungerer! Jeg ønsker virkelig vi kunne gå litt mer tilbake til den tankegangen i Norge også. Nå må liksom alt være nytt og alt pusses opp etter bare noen år. Og tenk så mye elektronikk vi har! Trenger vi virkelig både eggkoker, stavmikser, blender, microbølgeovn, kjøkkenmaskin, toastjern og kaffetrakter på kjøkkenet?

 

UTE

Mens Ritika var på jobb, spaserte jeg litt rundt i byen. Damak bestod stort sett av identiske gater med tre-fireetasjers murhus. Jeg hadde etter hvert memorert veien fra busstoppet til Ritikas hus, men bortsett fra det gikk jeg stort sett etter himmelretningene. Mellom husene lå små åkerlapper hvor blomkål, kål eller andre grønnsaker ble dyrket. Her og der stod også store høystakker til mat for kuene og geitene som gresset rundt i veikanten.

Som du sikkert har skjønt er Damak absolutt ikke noen turistby. Under mitt åtte dager lange opphold så jeg kun to andre vestlige damer. Og det var utenfor FNs kontorer i byen. Det hendte derfor stadig vekk at nysgjerrige folk kom bort til meg og spurte om hvem jeg var og hva jeg gjorde der. Men folk var alltid utrolig vennlige og smilende. Flere ganger da jeg stod og fotograferte folk, stoppet det faktisk andre som også ville at jeg skulle ta bilde av dem.

 

damak-nepal-houses
2014-03-31_0017

 

Dra ut

Red Mug var byens hippeste sted. Baren serverte øl, en lite crispy pizza og deilig nepalsk mat til rundt 22-23 om kvelden. Etter dette var det leggetid! En kveld ba Ritika med to kompiser til Red Mug, og etter et par øl planla vi en liten utflukt kvelden etter på guttenes motorsykler.

Planen var å ta med take-away pizza til en elv i nærheten. Etter å ha kjørt nærmere 45 minutter på motorsykkel skjønte jeg imidlertid ikke hvordan vi skulle greie å se noen av delene. Det var bekmørkt! Null og niks gatelys! Til slutt fant vi frem til elva, men den eneste opplevelsen vi hadde av den var lyden. Med lys fra lommelykt på mobilen greide vi i det minste å se pizzaen og rødvinen da.

På veien tilbake på motorsykkelen vinket trafikkpolitiet oss inn til siden. Men Jay, som jeg satt på med, valgte heller å bare rase forbi hele gjengen med politi. For som han sa – «de gidder aldri å følge etter oss uansett». Det var da jeg fant ut at det heller ikke finnes fartsgrenser eller fartskontroller i Nepal…

 

2014-03-31_0016

2014-03-31_0018

 

Ludo på gata

Noe av det jeg synes var ekstra artig ved Nepal var folk som satt og spilte brettspill på gata. Så da jeg ble utfordret i Ludo av en guttegjeng i Damak, var jeg ikke vond å be. Helt siden jeg var liten har jeg digget brettspill, så nå var det på tide å vise frem Ludo-skillsa. Vi spilte om hele 50 rupees, ca 3 kroner!

Ingen av dem pratet mye engelsk, men jeg skjønte etter hvert spillereglene som var litt annerledes enn hva jeg var vant til. Stjerner på spillebrettet betydde fristed, og om man slo seks på terningen tre ganger på rad mistet man en spiller. Det var helt tydelig at disse gutta hadde spilt mye før! Her var det ingen telling fra felt til felt. Med en gang guttene hadde slått, visste de nøyaktig hvor brikken skulle stå. Jeg var imidlertid litt ute av trening med tellingen, men fikk kjapt hjelp av noen av tilskuerne som hadde samlet seg rundt.

Ludoskillsa (flaksen) mine viste seg etter hvert å være på topp. Jeg slo faktisk hele gjengen! Premien på 3 kroner sa jeg imidlertid de kunne beholde..

I det jeg skulle gå stusset jeg litt på hvorfor en haug med unge gutter satt og spilte ludo midt på dagen i skoletiden. Hvorfor var de ikke på skolen? Guttene trakk på skuldrene, så på hverandre og lo litt unnvikende. Her var det visst no skulking på gang ja!

 

ludo-playing-nepal-street

rickshaw-driver-nepal

Jeg vet dette innlegget ble i overkant langt, men ved å skrive om mine småopplevelser fra Damak, håper jeg det kan gi et større bilde på hvordan hverdagslivet i Nepal er og hvilke utfordringer landet står ovenfor =)

 

Relaterte artikler

14 Kommentarer

  1. Mathilde

    Utrolig givende, spennende og interessant å lese om opplevelsene dine fra Nepal. Definitivt et land jeg vil besøke, spesielt etter å ha lest dette innlegget! 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Så bra, Mathilde! Tok sin tid å skrive ferdig innlegget – godt å få det ut og få positiv respons! Nepal anbefales absolutt =)

      Svar
  2. Astridhjerte

    Innlegget kunne gjerne vert lengre for min del! Veldig interessant å lese om dine opplevelser fra Nepal. Kjenner at ønsket om å reise dit bare blir sterkere og sterkere:)

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Godt å høre at du synes innlegget er interessant da =) Når jeg sitter og skriver sånne lange innlegg, tenker jeg noen ganger på om folk faktisk gidder å lese igjennom hele teksten. Og da setter jeg ekstra pris på tilbakemeldinger i ettertid!

      Det kommer flere innlegg fra andre steder i Nepal om ikke så lenge! 😉

      Svar
  3. Mstraveltipsy

    For en fantastisk opplevelse, så gøy å ha en venninne på et helt ukjent sted for turister hvor du kan se den nepalesiske hverdagen helt. Det er sånne opplevelser som setter livet vårt i Norge litt mer i perspektiv, som du sier, alle tingene vi tar for gitt. Jeg er enig i det du sier at vi i Norge burde lære oss å sette litt mer pris på hva vi faktisk har, strøm, vaskemaskin, vann i springen, ja vi er så utrolig heldige og vi klarer ikke å innse det alltid. Man har så godt av å komme seg ut i verden og oppleve slike hverdager som du gjøre her.

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, man opplever et land på en helt annen måte når man får være sammen med de lokale! =) Det var en utrolig artig opplevelse å få bo sammen med Ritika!

      Svar
  4. Lise-Marie Lia

    Ja tenk alt vi Nordmenn har, og FORTSATT klager vi på alt mulig! Alle her i landet hadde hatt godt av en tur til en slik by, og få oppleve at vi faktisk kan klare oss uten vaffeljern, toastjern, muffinsbaker, eggkoker, popcornmaskin, vaskemaskin, oppvaskmaskin, kaffemaskin, kjøleskap. De fleste av oss hadde jo falt om på flekken, om vi måtte leve sånn over en lang periode.

    Dette var en fantastisk interessant tekst å lese, og jeg er veldig glad for at den hadde den lengden! Det er utrolig spennende å lese om hvordan mennesker lever rundt om i verden, spesielt der det ikke er eller har vært så mange turister. Snakk om å oppleve den Nepalske kulturen! Du er i tillegg veldig flink å skrive, så at den var for lang – det merket jeg i alle fall ikke 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Takk for god tilbakemelding, Lise-Marie!! Godt at ikke innlegget føltes for langt da 😉 Jeg fikk hvert fall delt opp innlegget i litt mindre deler slik at det ikke ble så mye tekst på en gang..

      Vi har helt klart mye å lære om forbruk fra mennesker i Nepal ja!

      Svar
  5. ReiseLiv

    Utrolig interessant lesning! Tror alle har godt av å bli klar over hvordan mennesker lever på andre kanter av verden. Ved å skrive et sånt langt, detaljert innlegg har du hvertfall gjort det lettere å forstå for dem som ikke har mulighet/gidder/tør å reise til slike steder selv. Og så er det kjempegøy for alle oss som også liker å reise og lese slike innlegg 🙂 Eventyrlysten danser!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Hehe, det var det jeg håpte på, Liv! At innlegget både kunne være interessant for de som reiser mye og de som reiser lite. Det er så viktig at vi alle utvider horisonten vår – er interessert, lærer om nye kulturer og reflekterer over våre egne liv. Ellers blir vi alle stuck i en Norge-boble med bagatellproblemer som egentlig ikke betyr noe i det store og hele!

      Svar
  6. GlobetrotterElisa

    Lengden på innlegget slo meg ikke før du nevnte det… Nepal er så høyt på ønskelisten min, at jeg ble helt dratt med inn i beskrivelsen! Veldig bra skrevet, og igjen… utrolig bra bilder!

    Nepal forblir ihvertfall på ønskelisten min, om ikke ennå høyere opp nå!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Yey, så bra innlegget inspirerte deg, Elisabeth! Tror du hadde digget Nepal altså! 😉

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge