Tre og en halv ukes reise i Kina, verdens mest folkerike nasjon er over. Hvilke inntrykk og overraskelser fikk jeg på reisen? Og hvilke forventninger stemte? Jo, her skal du høre.

Først tar vi en liten titt på reiseruten. Kina var mitt første møte med den store verden som backpacker for syv år siden. Det var litt av en følelse min backpackerkompis, Kristian, og jeg fikk da vi stod midt i Beijing med hver vår sekk på ryggen og ingenting forhåndsbooket. Vi hadde unnet oss hele fire dager i dette landet. FIRE dager i et av verdens største land – total dumskap, tenker jeg om våre prioriteringer i dag. Men men, tidene forandrer seg!

Denne gangen hadde jeg et ønske om å få et bredere inntrykk av mystiske Kina, både gjennom folk, kultur og historie. Tre og en halv uke var satt av i kalenderen under november.

 

vakkert-landskap-kina

Selv med Kina-stempelet i passet fra 2008, fikk jeg følelsen av at jeg skulle til et helt nytt land igjen. Sammen med reisekompis, Thomas, planla jeg å utforske to provinser i sørvest Kina, kalt Yunnan og Sichuan. Deretter la vi inn et lite Hong Kong-opphold på slutten til julegaveshopping. Reiseruta vår var som vanlig langt fra planlagt i detalj, men vi gjorde research rundt en del av det som var å gjøre i området. Så fikk vi ta resten som det passet oss underveis.

Og det er vi veldig glade for at vi gjorde. Selv om vi dro innom flere av destinasjonene vi hadde sett for oss på forhånd, førte lokale tips og væromslag oss til steder vi aldri hadde funnet frem til med research!

Reiseruten vår i Kina ble som følger: 

Ved å trykke på de forskjellige markerte punktene kan du lese litt om stedet og hva vi gjorde. Vi startet Kinaturen i Kunming og reiste vestover – følg nummereringen derfra. 


 

Hvilke forventninger hadde jeg til Kina, og stemte de?

– Jeg forventet at folk forstod like lite engelsk som jeg forstod kinesisk (ett ord – hei)

Noe som stemte stort sett overalt. Det var ikke sjelden at folk prøvde å snakke kinesisk til meg, og jeg snakket norsk tilbake fordi det ikke gjorde noen forskjell om jeg hadde svart på engelsk, pakistansk eller urdu. Selv om det var vanskelig å føre en samtale med en kineser ordnet praktiske ting seg overraskende greit ved hjelp av noen kjekke oversettelsesapper, litt forberedelser og godt gammeldags kroppsspråk. Mitt beste tips hvis du skal reise til et nytt sted, enten det er med tog, taxi eller buss, er å ha navnet på stedet du skal til skrevet på kinesisk. Du kan for eksempel finne det på et lokalt kart, på nettet eller be noen i resepsjonen på bostedet (hvis de snakker bittelitt engelsk) skrive det for deg. Dette vil gjør reising i Kina mye enklere!

 

å-reise-i-kina2

– Jeg forventet at jeg kom til å slite med å være vegetarianer i Kina

Det stemte også til en viss grad, i hvert fall når det kom til å få variert mat. Kina viste seg å være en kjøttglad nasjon. Menyene (som vi stort sett brukte 5-10 minutter på å oversette et par retter av) var ofte fullspekkede med kjøttretter. Da jeg viste frem lappen min med jeg er vegetarianer på kinesisk, kunne det hende restauranten hadde et par sideretter med grønnsaker. Men ofte var ikke siderettene noe spennende. Det ble mye nudler med vårløk for å si det sånn! I storbyene finnes imidlertid noen flere alternativer, og til og med noen egne vegetarrestauranter med liksomkjøtt.

 

å-reise-i-kina-mat

Jeg forventet at jeg ikke kunne bruke Facebook, Google, Instagram og YouTube på tre uker (Hvordan skulle dette gå!?!)

Phuu.. Dette stemte heldigvis ikke. Til og med the great firewall of China hadde et par smutthull, kunne min geeky reisekompis vise meg. Ved å installere en VPN-tjeneste på Macen og mobilen kunne man lure seg rundt internettsensuren og bruke nettet akkurat som hjemme. Mer om hvilke kjekke hjelpemidler jeg vil anbefale på Kinareisen kommer i et eget innlegg 😉

 

å-reise-i-kina5

– Jeg hadde forventet at folk spyttet overalt, alle menn røyket og at unger dreit på gata (det fortalte internett oss nemlig). 

Etter en ukes tid i Kina fant vi ikke disse forventningene til å stemme. Vi var ikke plaget av røyking inne, slik vi var i Japan. Spytting og harking var ikke over det nivået jeg ellers kjenner til i Asia. Og jeg hadde ikke sett en eneste unge som dro ned buksa på gata. Men etter å blant annet ha opplevd en fyr som satt og spyttet inne på et fly (rett ned på gulvet i flyet) og at bussjåføren på en buss selv satt og røyket (med et røyking forbudt skilt ved siden av seg), begynte vi å forandre mening. Den siste halvdelen av turen opplevde vi også mer av alle punktene, men veldig sjelden så ille at det gikk utover de gode reiseopplevelsene.

 

Hva overrasket meg med å reise i Kina?

– Kina er mye mer moderne enn jeg hadde sett for meg! 

Jeg hadde forventet slitne gjestehus, gammel bilpark og lite effektive transportetapper i Kina, men der tok jeg feil gitt! Renere gjestehus, nyere bilpark og mer effektive og punktlige kollektivtransport skal man lete lengre etter i Kinas naboland! Kina er i utvikling – det er helt sikkert! I flere av byene vi besøkte så vi massive byggeprosjekter med gigantiske postere utenfor som viste bilde av glinsende høyhus og busye (vestlige!?) mennesker. Veinettet var imponerende effektivt med gode motorveier. Vi slapp også den livsfarlige bilkjøringen man finner andre steder i Asia. Vi fant til og med grønn energi med vindmøller, solcellepaneler på hustakene og vannkraftverk.

 

– MASSER av kinesiske turister, og fravær av vestlige

Det føltes både merkelig og gøy at såpass få vestlige turister ikke har oppdaget sørvest Kina enda. Det var faktisk så få vestlige turister i Kina at de få gangene vi så noen følte vi trang til å hilse på dem! Kinesiske turister er det derimot mer enn nok av – på turistattraksjonene vel og merke. Heldigvis er det fullt mulig å smyge seg unna i en sidegate eller reise til en mindre kjent by å finne det hverdagslige Kina.

 

reise-til-kina

 

– Uoppvarmede restauranter og hotellrom 

Store deler av turen vår skulle gå i 1000-3300 meters høyde. Vi regnet med at dette ville bety høsttemperaturer og vi pakket derfor med oss både boblejakke og ulltøy. Det vi ikke hadde forutsett var at det også ville være kaldt innendørs. Om det er kjærligheten for frisk luft eller gleden av å fryse som driver kineserne til å ha vinduer og dører på vidt gap i lave temperaturer, vet jeg ikke. Flere ganger var det så kaldt på hotellrommet at jeg måtte slutte å skrive på Macen fordi jeg frøs så på fingrene! Når selv barske nordmenn med ullundertøy ber om å lukke igjen døra, er det noe som ikke stemmer, spør du meg! Heldigvis liker ikke kineserne å fryse når de sover hvert fall. I nesten alle senger vi sov i var det plassert elektriske varmetepper som holdt oss varme i drømmeland. Deilig!

 

– Dyre og overorganiserte turistattraksjoner 

Hvordan hadde du reagert hvis du ble krevd 300 kroner for å gå en tur i Jotunheimen nasjonalpark? Som nordmenn tar vi for gitt at en vandretur i guds frie natur er gratis. Dette var imidlertid ikke normal praksis i Kina! Vil du ta en spasertur i nasjonalparken utenfor Shangrila må du punge ut med 300 kroner. Hva med en tur på Mount Emei? 240 kroner takk! Sånn er det bare. En annen irriterende ting er de over-tilrettelagte turistattraksjonene. Billettkontoret er gjerne plassert et stykke unna attraksjonen, slik at egne busser må ta deg inn dit (og kanskje du også må betale ekstra for dem). I tillegg er området fullt av fareskilt og skilt som forteller hvor du skal ta bilde. Dette tar bort litt av den ekte opplevelsen, etter min mening! 

 

å-reise-i-kina4

– Prisen og mangelen på kaffe!

Jeg visste godt at Kina var et te-land, men at det betød at kaffen skulle være dyr og visse steder umulig å få tak i, hadde jeg ikke sett for meg. Heldigvis er ikke jeg den verste kaffeslaven, men Thomas var rimelig på felgen etter tredje dagen uten morgenkaffen sin da vi befant oss i en landsby sør i Sichuan. I storbyene er det imidlertid lettere å finne vanlige kaffesjapper, til og med Starbucks. Men det som overrasket oss her var prisen. En kopp kaffe var like dyr eller til og med dyrere enn i Norge (35-45 kroner for en Americano!) Man kan faktisk få tre-fire boller med nudler i Kina for samme pris som én kaffe!

 

– Heftig kontroller for å komme på toget

Da vi i forkant gjorde research om Kina leste vi at passnummeret vårt måtte registreres på togbilletten for å kunne ta tog, noe som var helt greit for vår del. Det høye sikkerhetsnivået på togstasjonene, leste vi imidlertid ingenting om. Da vi skulle ta tog fra Kunming til Dali viste det seg at vi måtte igjennom to sikkerhetskontroller (en med kroppsscanning) og tre billettkontroller for å komme på toget! Vi forstod da hvorfor folk presiserte at vi skulle beregne GOD tid på togstasjonen før toget gikk! En halvtime etter avreise kom det også en billettkonduktør for å sjekke at vi hadde billett. Nå vet ikke jeg om det er slik på alle store togstasjoner i Kina, men vår opplevelse var at det var vanskeligere å komme seg på et tog enn et fly i Kina!

 

å-reise-i-kina3

– Fraværet av sjokolade

Ja, jeg er litt avhengig av sjokolade, jeg må innrømme det… Og i Kina ble sjokolade mange steder en skikkelig utfordring å skaffe. Kineserne har tydeligvis ikke en “sweet tooth” på samme måte som i resten av Asia. Derfor fantes ingen sjokoladehylle på de små kioskene rundt omkring. Hvis jeg var heldig fant jeg noen små Snickers (som ikke akkurat er min yndlingssjokolade), og en ukjent variant kalt, Dove. Men ellers var det ikke før jeg kom til en storby at jeg fant noen flere typer.

Å reise i Kina har definitivt gitt mersmak. Både fordi landet er så variert, enkelt å komme rundt i (når man har lært triksene) og fordi det inneholder en særs hyggelig befolkning. Jeg kommer kanskje ikke til å dra tilbake med det aller første, men jeg føler nå det er enda mer å utforske der enn da jeg dro. Neste gang må jeg bare huske på å pakke med et nødlager av sjokolade og instant kaffe! 

Mer om mine opplevelser i Yunnan og Sichuan kommer snart…

 

Relaterte artikler

6 Kommentarer

  1. Renates Reiser

    Interessant å lese om erfaringene dine i Kina! Kjenner meg litt igjen i enkelte av punktene, og husker spesielt hvordan det var å være uten sjokolade og lakris i 3 uker! Haha, sjokoman, yes indeed… :p Sært også å lese om de strenge togkontrollene! Lurer på om det er noe nytt de har innført de siste årene. Og ikke minst interessant og sært at det kostet såpass mye å slippe inn i flere av naturområdene/nasjonalparkene. Kostet det bare så mye for utlendinger, eller måtte kineserne punge ut med like mye? Blir spennende å lese mer 😀
    Renates Reiser recently posted…Sri Lanka – landet som har alt?My Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Haha, du hadde samme strevet med sjokoladen i Kina du og ja? Godt å høre at jeg ikke er den eneste 😉 Ja, den togkontrollen var heftig! Nå vet ikke jeg om det er sånn i resten av landet og altså, for vi var jo bare i sørvest. Men vi opplevde generelt sikkerhetsscanning både på tog- og busstasjoner vi var på. Når det gjaldt naturområdene virket det som alle turister måtte betale den summen – både kinesiske og utlendinger. Vi endte opp med å droppe og besøke flere av dem siden vi ikke følte det var verdt å betale så mye.

      Svar
  2. Jan Arild Teland

    Bra innlegg!

    Kontrollene på togstasjonene i Kina pleier være relativt overfladiske så interessant å høre om den strenge kontrollen i Kunming. Dette har trolig sammenheng med et terrorangrep på nettopp den stasjonen i fjor, hvor en gruppe galninger gikk amokk med kniv og drepte 29 tilfeldige personer. Tipper at kineserne har blitt ekstra forsiktige etter dette, men det var ikke noe som tydet på strengere kontroller på stasjonene i resten av landet da jeg var der i mai.

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Ah, takk for informasjonen, Jan Arild! Det forklarer en hel del! Kanskje like greit vi ikke visste om denne episoden før vi tok toget derfra.. Haha! Hadde inntrykk av at kontrollene på busstasjonene var ganske slække ja, så Kunmingopplevelsen var nok ganske spesiell.

      Svar
  3. Maria's Adventure

    Kina er litt av et land, så mye merkelig og så mye fantastisk! Du har vært mange steder jeg håper på å få besøkt snart – selv om jeg har bodd både i Shanghai og Hong Kong har jeg dessverre sett alt for lite av Kina utenfor storbyene. Sitter likevel igjen med mange av de samme inntrykkene som du skriver om her! 🙂
    Maria’s Adventure recently posted…Weekend trip in NorwayMy Profile

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge