Hver gang jeg har gått til butikken her i Pondicherry har jeg krysset en vid passasje mellom rekker av murhus med en tynn elv av åpen kloakk i midten. På hver side har jeg sett kopper og kar, en gammel lenestol,  en rusten sykkel, plastposer, søppel og noen løsbikkjer løpe rundt. Men det er ikke alt. Her bor også noen av Pondicherrys fattigste familier.

I kveld tok noen andre studenter og jeg med oss et par poser med mat, og gikk en tur innom…

Noen av de andre hadde vært her før, så det var ikke vanskelig å komme i kontakt med dem. Vi møtte først mora i en familie som hadde født ni barn. Hun kunne nesten ikke engelsk, men fikk likevel til å tilbydd oss mat. Faren kjørte en skinnende gul tuk-tuk, og satt og røyka enten i den eller i den slitte lenestolen mens han hørte på indisk musikk på radioen. De yngre sønnene var flinkere i engelsk, og satt seg ivrig ned for å prate. Snart kom også den ene datra i familien med en 3 måneder gammel unge som ble villig sendt rundt til oss jentene.

Det tok ikke lang tid før en av oss var fremme med kameraet – og da ble det action! Gutta synes det var SÅ stas og posere, og ville hele tiden bytte på å stå ved siden av en av oss eller ta bilde av alle på en gang. Den ivrigste fotografen var sønnen på 14 som raskt lærte seg knappene, og knipset i vei.

En annerledes og tankevekkende kveld med utrolig hyggelig selskap!

Vi er bedt tilbake i morgen allerede =)

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge