Filminnspilling med Bollywoodkjendis, kunstvandring, cafébesøk, dyreliv og fisking med kinesiske fiskenett; historier fra mitt høstbesøk i Fort Kochin i sør-India! 

Fort-kochin-pink-car

Etter å ha tilbragt tre uker i Keralas grønne åser med ris og curry på tallerkenen, var vi rimelig klare for en havneby som serverte vestlig mat. Valget falt på Fort Kochin, en halvøy i millionbyen Kochi. Dens 700 år lange historie har ført til en skikkelig kulturmiks mellom øst og vest. Jeg visste fra mitt tidligere besøk at Fort Kochin både kunne tilby kinesiske fiskenett, en jødisk synagoge, et nederlandsk palass, portugisiske Santacruz Basilika, hindutempler og moskeer, men denne gangen vil jeg heller fortelle om noen morsomme situasjoner og observasjoner fra byen:

Filminnspilling

På en av våre spaserturer rundt i Fort Kochin kommer en fyr på moped og spør om vi vil stille opp som statister i en indisk Bollywoodfilm. Ingrid er i utgangspunktet veldig skeptisk, noe jeg godt kan forstå. Jeg derimot blir kjempenysgjerrig, og får til slutt overtalt Ingrid til å bli med. Kl 06.00 morgenen etter står vi begge oppkledd i noe filmens kostymedame tydeligvis tror er vestlige partykjoler med svære øredobber, høyhelte sko og halskjeder.

Vi finner fort ut at å være statister i en indisk film ikke er for de utålmodige eller sjenerte. Sammen med en fransk backpacker og ei fisefin indisk diva står vi og venter ved filmsettet i flere timer. Vi prøver alle å trenge oss under samme paraplyen i pjuskregnet, mens indere samler seg rundt. Jenter i korte kjoler med stropper er ikke akkurat et vanlig syn på gata i India! Vi blir i det minste servert litt indisk frokost, og vi får oppleve hvordan filmfolkene bosser rundt servicefolkene. Etter langt og lenge får vi beskjed om at scenen vi skal spille i skal foregå senere på dagen isteden…

På ettermiddagen blir vi kjørt til en hvit søylebygning som er pyntet til et graduation party. Vi finner snart ut at filmen er en reklame for Honda scootere og at hovedskuespillerne er blant de mest kjente i Bollywood! En enda større folkemengde samler seg nå, mens vi statister øver på hva som skal foregå. Hun indiske statistdivaen vi møtte tidligere på dagen, stresser rundt for å finne hårbørste og spør konstant om hun ser bra ut.

«Oh my god, there he is!» «Oh my god, he looked at me…» roper statistjentene trippende. Bollywood-kjekkasen har akkurat entret filmsettet. Samtlige av de indiske statistene sperrer opp øynene og holder på å gå i bakken. Vi kan imidlertid aldri huske og ha sett denne fyren før. Etter et par opptak er scenen i boks, og Bollywoodkjendisen forsvinner like fort som han kom. Så med morsomme minner og 75 kroner i lønn for statistjobben (25 kr mer enn vi ble lovet), kan jeg vel ikke klage!

Fort-kochin-film-set

Caféliv

Er du av typen som liker å sitte på café et par timer, er Fort Kochin stedet å være. Både gatebildet og caféene er kunstnerisk preget – en ganske annerledes stil enn andre steder jeg har besøkt i India! Her er to koselige caféer jeg synes var ekstra kule!

T-Pot – gult er kult, spesielt på denne gjennomførte tecaféen. Tekannene henger både fra taket og står utstilt rundt i lokalet. Teen var god, men vi var ikke like imponert over sjokoladekaka, dessverre.

Kachi Art Café – Dette ble vårt faste frokoststed under oppholdet. Deilige frukttallerkner, ordentlig cappuccino og store omeletter med grønnsaker. Hele lokalet er på samme tid både under tak og ute i det fri, så her er det topp å være både når sola steiker og mens det sprutregner.  I tillegg finner man noen imponerende kunstverk rundt i lokalet!

Gateliv = dyreliv

Når det gjelder dyreliv er Fort Kochin som andre indiske byer. Kuer, geiter og hunder slenger dovent rundt i gatene. På en av turene mine fant jeg til og med en dau slange midt i gata! Geitene er av de mest livlige dyrene, der de tripper rundt som byens opprydningsarbeidere. Både som gressklippere og søppelryddere – her går det meste ned! Kuene blir gjerne tatt med på luftetur av eierne, akkurat som vi hjemme lufter bikkjene våre. De eierløse bikkjene er imidlertid dyrene folk flest sparker og roper etter. De er som flaggermusene, sover om dagen og jakter om natten.

Rickshawkirkegård – Det har alltid fascinert meg å se hvor fort naturen kan ta over våre menneskelagde byggverk. Ved siden av en hovedgate i Fort Kochin står disse nedgrodde kjøretøyene som en påminnelse om at naturen nesten alltid vil rydde opp etter oss mennesker.

Fisker etter penger

«Madam», hører jeg noen rope til meg mens jeg står og skuer utover den lange rekken kinesiske fiskenett nede ved havna. En av de gråhårede fiskerne vinker til meg, og vil ha meg med ut på fiskeplatformen. Ikke lenge etter står jeg klar med kameraet idet de staute karene haler og drar i de lange tauene for å heve det svære fiskenettet. Men når fiskenettet er hevet, er det lite fangst å se. Et par sprellende fisk på maks 10cm, litt tang og noe annet skrot. Dette kan ikke være mye og leve av, tenker jeg, og forsetter knipsingen. To av mennene balanserer elegant ut på de slitne tømmerstokkene der nettet er festet, og stopper opp noen sekunder her og der for at jeg skal ta bilde.

Snart blir flere skuelystne turister med kameraer geleidet ned til fiskenettet. Alle blir vist den knøttlille fangsten, og får tilbud om å ta del i tautrekkingen. Jeg skjønner snart at det ikke er fisk disse herrene lever av. Det er turistene!

Under vårt besøk i Fort Kochin ble det også feiret Onam, en stor festival der folk dekorerer hjemmene sine med vakre blomstermønstre og går i hvite sarier med gullkant. Vi fikk være med å lage Fort Kochins største blomsterteppe, samt smake på de 20 indiske rettene som blir laget i anledning festivalen. Mer om dette i neste India-innlegg! 

 

2 Kommentarer

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge