Datoen er 27. desember 2008. Min reisekamerat og jeg føler oss veldig små der vi sitter på flyet mot vår aller første destinasjon på backpackerreisen. Vi skal ut på eventyr til et ukjent kontinent, et ukjent land og en ukjent by – Beijing, Kina, Asia!

Ingen bosteder var booket på forhånd, og vi hadde også liten peiling på hvor i byen vi kunne finne et. Det er like godt å hoppe utti backpackertilværelsen med en gang, tenkte vi! Beijing har jo nettopp hatt OL. Engelskkunnskapene blant kineserne bør ha blitt mye bedre de siste årene.. eller?

Kina-første-møte5

– Forbidden City, please, ber vi taxisjåføren utenfor terminalen. Fyren i forsetet ser rart på oss, og rister på hodet. Vi gjentar, men sjåføren ser ikke ut til å forstå. Fingerspråk da? Hmm, men hvordan forklare en Forbudt by? Jeg tar frem brosjyren fra flyplassen. Nesten på midten av guideheftet finner jeg et bilde av den Forbudte By. Håpefull peker jeg på bildet og ser på sjåførens reaksjon. Utrolig nok virker han fortsatt helt blank.

Under bildet legger jeg plutselig merke til noen uforståelige tegn vi skjønner må være kinesisk. Nok en gang rekker jeg brosjyren mot sjåføren, og peker på tegnene. Like etter er vi på vei vekk fra flyplassen og inn mot millionbyen, Beijing. Forhåpentligvis til riktig sted…

Kina-første-møte

Det første som slår oss når vi kommer ut på hovedveien er lokket av dis som ligger over oss. Vi forstår fort at dette ikke er et vanlig skylag. Stadig ser vi folk med munnbind langs veien. Forurensningen ser ut til å være et stort problem her!

Taxien stopper ved en rød mur. Den er så lang at vi ikke kan se enden på den. Vi ber stille om at det ikke finnes så mange andre slike murer i Beijing. Sekkene blir lasset ut på gata og taxien freser avgårde. Så står vi der helt alene med et dårlig utprintet kart, og liten peiling på hvilken vei vi skal gå.

Kina-første-møte4

Å finne et hotell i sentrum av Beijing kan da vel ikke være noe problem, tenker vi, og tar beina fatt. Etter å ha fulgt den høye muren i lang tid, skimter vi endelig en åpning. Rundt hjørnet kan vi endelig puste lettet ut. Innenfor ligger en svær, brosteinsbelagt plass og inngangen til Den Forbudte By. Vi ser de typiske Kina-byggene med buede tak vi husker fra Kina-bildene. Vi roter frem kameraet og knipser noen bilder.

Plutselig popper ukjente folk frem med kamera og begyner å fotografere oss. Vi blir med ett veldig skeptiske. Er dette et tyveritriks? Vi holder et ekstra godt øye på eiendelene våre og smiler flaskt til kineserne med kameraet klart. Flere og flere folk strømmer til. Snart er vi omringet av knipsende kinesere!

Til slutt lurer vi oss unna. Vi ser på hverandre med overraskede uttrykk. Merkelig greier! Senere finner vi ut at det tydeligvis er få vestlige folk i Beijing rundt juletider. Kinesiske turister synes visst det er stas å bruke vestlige mennesker de finner på gata i sine feriefotografier.

Kina-første-møte2

Det var bare å fortsette hotelljakten. Vi står og studerer det utprintede kartet idét ei kinesisk dame kommer bort til oss. Vi begynner å lure på om dette også er en gal kineser med kamera, men denne dama snakker faktisk engelsk til oss! Hun vil hjelpe oss! Snill som hun er, viser hun oss veien til handlegata i byen! Her må det vel finnes et hotell..?

Det var nå gått halvannen time fra vi ble sluppet av ved Den Forbudte By. Motet begynte sakte men sikkert å renne ut. Sekkene føltes tyngre og tyngre. Kanskje vi må legge inn på et dyrt luksushotell for natten? Vi hadde allerede vært innom flere flotte hoteller med gulldører og uniformkledde vakter, men ingen kom i nærheten av vårt backpackerbudsjett!

Akkurat da snur lykken. Tre unge, kinesiske jenter huker tak i oss, og vil ha oss til å svare på en spørreundersøkelse for utenlandske turister. Og de snakker engelsk!

Vi svarer på hver vår undersøkelse og nevner underveis at vi prøver å finne et hotell. Ikke lenge etter er den ene på telefon, og ei annen i gang med å spørre andre folk i nærheten etter et billig hotell. Deretter bærer det nedover handlegata. Engelsk og kinesisk går om hverandre mellom jentene.

Kina-første-møte3

Til slutt kommer vi til en åpning med en lang rulletrapp og et rødt, lite skilt over. To rulletrapper etter er vi oppe i resepsjonen. Jentene hjelper oss heldigvis med snakkingen i resepsjonen, og forteller at et rom her bare 150 kroner natta. Genialt – det er innenfor budsjettet, gliser vi, og slår til! Takk og pris for hjelpsomme mennesker!

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge