Etter ni timer på buss fra Pondicherry var vi kommet til Coimbatore, og kunne endelig skimte konturene av de over 2000-meter høye fjellene som vi nå var ved foten av.

Ikke lenge igjen, tenkte vi, og satt oss fornøyd på lokalbussen som skulle ta oss siste etappen opp til fjellbyen, Ooty. Men vi hadde liten anelse om hva vi hadde begitt oss ut på…

Veien var merkbart dårligere og smalere idet vi begynte på stigningen. Bussen skranglet, og hadde ikke et fnugg av fjæring. Sakte men sikkert forandret terrenget utenfor vinduet seg fra palmer til nåle- og løvtrær. Skrentene ned mot veien ble bare brattere og brattere. Likevel var det et vilt kaos av forbikjøringer i det som etter hvert lignet hårnålsvingene i Trollstigen, bare ganget med ti!

Plutselig ble det fullt stopp, og det skyldtes gjerne to møtende busser eller lastebiler som med nød og neppe fikk lurt seg forbi hverandre. Mengden av biler lurte også til seg sultne aper som satt langs veikanten og ventet på matrester. Aper var tydeligvis ikke det eneste dyret rundt her heller. Et skilt veikanten at det var viktig å vise elefantene forkjørsrett! Skulle gjerne sett det i praksis!

Etter 3,5 time til var vi endelig fremme, og fant fort ut at vi ikke var de eneste som søkte tilflukt i Sør-Indias svaleste lunge i Nilgirifjellene denne helgen. Avisa fortalte oss at dette var den travleste helga hittil i år, og det forklarte fort problemene våre med å finne bosted. Hotellet vi hadde booket viste seg å ikke ha rom til oss likevel. Vi endte derfor opp på et erkeindisk familiehotell med shabbye rom. Ikke den beste starten på en romantisk kjærestehelg…

Jeg ble ikke veldig imponert av bysentrumet i Ooty. Jeg håpte det skulle være et rolig, hyggelig sted, med mye flott natur rundt. Det var fine åser rundt byen, men trafikken synes jeg var akkurat lik ellers i India. For å komme oss litt vekk fra trafikkaoset tok vi derfor beina fatt og gikk oss en tur ut til de mer landlige områdene utenfor sentrum.

Temperaturen var merkbart kjøligere. Flipp-flapper kjentes nesten for kaldt, men det var også utrolig behagelig å slippe og svette for hvert skritt man tok og, lik i Pondicherry.

Vi peilet oss inn på en liten høyde med en stor kirke som vi hadde lyst til å se nærmere på, og møtte noen fnisete jenter med vakre punjabier. Her fikk vi fin utsikt utover byen, før vi fulgte en mindre vei videre oppover i åsen.

Etter et par hundre meter møtte vi ei bestemt berte som tydeligvis ikke likte at vi gikk midt i veien hennes. Kenneth fikk så vidt smetti unna før kua slengte på huet mot der han akkurat hadde stått. Deretter strente hun videre i voldsom fart. Det er første gang jeg har sett en aggressiv ku i India faktisk! Problemku!

Tilbake i byen var det full fest i gatene siden det tydeligvis var en eller annen hinduhøytid denne helgen. Fra det jeg skjønte var det en av de 120 landsbyene her oppe som hadde kommet for å spille musikk og danse i gatene. Artig!

Etter natta på buss og vår lille oppdagelsesferd var det tilbake på vårt flotte hotellrom. Det var døde fluer i vinduet, kontakter som hoppa ut av veggen, ekle gulvtepper og bare lunket vann i dusjen, men vi hadde ikke annet valg enn å bli der. Og vi var uansett kjempetrøtte etter en lag dag. Begge to sovnet allerede kl 19!

(Skal du til Ooty, hold deg unna Hotel Preethi Classic Towers!)

Andre innlegg fra India:

 

Relaterte artikler

6 Kommentarer

  1. Nanne

    Utrolig vågalt gjort og bare reise slik, så befriende og vakkert eventyr. For en fin tur alt i alt, tross døde fluer og hissige kuer 😉 Er turen bare dokumentert i bilder, eller får man se videoer også? Lenge siden nå Ingeborg, så spennende å følge med på dere 🙂

    Svar
  2. Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
    Hamaca Reiseblogg

    Hei Nanne! Det var en stund siden ja! India er et helt utrolig artig og litt frustrerende land å reise i. Har dessverre bare fått reist i sør siden vi har hatt mye skole i Pondicherry, men håper å få kommet tilbake en annen gang og få opplevd resten. Jeg har fått filmet litt og, men har hatt liten tid til redigering siden det har vært mye skole og sosiale ting, så filmene kommer nok utover våren 😉

    Du må vel få igang bloggen nå som det nærmer seg sommer du og eller? =)

    Svar
  3. Bobleliv

    Jeg så slike fargede kyllinger et eller annet sted jeg og, husker bare ikke hvor det var. Og selvfølgelig hadde jeg ikke med meg kameraet akkurat den dagen! Men fant du ut av hva greia med dette egentlig er? Er så nysgjerrig på det, men har ikke funnet det ut.

    Svar
  4. Robin

    Vet ikke helt jeg, men føler at et navn som inneholder classic ikke akkurat er tillitsvekkende..

    Fine indiske farger 🙂

    Svar
  5. Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
    Hamaca Reiseblogg

    Bobleliv: Hmm, jeg gikk ut ifra at det var en påske-greie, siden vi var i Ooty i påskehelga, men jeg er jammen ikke sikker. Godt mulig det er andre forklaringer ^^ Nydelige var de hvert fall! Hadde lyst til å ta med en grønn en hjem 😀

    Svar
  6. Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
    Hamaca Reiseblogg

    Robin: Heh, ja, du sier noe der. Det verste var at de sa hotellet bare var 5 år gammelt, men det så jo ut til å være 40-50 år spør du meg! =/

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge