Et skilt med regler var det første som møtte oss utenfor bildøra i Pushkar. Alcoholic beverages (liquor), non-vegetarian food and drugs are strictly prohibited in hotel & town, stod det. I tillegg må klær dekke skuldre og knær, og kjærtegn mellom par unngås. Men til tross for de strenge reglene ble Pushkaroppholdet likevel en overraskende koselig opplevelse!

Det sprutregnet da vi kom rullende inn i Pushkars trange gater. Jeg hadde blandede følelser om nord-India etter to dagers selgermas og turistgrupper i Jaipur – en stor overgang fra rolige og nesten turistfrie sør-India. Ville Pushkar vise seg å bli det samme?

Pushkar er en veldig hellig indisk by omtrent midt i staten, Rajasthan. Byen besøkes jevnlig av hinduer på pilgrimsreise fra store deler av India – derav de strenge reglene.

 

Pushkar-hotel-Everest1

Min Indiaglade venninne, Ingrid, hadde lest at Hotel Everest var en fin plass å overnatte i Pushkar. Tross navnet lå ikke bostedet på et høyt fjell eller var fylt av fjellklatrere – men med sine fire etasjer var det i det minste litt høyere enn de andre bygningene i området.

Vi fikk tildelt et stort, grønnmalt rom med aircon, varmt vann og wi-fi for 850 rp per natt (85 kr), men da hadde vi enda ikke sett det beste ved hotellet. På toppen lå en nydelig takrestaurant med avslappende stoler, bønneflagg i taket og fargerike sementsøyler malt i alle regnbuens farger. Kjeder med dingelidangser av fugler og bjeller hang her og der, og på gulvet stod keramikkpotter med grønne planter. Mmm, herlig! Og ganske snart kunne vi også konstatere at det ikke fantes verken kjøtt eller egg på menyen. Isteden fant vi fristelser som yoghurt med frukt og musli, pannekaker, fruktjuicer og havregrøt. Deilig etter mange uker med nesten bare ris og curry!

Og apropos mat. Et annet sted vi spiste under vårt besøk i Pushkar var Rainbow Restaurant. Menyen tilbød både mexicansk, israelsk, gresk og italiensk mat, noe som er ganske unormalt de fleste steder i India. Mens vi ventet på maten vår kom restaurantsjefen bort flere ganger for å servere smaksprøver på hans hjemmelagde kaker og sauser. Men ikke nok med det. Snart kom han også bærende på et brett med hasjkokosboller! Vi fikk opplyst at folk gjerne kjøpte dem i poser på ti, og at det bare var å si ifra om vi ville det samme!

 

 

Folk og dyreliv i gatene

Atmosfæren i Pushkar var som nevnt overraskende avslappet. De samme sjalene og sølvsmykkene som i Jaipur kostet 120 kroner, fikk vi i Pushkar uten engang å prute, noe vi helt klart satt pris på! Det gikk faktisk an å ha en ordentlig samtale med selgerne også, og ingen dro oss noen gang inn i butikkene deres slik de gjorde i Jaipur.

Når man har vært i India en stund, blir man ikke lengre sjokkert over kuene som tusler rundt i gater og grøftekanter. De får etterhvert sin naturlige plass i gatebildet. Men her i Pushkar la vi merke til at det vandret enda flere kuer enn normalt. I India får kuene stort sett gjøre akkurat som de vil, på grunn av deres hellige betydning. Man ser dem derfor titt og ofte ligge og drøvtygge midt i veien, mens trafikken sneier forbi dem.

Men i Pushkar var det ikke bare kuer i gatene. I tillegg til kuene støtte vi også på brune griser som likte å rote rundt i søppeldunkene. I de trange gatene i Pushkar ble det derfor en utfordring når både rickshawer, mopeder, mennesker og dyr skulle frem på samme tid. Dyrene virket nokså likegyldige og fremstod heldigvis ikke som aggressive, men du kan jo tenke deg hvor digg det er å tråkke i kumøkk med flippflopper!? Så her gjalt det å se seg for!

 

 

Byens helligdommer

Pilgrimmenes store mål for Pushkar-besøket er et bad i den hellige innsjøen i midten av byen. Så lenge det er dagslys er det full aktivitet ved det algegrønne vannet, med ritualer, vasking og bønner. Vi hadde hørt at det var spesielt fint nede ved innsjøen på morgenen, så en morgen stod vi opp før solen og satt oss på trappene ved vannkanten.

Med unntak av kuene som spratt imponerende raskt opp og ned trappene ved siden av oss, og brahminene som skulle gi oss en velsignelse i bytte mot penger, var morgenen behagelig rolig. Ute på en tillaget alterøy satt en mann i dyp meditasjon, mens solen så vidt tittet over åsen under et lag av skyer. På trappene ved vannkanten satt kvinner i røde, oransje og fiolette sarier og tok morgenstellet. Soloppgangen var ikke den peneste jeg har sett, men å observere hinduenes ritualer var underholdning nok i seg selv.

Grunnen til at jeg har så få bilder herfra er at fotografer tydeligvis har vært her før meg. Det var nemlig malt no photography i store bokstaver på mange av husene bortover… Kjipt, men jeg skjønner greia. Folk som kler seg nakne for å ta hellige bad, vil helst ikke få et kamera oppi trynet, eller rompa for den saks skyld. Vi så likevel mange indere med mobiltelefoner som knipset i vei, så jeg greide ikke å la være å knipse to-tre bilder på litt avstand…

 

 

Regnet flommer, stømmen går

Om man drar til India på høsten, sånn som vi gjorde, må man regne med et skikkelig regnskyll i ny og ne. Denne dagen kom skybruddet idet vi var et stykke hjemme fra. Et uvær som ikke akkurat kan sammenlignes med sånt pistre-regn vi er vant til i Norge. Her styrter det i bakken uten forvarsel! Redningen ble å søke tilflukt under presenningen til en indisk sjalselger. Han hadde allerede satt seg behaglig til på den lille opphøyde plattingen sin, mens regnet skylte ned.

Den vesle indern satt konsentrert og skrev i en liten bok. Jeg lurte fælt på hva han drev med, og spurte om han gjorde regnskap. Åh, nei. Langt ifra. Han satt å skrev “OM”, det hinduistisk symbolet for det guddommelige, mange hundre ganger etter hverandre i hver rute i en kladdebok. Han hadde fire forskjellige farger på pennene sine også, slik at han kunne danne ulike bilder på hver side ved å bruk av de fire fargene. Merkverdig! Og det var ikke første gang han drev med dette. Halve kladdeboka var full av sider med flere tusen Om-symboler, kunne han vise.

Plutselig ble alt bekmørkt – nå gikk strømmen også! Og vi hadde ingen peiling på hvor lenge regnet ville vare. Regnet hadde gjort om hele gata til en elv, og tordenet skrallet over oss. Innimellom var det likevel noen mopeder og rickshawer som dristet seg igjennom uværet. Det morsomme var at lyset fra disse kjøretøyene bød på noen skikkelig uvante og spennende fotomuligheter!!

 

 

Et tempel på en ås 

På vei inn til Pushkar hadde vi lagt merke til en ås med et tempel på toppen. Den tredje dagen i Pushkar bestemte vi oss derfor for å bestige denne åsen. Like utenfor byen startet en lang, steinlagt sti oppover mot toppen. Hit gikk både unge og gamle for å plassere sine offergaver i tempelet.

Før jeg dro til Rajasthan hadde jeg forventet et enda tørrere landskap, nesten som ørken. Området vi til nå hadde reist i var imidlertid nokså grønt, med unntak av den brunoransje jorda. Buskene og trærne som vokste her var likevel veldig annerledes enn i sør. Her virket vekstene barskere og mer sprukne opp av tørke. En stor kontrast til sør-Indias eviggrønne jungel.

Heldigvis var himmelen overskyet, ellers hadde vi rent bort av svette på vei opp. Jeg ble imponert over de eldre damene med sari, som karret seg oppover åsen barbeint. For hvert steg vi gikk fikk vi enda litt bedre utsikt over dalen, der Pushkar lå som en oase i det fjerne.

På toppen ventet et vakkert panoramaskue over jordlapper, åser og spredt skog. Det var kun oss og en liten indisk familie på tempelplatået. Vi satt i gang med en liten fotoshoot, siden vinden blåste Kristines fargerike sjal til alle kanter. Og da familien så det, ville også de bli tatt bilde av. Det er ikke mange steder i verden folk faktisk spør om å bli tatt bilde av – luksus for en fotograf!

 

 

På besøk hos lokale

På en av våre små vandringer i utkanten av byen, kom jeg i prat med ei ung jente som overraskende nok kunne litt engelsk! Hun ba oss inn til familien sin gjennom en liten buegang i en lang murvegg. På innsiden var det en liten bakgård omringet av lyseblå småhus, og ifølge jenta bodde det her i alt 50-60 familiemedlemmer! Vi ble bedt med videre inn i et lite rosamalt rom. Som indiske hjem flest, inneholdt det hyller med gudebilder og noen plastikkstoler. Mamman i familien satt i naborommet og lagde mat, mens bestefaren, som jenta påstod var 96 år, vaklet rundt med to trestokker.

Siden engelskkunnskapene ikke strakk så langt, ble det kommunisert en del med kroppsspråk også. Vi fikk servert deilig chai-te, fikk se på småjentenes skolebøker og Kristine fikk malt henna på hånden sin. Stadig kom familiemedlemmer ut og inn for å hilse, noen nokså unge jenter med unger på armen, og noen eldre bestemødre. Dette besøket var nok et bevis på hvor utrolig gjestfrie indere generelt er. De tar inn oss totalt ukjente og ber oss på både mat og drikke. En gest vi i Norge helt klart har mye å lære av!

 

Pushkar ligger i staten, Rajasthan i Nord-India. Fra Delhi leide to venninner og jeg en bil med sjåfør i fem dager som tok oss til Jaipur, Pushkar og Agra. Vi betalte 700 kr hver, og da var alle utgifter med bensin, bomstasjoner og parkering inkludert, samt en dag med guide i Jaipur. Det er også mulig å ta tog mellom disse byene, men billettene bør bestilles litt i forveien.

 

Relaterte artikler

4 Kommentarer

  1. Bobleliv

    Her ser det ut til at du har hatt dager proppfulle av inntrykk og opplevelser 🙂 Liker!

    Svar
  2. Jeanette Myhre

    Husker du hvilket selskap dere reiste med? dette er nemlig en del rimeligere en de turene jeg har sett paa.

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Hei Jeanette!

      Vi brukte ikke noe selskap til denne turen. På hotellet i Delhi leide vi bil og sjåfør og sa til han hvor vi ville kjøre. Veldig grei deal egentlig. Etter min erfaring er det alltid billigere å ordne slike turer når du kommer frem til landet du skal reise i, enn hjemme på internett.

      Svar
  3. Julie Wold

    Så fine bilder du tar! Har selv vært i Puskar, veldig spesiell og fin by. Bodde fast i Jaipur når jeg var i India så jeg kjenner meg igjen i hva du skriver om det hektiske Jaipur og hvordan de behandler turister. Ikke lett å være utenfra der for å si det sånn, haha. Savner India utrolig mye, gleder meg til å dra tilbake.

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge