Å få servert string hoppers i lyset av parafinlamper og ildfluer. Å sove i telt med åpne nettingvinduer til lyden av et hundretalls kvekkende frosker. Og ikke minst – å se en vakker leopard smyge seg innimellom trekronene i kveldens siste lyse time.

Dette, og mer til opplevde jeg på mine første døgn på Sri Lanka!

Kontrasten kunne nesten ikke vært større mellom tørre, kalde og sterile Norge til fuktige, klamme og insektsrike Sri Lanka. Og det fikk vi virkelig merke på kroppen da vi dagen etter ankomst sjekket inn på safaricampen til Noel Rodrigo’s Leopard Safaris.

Kan tro det føltes herlig å bli møtt med en kald klut og et glass friskt kokosvann da vi varme og forventningsfulle klatret ned fra safaribilen som senere på ettermiddagen skulle ta oss med ut i jungelen. Eller det var hvert fall hva de lokale kalte den. Skogen her føles for oss nordmenn ekstremt fuktig, men egentlig ligger den i en tørr sone av landet. Jorden er rødlig og tørker opp fort, mens landskapet stort sett består av ulike typer løvtrær.

 

Glamping hos Noel Rodrigo’s Leopardsafari

Vi blir tatt imot av Sudesh, mannen som skal sørge for vår trivsel i campen, guide oss på safariturene i nasjonalparken og komme oss til unnsetning om natten hvis vi blir for redde.

Sammen går vi fra den felles loungen og innover på glatte jordstier, forbi ville elefanttråkk, en gusjebrun elv og frem til et telt. Dette skal være Elisabeth (GlobetrotterElisa) og Elins (Reisehjerte) bosted de neste to nettene. Mette (Reiselykke) og jeg blir imidlertid sendt videre inn i skogen, selv om vi kanskje er de mest lettskremte av oss fire.

 

På skiltet hvor det står “Barking Deer” tar vi til venstre også til høyre igjen, før et nytt telt dukker opp. Det er ingen andre telt, hus eller unaturlige gjenstander å se rundt oss, kun en vegg av grønt. Jeg som har et snev av mørkreddhet kjenner at jeg er spent på hva kvelden vil bringe. De neste to nettene skal vi jo tross alt sove i “soverom” med kun nettingvinduer som skiller oss og alle rare kryp og skapninger utenfor.

Likevel gir teltet en blandet følelse av både hotellkomfort og villmarksliv. Rett på baksiden av hovedteltet, som inneholder to soverom og et åpent oppholdsrom, står et annet lite telt. Dette er utedoen, som faktisk er utstyrt med både vannklosett og toalettpapir. Lengre borte mot venstre står et nytt, firkantet telt. Dette viser seg å være utedusjen. I utgangspunktet er det bare kaldtvann her, men hvis vi ønsker det kan vi også få bøtter med varmt vann bragt til oss, kan Sudesh fortelle.

På nattbordet står tingene som skal holde oss i livet i løpet av natten; en flaske filtrert vann, en vifte, en gammel mobiltelefon og et par ørepropper. Campingen ser både koselig og fint ut nå i lyset, men hvordan vil det bli i kveld tro?

Før mørket faller på er det imidlertid tid for oppholdets hovedattraksjon – leopardsafari!

 

SAFARITIME!

Jeg kan vel ikke akkurat si at forventningene mine er på topp når jeg satt meg tilbake i safaribilen. Himmelen er grå og trist, og det småregner. Men safari i dårlig vær kan også gi resultater, skal det vise seg…

 

Det tar ikke lang tid fra vi forlater campen og asfaltveien til vi kjører innover svingete røde jordveier under et tak av tett lauskog. Flere steder må vi dukke og lene oss inn i bilen for å ikke bli klasket til av en våt grein eller en stikkebusk.

Rundt en sving får vi øye på de første levende skapningene i nasjonalparken, noen flekkete hjortedyr. Vi stopper bare et par meter unna, men de bryr seg lite. Bare kikker opp, og fortsetter å spise igjen.

 

Videre kjører vi forbi flere vannhull, de naturlige innsjøene parken har fått sitt navn etter (Wilpattu: landet av innsjøer). Vi ser også en skillpadde med stjerner på skallet, en leken mungo og diverse fugler i forskjellige farger.

Det begynner og mørkne, og det går mot stengetid i parken. Håpet om å få et glimt av parkens mest kjente dyr, leoparden, begynner å svinne. Sjåføren vår beslutter å starte på tilbakeveien. Hvis ikke vi er ute av parken før kl 18 vil det vente en saftig bot, får vi høre.

Men plutselig ser vi to andre biler som har stoppet i veien foran oss. Ivrige turister henger ut av safaribilen med kameraet på strak arm. Her må det være noe spennende!

– Leopard, utbryter sjåføren vår og peker innover i skogen. Det tar litt tid før jeg får øye på den, men jammen sitter det ikke et flekkete kattedyr bare noen titalls meter inn skogen. For meg som kun er vant til å omgås et mindre kattedyr, min søte litt gaupe-aktige pusekatt, føles denne enorm! Disse kattedyrene kan faktisk bli opp til 80 kg tunge og 2 meter lange (inkludert halen). Det som også er veldig fascinerende er at alle leoparder har unike pelsmønstre, litt som våre fingeravtrykk.

 

På vei tilbake til campen føles det litt uvirkelig å ha sett dette majestetiske dyret i det fri. For noen skapninger! Gleden av leopardspottingen gjør nesten at vi ignorerer den vakre kveldshimmelen som har formet seg. Men det er like greit, for vi må kjappe oss for å rekke ut av parken i tide likevel.

 

 

Smakfull middag under parafinlampene

Tilbake i safaricampen venter middagen på oss i den åpne loungen, kun opplyst av fullmånen, et bål, noen parafinlamper, og et par ildfluer. En vakrere avslutning på dagen er vanskelig å finne!

Høflige servitører med hodelykter med rødt lys serverer oss en av srilankas spesialiteter; string hoppers (risnuddelkaker) med deilig spicy curry og kokos sambal. Det smaker også veldig godt med et glass vin, selv om dette strengt tatt ikke er særlig srilankisk.

En annen spesiell opplevelse denne kvelden er det intense koret av det som høres ut som et hundretalls frosker. Noen av dem med dype stemmer, noen med lyse, og noen som høres ut som latter.

 

Når jeg legger meg på puta inne i det åpne safariteltet er froskekoret fortsatt like øredøvende. Kanskje det er derfor det er lagt frem ørepropper? Jeg velger likevel å sove uten. Jeg vil ha den fulle jungel-opplevelsen.

Overraskende nok føles hverken mørket eller de uvante lydene særlig skremmende der jeg ligger midt ute i bushen. Det som gjør at jeg sliter med å sove er heller at hele kroppen kjennes klebrig og klam, selv om det likevel ikke kjennes for varmt. Søvnkvaliteten er derfor ikke av de beste, men sove kan man gjøre siden!

 

Morgensafari

Morgenen etter står vi alle klare utenfor loungen klokka 05 om morgenen. Vi skal på soloppgangssafari, og frokosten tar vi med oss inn i nasjonalparken.

Dessverre er det ikke mye å se til soloppgangen. Himmelen er dekket av et hvitt teppe som ikke slipper igjennom en eneste solstråle. Men det er mye annet interessant å få øye på likevel.

 

Safarien starter på samme vei som dagen før, men snart tar vi av på en ny vei mellom tvinnede trær og store termittuer. Her og der svanser en påfugl rundt i veikanten, mens noen hjortedyr gnafser i seg dagens frokost.

 

En skapning jeg ikke hadde forventet å se i villmarken i Wilpattu er en slektning av burhønsene vi har i Norge. Dette er likevel en mye mer fargerik versjon av våre tam-haner som kun finnes på Sri Lanka. Flammehaner er de kalt, og er landets nasjonalfugl.

 

Like ved en større villu (innsjø) stopper sjåføren bilen vår. Sudesh tar frem nistekurven. Jammen har de ikke både tatt med vannmelonjuice, kaffe, te, frukt og sandwicher til oss. Men vi må spise maten i bilsetet. Det er nemlig ikke lov å gå ut av bilen siden det kan være farlige dyr i nærheten.

 

I løpet av dagen ser vi flere typer reptiler, flokker med villsvin, to sjakaler, mange fargerike sommerfugler, flere typer ørn, krokodiller og storker.

Vi kommer også forbi et påfuglpar som er i full parringslek. Hannen bruser med de flotte fjærene og går i sirkler rundt hunnen. Et artig syn!

 

Jepp, dette var litt om opplevelsene mine i Wilpattu. Til tross for den konstante følelsen av klamhet og nærværet av rare insekter, ble oppholdet i campen likevel både en lærerik, smakfull og minnerik opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

Et slikt opphold er kanskje ikke for deg som hater å være klam hele døgnet eller ikke klarer å være i nærheten småkryp. Men jeg vil likevel si at dette er en fin blanding av komfort og villmark som er verdt å oppleve – også for å utfordre seg selv. De aller fleste krypa og dyrene i skogen her er heldigvis ikke farlige.

 

Om Noel Rodrigo’s Leopard Safaris

  • Campen inneholder kun 6 forskjellige telt som alle står et stykke unna hverandre. Det føles derfor aldri overbefolket eller turistifisert.
  • Mesteparten av energien i campen er fornybar og skaffes fra solcellepaneler.
  • Det er brukt økovennlige og naturlige materialer i byggingen av campen. Og ingen trær er felt under byggingen.
  • Maten er typisk srilankisk og er lokalprodusert – og noe av den beste maten jeg har spist til nå på Sri Lanka.
  • Nettside: www.leopardsafaris.com

 

Litt fakta om Wilpattu Nasjonalpark

  • Wilpattu er den eldste og største blant Sri Lankas 22 nasjonalparker. Den fikk status som nasjonalpark allerede i 1938.
  • Den huser rundt 30 ulike pattedyr, blant annet leoparder, villsvin, bøfler, leppebjørner og elefanter
  • Parken var stengt under borgerkrigen, og ble gjenåpnet i 2011. Derfor er det ikke like mye turister her som i f.eks Yale Nasjonalpark, selv om man kan se nesten like mye dyr.
  • Det er mer enn 40 naturlige vannhull inne i parken, og derfor har parken fått navnet Wilpattu; “landet av innsjøer”.

 

Denne opplevelsen er del av en rundreise som delvis er sponset av Norlanka Travels. Flybillett til Sri Lanka og omtrent halvparten av måltidene på rundreisen er betalt fra egen lomme. 

Les mer om min reiserute på Sri Lanka her: En kontrastfylt rundreise på Sri Lanka – Reiserute, forventninger og overraskelser

Relaterte artikler

3 Kommentarer

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge