Hvordan komme gjennom internettsensuren i Kina? Hvordan oversette kinesiske menyer? Hvilken gratis kart-app lar deg slippe dyr dataroaming? Og er det verdt å kjøpe SIM-kort i Kina? Her er svarene! 

Kina kan på grunn av språkproblemene virke utfordrende å reise i, men med de riktige hjelpemidlene blir det mye enklere med en gang! Nå vil jeg gjerne fortelle om min erfaring med fem teknologiske hjelpemidler vi brukte på reisen i Kina; VPN, tre offline apper og kinesisk SIM-kort.

 

VPN – smutthullet i internettsensuren

På grunn av den strenge sensuren på internett i Kina er både Google, Facebook, Twitter, YouTube og mange andre kjente nettsider blokkert. Jeg var litt bekymret for akkurat dette før jeg dro, siden jeg ikke visste for sikkert at vi ville finne et smutthull. Men heldigvis fant vi løsningen ved hjelp av VPN (virtual private network). En VPN-tjeneste lar deg late som du er på internett fra et annet land enn du egentlig er, og kan både brukes av sikkerhetsmessige grunner og for å slippe unna sensur.

Det finnes en god del forskjellige VPN-tjenester å bruke. Siden Thomas hadde erfaringer med Astrill brukte vi den, og det viste seg å fungere veldig bra. Med Astrill måtte jeg imidlertid betale for minimum tre måneder, noe som var litt kjipt siden jeg kun ville trenge den i en måned. Prisen var 30 USD for tre måneder, og da fungerte den både på laptop, tablet og mobil (bare ikke samtidig).

Jeg kan forklare kort hvordan jeg skaffet meg VPN. Først laget jeg en brukerkonto hos Astrill og valgte hvilken pakke jeg vil betale for. Deretter installerte jeg et lite program på PC’en og en Astrill-app på mobilen. Når jeg åpnet appen og programmet kom et innloggingsvindu der jeg skrev inn mailen jeg hadde brukt til registrering, og passordet.

 

kjekke-hjelpemidler-kina

Deretter kom et lite vindu med en stor on/off-knapp, samt en nedtrekksmeny der man velger landet man vil surfe fra. Når land er valgt er det bare å trykke der det står OFF, og vente til det står ON. Hvis det ikke kommer opp en feilmelding betyr det at man er koblet til. Det kan imidlertid være litt opp og ned hvilke av landene og stedene som fungerer der man er, men som oftest fungerte de som var kalt «USA – China Optimized» bra i Kina. Det kan også være greit å vite at Astrills logo vises oppe i toppen av skjermen når den er på.

VPN er en fullt lovlig tjeneste å bruke, men kinesiske myndigheter har ikke vært så glade for at kinesere har et smutthullet i internettsensuren deres og prøvde blant annet å blokkere Astrill i starten av 2015. Men det ser ikke ut til at det har hjulpet. Astrill fungerte fint for oss!

 

 

Tre hendige offline apper du bør laste ned til Kinareisen

MAPS.ME

Visste du at det gikk an å ha detaljerte kart over alle land i lomma til en hver tid uten bruk av internett? Nei? Det er fullt mulig! Maps.me er en offline kart-tjeneste som ligner på Google Maps, bare at den lar deg laste ned kart for hvert enkelt land og bruke helt gratis.

Når jeg hadde lastet ned Kina-kartet var det bare å manøvrere rundt i hele landet både i stor eller liten skala. Med GPS’en kan man også hele tiden se hvor man befinner seg. Det finnes en søkefunksjon i appen. Den er kanskje ikke er like sterk som Google sin, men den fungerer helt greit. På Maps.me er det også mulig å lagre steder og drive med ruteplanlegging mellom destinasjonene. Vi synes blant annet Maps.me var veldig hendig da vi var på transportmidler i Kina og ikke visste hvor langt det var igjen, eller om vi var på vei i riktig retning.

maps.me-kart-reise-app

TURDUS

Jeg har i flere år brukt Wikitravel (reisendes Wikipedia med reiseinfo om nesten alle steder i verden) når jeg skal gjøre research til en reise. Men jeg fant ikke ut før ganske nylig at jeg kunne laste ned en app som heter Turdus og få alt offline også.

Turdus gir oss mulighet til å lese om et nytt reisemål hvor som helst – når som helst, selv om vi ikke har internett! Det er blant annet genialt når man sitter på tog/buss til et nytt reisemål og vil lese seg litt opp før man ankommer. Informasjonen jeg fant om stedene i Kina var imidlertid ikke alltid helt fersk, men tekstene hjalp meg ofte med å finne avstander med transport, hovedattraksjonene, historie, priser og tips om hoteller og spisesteder.

Turdus-hendig-reiseapp

 

WAYGO

Uten denne hendige appen hadde vi sjelden visst hva vi spiste i Kina! WayGo er en kinesisk oversettelsesapp som kan brukes offline – noe ikke Google Translate kan foreløpig. Den fungerer bra på menyer og enkeltsymboler, men er imidlertid ikke like bra på lengre tekster. Med WayGo har man 10 gratis oversettelser om dagen – utover dette må man betale.

Man bruker appen enkelt ved å holde mobilen over en tekst, slik at den er innenfor en liten rute. Oversettelsen vil så komme nedenfor. WayGo fungerte som oftest fint, men noen ganger kom også oversettelser vi slet med å forstå, eller melding om at den ikke greide å oversette i det hele tatt. Likevel var det definitivt mye bedre å ha WayGo enn å ikke ha noe mulighet for oversettelse.

Waygo-kinesisk-oversetter-app

 

Kinesisk SIM-kort – er det verdt å skaffe?

I mange land i Asia har jeg skaffet meg SIM-kort for å kunne bruke datatrafikk og ringe lokalt. Etter å ha gjort litt research på nettet ville jeg også prøve på dette i Kina. Vi fant ut at China Unicom passet våre utenlandske mobiler og at de også hadde best 4G-nett. En av de første dagene i Kina fant vi derfor en China Unicom-butikk, og sjekket ut abonnementspakkene. Vi bestemte oss for pakken med 300 ringeminutter og 800MB datatrafikk, som til sammen kostet 225 yuan (ca 300 kr) for SIM-kort og etablering. For å få kinesisk SIM-kort krevdes blant annet kopi av pass og utfylling av et skjema.

 

kinesisk-sim-kort

Siden vi befant oss i en by brukte vi ikke SIM-kortet mye de første dagene. Wi-fi er gratis å koble seg til på de aller fleste restauranter, caféer og hoteller i Kina, og det var derfor ikke nødvendig å bruke roaming. I neste by fungerte imidlertid ikke datatrafikken lengre, selv om vi hadde blitt fortalt at det skulle fungere i hele Kina. Senere fikk vi vite at det ble trukket penger for abonnementet en viss dag i måneden og at kortet nå var tomt for penger. For å bruke det igjen måtte vi fylle på et par yuan.

På grunn av språkproblemer og et merkelig abonnementsystem var det altså mer stress enn artig å bruke et kinesisk SIM-kort. Etter å ha reist i Kina i over tre uker synes jeg heller ikke det var nødvendig å skaffe et. Å ringe til noen uten å kunne kinesisk er helt bortkastet, og som nevnt finnes det wi-fi nesten overalt i Kina. Jeg ville derfor ikke tatt meg bryet med å kjøpe SIM-kort i Kina med mindre du kan kinesisk og skal ringe mye i landet, skal langt utenfor allfarvei eller skal bo der over lengre tid.

Les flere innlegg fra Kina

 

Relaterte artikler

5 Kommentarer

  1. Kjersti

    Maps.me bruker jeg også, selv om jeg aller helst bruker vanlig håndholdt GPS. Maps.me er veldig god å ha til bilkjøring, siden den kan brukes akkurat på samme måte som en bil-GPS.

    Ting endrer seg tydeligvis ganske raskt i Kina. Da jeg var der i fjor kom jeg inn på Gmail uten bruk av VPN.

    Skulle ønske jeg hadde visst om Waygo tidligere. Ser utrolig nyttig ut! 🙂
    Kjersti recently posted…Mer safari i EtoshaMy Profile

    Svar
  2. Maria's Adventure

    Gode tips! Når jeg bodde i Shanghai hadde vi ikke så mange apper til hjelp – nå har man jo rene verktøykassa! Husker at vi ringte et nummer, sa det vi ønsket på engelsk, så gav vi telefonen til den vi prøvde å kommunisere med og personen i andre enden oversatte det vi sa. Snedige greier, men det hjalp oss mye selv om det var litt tungvint 😀
    Maria’s Adventure recently posted…Eat & Sleep in MarrakechMy Profile

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge