Jeg har vært på gruppereise for første gang! I Goa var vi rundt 20 norske jenter som koste oss med yoga, sol og deilig mat hver eneste dag. Her er mine erfaringer som førstegangs-gruppereisende!

Det kleineste øyeblikket på en gruppereise er når du står i kø på Gardermoen for å sjekke inn bagasjen. Diskret titter du rundt deg for å granske de andre medreisende.

Hun med en svær, rosa nakkepute hengende fra sekken, skal hun på tur med Jomfrureiser til India? Eller hun med vide, fargerike haremsbukser? 

Noen tydelige tegn er vanskelig å finne. Du lar blikket hvile litt for lenge på en av dem. Også skjer det. Blikkene møtes. Og før du aner det har du satt opp et flåsete smil. For hvem vet, det kan jo hende dette er øyeblikket der du danner førsteinntrykket for noen du skal skape et livslang vennskap med.

 

Det var en tidlig tirsdag februarmorgen jeg satt og ventet alene ved gaten til Doha-flyet for å dra på gruppereise til Goa. Jeg visste særdeles lite om gjengen fra Jomfrureiser som jeg skulle tilbringe de neste 12 dagene med. Det var rundt 20 av oss, hadde jeg fått beskjed om. Og alle jenter.

De fleste må vel i det minste ha en felles interesse for yoga, tenkte jeg, siden dette var hovedfokuset på reisen. Men alder eller bakgrunn hadde jeg ikke peiling på.

Hva slags folk drar egentlig på slike gruppereiser?

Var det bare damer i 50-årene? Ville vi ha noe interessant å prate om? Får jeg noe privatliv? Vil de andre være mye flinkere enn meg i yoga?

 

Etter å ha reist mye på egenhånd de siste 10 årene er jeg jo vant til å møte nye mennesker, men jeg har alltid synes det er litt mer utfordrende å komme innpå nordmenn. Ofte skygger jeg også unna dem fordi jeg synes det er mer spennende å prate med folk fra andre land.

På en gruppereise som dette blir det annerledes. Fokuset blir å skape et samhold med de som tilfeldigvis har meldt seg på samme gruppetur som deg, og forhåpentligvis skape noen varige vennskap.

På flyet til Doha ble jeg sittende på en seterad med en fyr (som jeg kjapt kunne utelukke som mulig deltaker på grunn av kjønn), og det var derfor ikke før på den fire timer lange mellomlandingen at vi så smått begynte å finne sammen. Noen deltakere hadde vært med på samme reisen året før, og kjente hverandre allerede. Andre hadde kanskje snoket litt på Facebook via den felles gruppa som ble opprettet før yogareisen. For min del var ikke forberedelsesfasen noe jeg fikk ta del i fordi jeg ble invitert med på reisen i siste liten. En av deltakerne hadde blitt syk, og invitasjon til yogareisen hadde derfor kommet mindre enn en uke før avreise.

Den første jeg kom i prat med var ei hyggelig lærerinne fra Hamar. Hun hadde litt gruppeturer-erfaring fra før, men hadde aldri vært i India. For meg var det omvendt.

 

Etter 15 timer på reise var det herlig å lande i Goa, og bli tatt imot med søte bananer og en god klem av reiselederen vår, Rebecca.

Klokken var nærmere tre da bagasjen vår ble løftet opp på taket av en innleid buss. Vi tok plass inni, og håpet at bagasjen ville være der når vi kom frem. Det var fortsatt halvannen times busstur igjen før vi var i Morjim Beach, strandbyen vår.

Nattemørket gjorde at det var lite å se langs veien, men andre sanser ga meg fort deja vu fra mine tidligere reiser til India. Den klamme luften, luktene av tropisk skog eller brent søppel, og ikke minst tutingen. Den var imidlertid ikke like øredøvende her som i Delhi, Chennai, Jaipur og de fleste andre indiske byene jeg har vært i.

Vi var jo tross alt i Goa – området som var en del av Portugal i 450 år, og som har mottatt turister i et halvt århundre. Derfor er det en mildere form for kaos her enn det du møter i mange andre deler av India. Det betyr blant annet at du ikke risikerer å kræsje inn i like mange kuer, selgere og rickshawer.

I bussen havnet jeg ved siden av ei smilende dame fra Trondheim. Hun hadde vokst opp i India, men bodd mesteparten av livet sitt i Norge. Etter yogaoppholdet skulle hun reise videre til østsiden av India og være gjest i et indisk bryllup, fortalte hun.

 

Morgenen etter våknet jeg noe omtåket opp på Devarya Wellness Resort, og startet å grave frem flippflopper og en lett sommerkjole fra bagasjen. Det slo meg hvor vinterbleike beina mine så ut, og det ble enda verre da jeg trådde ut i sola, men det fikk være.

Jeg hadde nok med å ta inn over meg eksplosjonen av farger som møtte meg utenfor døra. Kokospalmer, svaiende banantrærne, hawaiiroser og knallfargede hus. Å reise fra de meterhøye brøytekantene i Norge og våkne opp i et tropisk klima føltes som en drøm!

På frokostbuffeten bugnet det av fersk frukt, indiske curryer, masalate, grøt, omeletter og annet godt. Og rett nedenfor restauranten lå stranden.

 

De første dagene gikk med til å stille seg inn på riktig tidssone, bli kjent med romveninna, finne roen i yogatimene, og utforske nærområdet og hverandre.

Litt etter litt fant jeg ut mer om hva slags folk jeg var på tur med. Vi var en gjeng med jenter i slutten av tjueårene og starten av tredveårene, også en litt større gjeng med damer i 50-60 årene. Selv om aldersforskjellen var nokså stor virket det som alle hadde et ønske om å komme seg vekk fra en kald og stressende hverdag i Norge, og å pleie kroppen. Ellers oppdaget jeg også flere andre grunner til at folk hadde valgt å reise på gruppetur.

Det var blant annet hun som dro hit i år igjen fordi mannen hennes fortalte at hun var blitt et helt nytt menneske etter forrige yogareise. Hun som ikke hadde venninner å reise med, og synes det er skummelt å reise på egenhånd. Og hun som hadde mistet hele nettverket sitt fordi hun gikk ut av et strengt religiøst samfunn.

 

I tillegg til måltidene var yogatimene en fin arena å bli kjent med hverandre. Nå og da ga Rebecca oss beskjed om å si litt om oss selv og hva vi ønsket å få ut av oppholdet. Andre ganger gjorde vi øvelser og støttet hverandre i positurer. Men den øvelsen som kanskje sendte oss mest utenfor komfortsonen var en oppgave vi fikk av Agyat, en yogalærer som holdt til på resorten.

To og to skulle vi stille oss ovenfor hverandre, lukke øynene og puste dypt. Deretter stirre den andre inn i øynene i flere minutter. Om ikke det var ukomfortabelt nok ga Agyat oss også beskjed om å gjøre de rarest tenkelige grimasene til hverandre. Også bytte grimase-partner flere ganger. Øvelsen var egentlig ment for å myke opp ansiktet, men ble vel så mye en oppmykning av forholdet mellom hverandre.

Det er lett å tenke at det på en gruppereise er normalt å henge sammen med folk hele tiden. Men dette var noe jeg fort lærte ikke stemte. Allerede første dagen minte Rebecca oss på at vi først og fremst var her for oss selv. Hvis vi følte for å stå over en yogatime var det helt i orden – dette var jo en ferie, og ting skal være lystbetont. Det var helt opp til hver og en av oss om vi ønsket å være sosiale eller trekke oss tilbake.

 

Vanligvis hadde vi 3 timer yoga om dagen, en morgenøkt klokka 08 og en kveldsøkt klokka 17. Som oftest var vi i shalaen (yogarommet på hotellet), men noen ganger tok vi også med oss yogamattene ut på stranda for å gjøre yoga ved soloppgang eller solnedgang.

Utenom dette tok vi del i en velkomst- og en avskjedsseremoni, der det ble delt ut vakre blomsterkranser og gjort noen ritualer. En massasjebehandling var også inkludert på hotellet, og kunne bookes når vi ønsket. Ellers var det kun lagt opp til én annen utflukt utenfor Morjim Beach, og det var til en krydderplantasje. Der fikk vi se hvordan krydderplantene vokste, før flere av oss gikk berserk med shoppingen av ferske økologisk krydder og oljer.

Ellers var det opp til oss selv. Ville vi slikke sol på stranda en hel dag, ta flere behandlinger eller besøke nabobyene, Arambol og Anjuna, var det fullt mulig. Bostedet vårt, Devarya Wellness, hadde også gratis kveldsaktiviteter som kunne være alt fra meditasjon og lydreiser til ekstatisk dans og selvhypnose.

 

Uten å virke for fordomsfull ovenfor mitt eget folkeslag må jeg si at jeg ble veldig positivt overrasket over hvor fort gruppen vår fikk kjemi og samhold. Folk var åpne og nysgjerrige, og jeg følte at alle gikk godt overens i alle aldre. En kveld fant jeg meg sittende og gapskratte med damer på min mors alder om både overgangsalder og sexliv, mens en annen kveld kunne jeg sitte og høre om kjærlighetslivet til folk på min egen alder. Det var alltid rom for en ekstra stol ved middagsbordet selv om det i utgangspunktet var fullt.

Mye av æren for den flotte gruppereisen skal også gå til Rebecca, som ikke bare er en kjempeinspirerende yogalærer, men også en utrolig behagelig person å være rundt. Hun var raus med både yogatips, massasjer, deilige oljer og utlån av cash til dem som ikke hadde fått vært innom minibanken på en stund.

 

Noe av det morsomste å observere i løpet av reisen var hvordan ting smittet gjennom gruppa. Plutselig hadde noen kjøpt krystallkjeder eller tatt henna-tatovering, og dagen etter hadde resten av gruppen det samme. Denne smitteeffekten gjorde nok også at vi alle kastet oss ut i ting vi ellers ikke ville prøvd.

Kanskje var det smitteeffekten som fikk lærerinnen fra Hamar som ikke likte å danse, til å bli med på ekstatisk dans?

Eller kanskje det var den som fikk nesten alle i gruppa til å prøve reiki, en healingbehandling basert på håndspåleggelse?

Eller kanskje var det smitteeffekten som begynte å gjøre meg interessert i eteriske oljer? 

Hvem vet. Men alt i alt må jeg si at det var en herlig tur, og at jeg med hånden på hjertet kan anbefale gruppeturer videre!

 

Dette er turen jeg var med på: Yogareise til India

Mer om yogadelen av oppholdet kommer snart.

 

Fem fordeler med å reise på gruppereise:

1. Har med kunnskapsrik reiseleder – Du har med en reiseleder som kjenner kultur, maten og menneskene, og kan svare på ting du lurer på eller bistå hvis det blir problemer.

2. Knytte vennskap – Gruppereiser er veldig gode arenaer for å møte nye mennesker som gjerne har noe til felles (her interessen for yoga og reising), men fortsatt helt annen bakgrunn og kanskje bor på en helt annen kant av landet.

3. Slippe planlegging – Mange synes det er stressende å skulle researche og planlegg en reise, og passe på å finne frem til riktig sted underveis. Fordelen med en gruppereise er at det aller meste er ordnet fra reisebyrået, og at man da kan slippe å bekymre seg og heller ta full ferie.

4. Fordype deg – Enten du lærer mer om et land eller en aktivitet er gruppereiser en bra måte å få ny inspirasjon og ferdigheter.

5. Få smaken på alenereising – Har du et ønske om å reise alene, men kunne tenke deg litt trygge rammer rundt reisen, er gruppereising en fin start. Du kan reise fra Norge alene med en gruppe, og utfordre deg selv litt hver dag med å gå litt turer på egenhånd.

 

Tusen takk til Jomfrureiser og Rebecca som ba meg med på denne reisen og sponset oppholdet mitt! Og tusen takk til hver og en av de koselige jentene jeg fikk bli kjent med på turen! 

Relaterte artikler

9 Kommentarer

  1. Kristina

    Eksentrisk dans??

    Morjim er fantastisk. Mitt første møte med Goa var nettopp der. Hva gjorde dere utenom yogatimene?

    Svar
    • Hamaca Reiseblogg

      Ja, hehe, det er vel ekstatisk det heter! Går alltid surr! Takk! Rettet nå!
      Aaah, så kult at du også har vært i Morjim! Utenom yogatimene var vi på stranda, gjorde litt behandlinger, besøkte nabobyene og var på besøk på en krydderplantasje. Det ble ikke så mye sightseeing, men det var egentlig helt greit for min del. Fokuset var på yogaen og å finne roen. 😀

      Svar
  2. Sonja

    Høres ut som en flott tur!:) Men jeg står fortsatt igjen med ett spørsmål, er det bare damer i 50årene som reiser på slike gruppereiser?:) Hilsen jente 27år

    Svar
    • Hamaca Reiseblogg

      Oi, Haha! Sant det, glemte helt å nevne alder på folk! Det er nok fordi jeg følte det ikke betydde så mye, men nå har jeg skrevet litt om det. Det var ca 1/3 i 20-30 åra, og 2/3 i 50-60 åra. Men alle var veldig hyggelige og åpne folk, så følte absolutt ikke alder hadde noe å si.

      Svar
      • Sonja

        Litt overrasket over at det er flere i 20-30års alderen, men det er jo bra! Skulle gjerne sett at jomfrureiser kunne lansert en gruppereise for damer i slutten av 20årene/30årene:) Men jeg skjønner hva du mener med at det kanskje ikke hadde så mye å si hvor gamle folk er. De fleste som reiser på en sånn tur er vel ganske innstilt på å vere åpne og møte forskjellige mennesker i tillegg til at man har ett felles grunnlag å møtes på:) Takk for svar!

    • Hamaca Reiseblogg

      Takk, Laila! 😀 En fin kontrast til slik jeg vanligvis reiser det her ja! Og kroppen min trengte det virkelig! Haha, den er ikke til å kjenne igjen etter 10 dager yoga! Føler meg plutselig 10 år yngre 😉

      Svar
  3. Desirée travels

    Det hørtes ut som en skikkelig deilig tur! Har lenge hatt lyst til å reise til et eksotisk sted med yogatimer på timeplanen, og noe som dette hørtes jo bare helt herlig ut. 🙂

    Svar

Kommentèr Hamaca Reiseblogg Avbryt kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge