Fytti!! Dette har vært noen av mine tyngste, mest frustrerende, ubehagelige, vonde døgnene i mitt liv! Natt til onsdag ble jeg offer for en av reisendes verste mareritt. MATFORGIFTNING! 

Fra en dag til en annen ble hverdagen brutalt forandret. Fra skoledagen på en eksotisk resort med hengekøyer og svaiende palmer, til et mareritt med hetetokter, oppkast, kvalme, dehydrering og hyppige dobesøk. Magen min nektet rett og slett å ta opp mer mat og drikke.  Kroppen reagerte derfor raskt og gjorde meg så svimmel og slapp at det var et under at jeg ikke besvimte…

Sykehuset neste. I en ståkete tuk tuk. Halvveis i svime. Inn i en bråkete resepsjon. Inn til doktoren.På en trebenet stålkrakk. Hold balansen! Blodtrykktest. Termometer under tungen. Rullestol i en treg heis til andre etasje. Opp i en sykeseng med flekkete laken. Indere som stirrer fra andre senger. Sykesøstere som spør om noe jeg ikke forstår. Fem vifter som går for fullt i taket. Blodprøve i høyrearmen. Bekymrede venner. Tre sykesøstere som alle prøver å finne en av mine blodårer til intravenøsen. Intense stikkinger i venstre arm. Piller i forskjellige farger. Sprøyte med et eller annet inn i hånda.

Og så var det å bli liggende slik i fem timer… 

Jeg ble sendt hjem på kvelden, men siden jeg dagen etter ikke ble noe bedre, bar det tilbake til sykehuset igjen. Denne gangen bakpå motorsykkelen til en av skolens assistenter. Han hjalp meg heldigvis med de nødvendige papirene og  kjøp av tabletter og andre medisiner.

Denne gangen kom jeg heldigvis på enerom. Men senga var beinhard og rommet ellers stusslig. Mer intravenøst, denne gangen måtte de stikke tre ganger for å finne en blodåre, og smerten var enorm! Jeg følte meg plutselig veldig alene og bortkommen. Var det slik jeg ville huske Indiabesøket mitt?

Heldigvis fikk jeg snart besøk av min trofaste nepalske romvenninne, Ritika, som hadde med vann og noe mat. På indiske sykehus er man nemlig helt avhengig av å ha med venner eller familie. Det er ingen matservering, ingen ordner medisiner for deg, og  det finnes ikke såpe, håndkler, bestikk eller andre slike ting.

To døgn på dette rommet var mer enn nok. Heldigvis hadde Ritika med seg PCn min så jeg kunne se noen filmer når jeg orket, ellers ble timene fylt med søvn, mørke tanker, pleiere som kom ut og inn for å ta blodtrykk og temperatur, besøk av kjente og telefonsamtaler hjem.

Det skulle vise seg å være flere i samme situasjon som meg. I alt ble faktisk 22 av 60 studenter syke i løpet av de samme dagene, men de fleste slapp unna sykehusopphold. Er litt småskeptisk til skolematen nå gitt!

I dag har jeg heldigvis blitt skrevet ut, og magen er på vei tilbake til normalen med en stram diett bestående av vann, tørt brød, havregrøt, mer vann, tørr pasta og diverse piller.

Jeg håper virkelig at dette er siste gangen jeg bli matforgiftet!!

8 Kommentarer

  1. Kjærester på tur

    Off så trist.. har opplevd det og det er noe av det værste! Håper du blir bra fort og ikke utsettes for dette igjen! Synn å miste dager! Hvor lenge skal du være i India?

    Svar
  2. Anita R. Kletvang

    God bedring, Ingeborg! Håper at du snart er på beina og at du da er kvitt det 🙂

    Svar
  3. Lars Jørgeb

    Hørte Kenneth snakket om det i helga Ingeborg, håper virkelig det går bra med deg og at du slipper unna mer trøbbel med magen… Får håpe du får refundert pengene som er betalt for skolematen, og kan ordne din egen mat fremover…

    Svar
  4. Robin

    Huff, god bedring! har heldigvis aldri vært så uheldig at jeg har blitt matforgiftet på reise, håper det blir bedre fremover!

    ps. trodde det var ganske obligatorisk når man dro til India, jeg ?

    Svar
  5. Maria

    Uffameg… Hørtes ikke noe godt ut! Håper du er ved god helse nå da, og at det ikke blir noen flere ganger!

    Svar
  6. Profilbildet til Hamaca
    Hamaca

    Takk for støtten! Jeg føler meg bedre nå heldigvis, og er endelig tilbake på skolen etter en uke i senga! 😀

    Kjærester på tur: Jeg skal være tre måneder i India, så har heldigvis mye tid igjen enda 🙂

    Svar
  7. Randomjenta

    Huff, hørtes helt tragisk ut… bra at du er blitt bedre nå! Om en stund kan du kanskje se tilbake på det som «nok et crazy reiseminne», siden det gikk bra til slutt. 🙂 Men ja.. ville nok vært skeptisk til skolematen jeg og hvis 22 av 60 ble syke O_O

    Svar
  8. Kristian Skåsheim

    Hei Ingeborg! Lenge siden jeg har lest nå desverre. Mye som skjer her også for tiden. Håper kroppen din har stabilisert seg nå, og at alt er tilbake til «normalen» igjen 😉 Fikk du brukt noen av dine egne tabeletter fra norge, eller rakk du ikke det? Dette er og blir en opplevelse dette også:) Selvfølgelig ikke noen god opplevelse, men du kommer hvertfall aldri til å glemme dette!
    Jeg syns du klarer deg fint jeg!
    Kjør på og stå på!
    Dette klarer du! 😀

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge