Soloppgangen og den flotte utsikten mot Himalaya fra Peace Pagoda skulle være et syn man på ingen måte måtte glipp av i Pokhara, hadde jeg hørt. Utfordringen var bare å komme seg trygt opp dit i mørket som alenereisende jente…

Det var bekmørkt og stille da jeg kl 05.30 gikk ut døra på gjestehuset i går morges. Planen var å skaffe en båt som kunne ta meg over innsjøen, og deretter å finne stien som førte opp åsen til World Peace Pagoda. Men et par skritt utenfor døra til gjestehuset ble jeg med ett litt skeptisk for om planen min egentlig var så lur. Jeg greide så vidt å se mine egne føtter under meg – hvordan skulle jeg da alene finne veien opp til pagodaen på flere kilometer lange umerkede stier?

 

Jeg tok beina fatt og gikk i retning tempelet på åsen foran meg. Snart fikk jeg øye på en rød taxi på tomgang utenfor et hotell. Sjåføren ventet ved siden av med kaffekoppen i hånda. Jeg var allerede to skritt forbi før jeg hadde rukket å tenke meg om. Jeg bråstoppet og snudde meg mot sjåføren. Det måtte da være ganske stor sjanse for at denne ventende taxien skulle frakte noen andre opp til soloppgangen? Og joda, jammen stod han ikke og ventet på «two ladies» som skulle opp til pagodaen!

Snart satt jeg i den røde taxien med to hyggelige jenter fra Tyskland som ikke hadde noe imot at jeg slo følge. Flaks! Nå slapp jeg å famle rundt alene i mørket, og fikk samtidig selskap på turen!

Mens sjåføren ledet oss opp den humpete slyngeveien mot pagodaen fortalte de to jentene at de var medisinstudenter på utveksling på et sykehus i Kathmandu. Men selv etter flere uker i Nepal hadde de ikke sett Himalaya enda. På denne tiden av året er det nemlig få dager som er virkelig klare og fine. Vi krysset alle fingre og tær for at sikten ville være god.. 

 

Pokhara-sunrise-himalaya

På de siste trappetrinnene opp til tempelplatået kom endelig rekken av Himalayafjell til syne i horisonten. For en panoramautsikt! Herfra kunne vi se mesteparten av Pokhara by, Fewainnsjøen, bølgende grønne åser og flere av Annapurnas 7000-meterstopper! Sola hadde enda ikke kommet opp, men det svake, blå morgenlyset gjorde landskapet vakkert nok i seg selv.

Det første tegnet på sol denne morgenen var at de høyeste Himalaya-toppene fikk et lite skjær av lys på seg. Noen få oransje solstråler brøt igjennom den dype blåfargen og annonserte den ny dagen for åpnet. Snart ble himmelen over Pokhara rødere og rødere, og plutselig dukket en liten stripe av sol opp.

 

Utsikten var best fra øverste platået på det hvite buddhisttempelet. Jeg hadde forventet en liten horde av turister her oppe, men vi var ikke flere enn ti stykker da sola brøt igjennom.

Trommeslag brøt stillheten. En oransjkledd dame og en hvitkledd mann kom trommende oppover veien til tempelet. De byttet på å synge et lite buddhistisk vers. På visse steder stoppet de og bukket høytidelig mot gullbuddhaen på Fredspagodaen.

 

pokhara-world-peace-pagoda-sunrise

 

Her måtte det et panoramabilde til – ingen tvil! Med kameraet på manuell knipset jeg fem bilder bortover, og etter å ha satt det sammen i Photoshop ble det slik:

pokhara-panorama-sunrise-view

 

Pokhara-world-peace-pagoda-nepal

 

Vi avsluttet besøket med panoramautsikt til frokost også! Fra pagodaen fulgte vi så stier og kjerreveier ned til bunden av åsen igjen. En utrolig flott tur som absolutt er verdt å stå opp klokken 5 om morgenen!

 

 

8 Kommentarer

  1. Randomjenta

    FULLSTENDIG NYDELIG! Da jeg var der dro vi for å se soloppgaven fra Sarangkot, ikke så langt unna. Litt flere folk en 10 stykk for å si det sånn, men fikk heldigvis front row og soloppgangen derfra er fortsatt en av de vakreste jeg har sett – lyset var helt spesielt. Ble helt målløs da de store fjellene, som f.eks. Fishtail mountain dukket opp!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Åh, ja, kan tenke meg det var pent! Hadde egentlig tenkt meg opp til Sarangkot for å se soloppgangen en morgen jeg og, for hadde hørt det var fint der, men så var det ikke like klart de andre dagene.. Så da ble det paragliding fra Sarangkot isteden 😉 Var ikke så dumt det heller!

      Svar
  2. Sylvia

    Ååh! For noen bilder! Det ser så fantastisk ut… Tror jeg måtte hatt klypet meg selv i armen om jeg hadde vaert der selv! 😉

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, det var faktisk et sånt klype-seg-i-armen-øyeblikk som man ikke vil at skal forsvinne! 😀

      Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja! Og jeg var virkelig ikke forberedt på dette synet her da jeg satt i bilen på vei opp heller, så det var utrolig gøy!! 😀

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge