«Paradis» er et klisjeord vi gjerne bruker altfor ofte etter min mening. Reiseselskapene erklærer allverdens steder et paradis for dykkere, barnefamilier eller kjærestepar. De lokker oss til seg på grunn av vår søken etter det perfekte reisemål. Bare det er snakk om en strand med noen palmer er reiseskildringene kjapt ute med å tilføre «paradis»-stempelet. Men hvor er egentlig paradis?

Jakten-på-paradis-Thailand1 Med et enkelt søk på Google finner vi fort ut at paradis for oss nordboere er en hvit sandstrand, turkis hav og svaiende palmer – dette finnes jo utallige steder på kloden. Mens det på Wikipedia står at paradis gjerne blir identifisert med Edens hage og himmelen. Det er altså snakk om noe perfekt, feilfritt, vakkert, eksotisk og nesten uoppnåelig.

Dette er altså den generelle oppfatningen, men jeg synes også det ligger mer i ordet enn som så. For har ikke du også hatt en sånn nydelig lykkefølelse med et snev av magi, som har gitt deg et ønske om å bli et sted for alltid? En følelse som gjør at man setter ekstra pris på akkurat dette øyeblikket og legger ekstra merke til jordas skjønnhet.

Jeg husker jeg fikk en slik følelse første gang jeg ankom denne vakre stranda i Thailand! Før dette hadde jeg bare sett slike steder på bilder – men nå stod jeg der, og en herlig, behagelig tilfredshet bredte seg ut i kroppen. Fantastisk! Men jeg tror neppe de lokale båtsjåførene tenkte det samme… derfor kan jeg bare påstå at dette stedet var et paradis for meg, ikke for alle andre.

Jakten-på-paradis-Thailand3

Etter dette har jeg blitt overveldet av flere slike følelser. Letingen etter nye slike «paradis» har nesten blitt en liten besettelse. Men for min del har paradisfølelsen også utviklet seg en del, og har oppstått helt andre steder enn i reiseselskapenes påståtte paradis. For paradis for meg er ikke bare der det finnes turkist hav, strand og palmer. Det finnes også dypt inne i skogen eller i små idylliske bakgater i en by.

Kan paradis kanskje forståes som en individuell følelse av perfeksjon som dukker opp når man minst venter det?

Jakten-på-paradis-Thailand2

Flere ganger har jeg lurt på om det nettopp er letingen etter paradis som driver reisene mine. Jakten etter steder jeg kan dagdrømme om i hverdagen hjemme, og vurdere å flytte til når jeg blir eldre. Men så fort jeg finner et paradis, begynner jakten på neste – for kanskje nettopp neste sted er enda mer perfekt…?

Jakten-på-paradis-Thailand4

– Har du funnet paradis?

6 Kommentarer

  1. Robin

    Paradis er utrolig subjektivt.

    Selv om jeg må innrømme at jeg selv innimellom ser for meg paradis som hengekøyer, hvite strender og iskald øl, ender det som oftest med at jeg bare kjeder meg på sånne plasser.

    For meg handler det mest om folkene jeg møter, og ikke naturen rundt. Min favorittplass, der jeg har vært mest avslappet i hele verden er en shabby liten bule av et hostell i Kuala Lumpur som hadde både rotter, kakkerlakker og bedbugs. Men også det beste miljøet noensinne. Der man kunne sitte i ro og prate om alt mulig med hvem som helst hele dagen heller enn å faktisk gå ut i byen.

    Svar
  2. Heidi

    For meg er mitt paradis Mauritius. Ikke bare pga strand og palmer men fordi det er så mye å gjøre der om man vil, da jeg også fort kan kjede meg om det bare er en strand. Men faktisk det aller viktigste er vel kanskje at jeg kunne slappe helt av der. Jeg er født med en sunn(mener jeg) skepsis til ukjente mennesker. Så når jeg er ute å reiser så passer jeg alltid godt på tingene mine så ingenting blir stjelt, eller jeg tar ting jeg hører med en klype salt. Jeg er litt kynisk. Men der nede så kunne jeg rett og slett slappe helt helt av fordi jeg følte at folk var genuint hyggelige og ville deg alt vel. Det var faktisk litt merkelig for meg å føle at kynismen for en liten stund rant av meg, og jeg har aldri vært så avslappet i hele mitt liv. Fantastiske hyggelige mennesker der!

    Svar
  3. Sophie

    Mitt paradis är Thailand för jag längtar alltid tillbaka dit även om jag besökt andra «paradis» med!;)

    Svar
  4. Profilbildet til Hamaca
    Hamaca

    Robin: Helt klart! Har utrolig mye å si hvem du er sammen med. Steder man i utgangspunktet ikke hadde forventet noe av i det hele tatt, kan plutselig bli til et paradis om man møter de rette menneskene. Det kjipe er at man sannsynligvis ikke vil oppleve det samme om man kommer dit igjen 😉

    Heidi: Så stilig! Paradisfølelsen din er altså styrt av graden av avslapping! Ikke dumt =)

    Sophie: Ja, Thailand er nok et av de landa som står høyt oppe på folks paradis-lister! Det er noe magisk ved Thailand.. =) Lengter veldig tilbake dit selv merker jeg!

    Svar
  5. Randomjenta

    Kjempebra innlegg, og veldig bra skrevet! Søken etter paradis er absolutt en besittelse, spesielt når man finner paradis i steder som ikke alltid er like «typiske» paradissteder som massemedia ofte skal ha det til. På Zanzibar føler jeg at jeg fant paradis, men har også funnet paradis i besteforeldrene mines landsted. Ikke minst fant jeg paradis i Kroatia, der var alt helt perfekt. Feilfritt på alle måter. Helt magisk faktisk. Nå er bare spørsmålet, skal jeg vende tilbake til det nye paradiset mitt, eller søke etter nye paradissteder? Eller kanskje bare gjøre begge deler? 😛

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge