I denne reiseguiden vil jeg dele erfaringer fra Kinaturen min og fortelle om transportmetoder, mat, overnatting, klima og diverse andre praktiske reisetips som er lurt å vite før reisen til sørvest-Kina.

De aller fleste jeg prater med som enten har vært eller skal reise til Kina ser ut til å reise til de mest kjente turistdestinasjonene; Beijing, Xian, Guilin og Shanghai. Men da Thomas og jeg satt og studerte verdenskartet ville vi heller legge vekt på å reise til de mindre kjente strøkene av Kina. Kina er jo så mye mer enn den kinesiske mur, terrakottahæren og karstlandskapet i Guilin!

Den sørvestlige delen av landet var en del av Kina vi ikke visste stort om, men som likevel lokket med flere tusen meters høye fjell, koselige gamlebyer med tradisjonell arkitektur, ny mat, og en hel del andre ting vi håpte å oppdage underveis. For å ikke gape over for stort område bestemte vi oss for å fokusere på de to provinsene, Yunnan og Sichuan (mer om reiserute, overraskelser og inntrykk fra turen).

Vi var litt usikre på hvordan vi ville takle språkutfordringene siden vi reiste på egenhånd, men heldigvis gikk turen over all forventning! Kineserne var overraskende hyggelige og imøtekommende, selv om nivået av høflighet og køkulturen ikke kan sammenlignes med den vi opplevde i Japan. En annen ting ved Kina er at man ser mye mer av folks privatliv enn hjemme. Her renser man ørene, sjekker tennene, klipper håret og får massert stive kroppsdeler rett på gata.

 

Mao statue og bambusskog i Kina

Så, vil jeg anbefale andre å reise til sørvest-Kina?

Det kommer an på hva slags person du er og hva du vil få ut av reisen. Reiser du alene, ønsker en avslapningsferie, er avhengig av kaffe, liker å prate med lokalbefolkningen eller ikke liker overraskelser, vil jeg fraråde å dra til sørvest-Kina. Men hvis du derimot er glad i uforutsigbarhet, vil oppdage nye reisemål utenfor allfarvei, ikke har noe imot å drikke te hele dagen og synes språkutfordringer er spennende – da er Yunnan og Sichuan destinasjonene for deg!

Jeg har fått høre at en del reisebyråer fraråder folk å reise i Kina på egenhånd. Om dette er for å tjene penger selv eller fordi disse reisebyrå-folkene ikke behersker kroppsspråk vet jeg ikke. Men jeg vil gjerne understreke at det er fullt mulig å komme seg rundt i Kina på egenhånd. Ja, det vil oppstå misforståelser og litt irritasjon underveis, men dette er reiseopplevelser som etter min mening blir til gode historier og minner i ettertid. I løpet av de 3,5 ukene vi tilbragte i Kina hadde vi ingen guide eller tolk med oss. Det var kun én dag vi var på et matlagingskurs med ei kineser som pratet engelsk, og da fikk vi endelig spurt en del av spørsmålene som hadde hopet seg opp underveis.

Det gjelder bare å knekke koden med kroppsspråk og forberede seg litt før man drar fra hotellrommet. Vi lever nå i en tid hvor teknologien gjør kommunikasjon enklere enn den noen gang har vært. På internett finnes svaret på det aller meste vi måtte lure på, som for eksempel historie om et sted, transportmetoder, oversetting av kinesisk og booking av billetter. Bruk dem!

 

TRANSPORT

FLY

Det er billig å fly fra Norge til Kina. Er du litt fleksibel og følger med på tilbud kan du finne flybilletter til 3-4000 kroner tur/retur til f.eks Chongqing og Hong Kong. Finnair flyr til Chongqing, ellers flyr både SAS, Emirates, Turkish Airlines og Finnair til Hong Kong. Videre kan man booke fly til enten Kunming, som er storbyen sentralt i Yunnan, eller Chengdu som er den største byen i Sichuan. og derfra er det lett å komme seg ut til de mindre stedene med buss eller tog.

De tre største innenlands flyselskapene i Kina er Air China, China Southern Airlines og China Eastern Airlines, men det finnes også mange andre mindre flyselskaper å velge mellom. Det er enkelt å søke opp billetter med en vanlig søkemotor. Flybilletter mellom storbyene i Kina koster gjerne mellom 400-1000 kr.

De flyplassene jeg var innom (både små og store) i sørvest-Kina var overraskende moderne med helt vanlig sikkerhetskontrollsystem. Flybilletten trengte vi heller ikke å ha printet på forhånd.

2016-02-25_0010

TOG

I sørvest Kina er ikke tognettet like effektivt som lengre øst. Det er derfor vanligere å ta buss. Vi tok tog fra Kunming til Dali og det gikk ikke særlig fort, men vi følte vi fikk sett en del av landskapet og hverdagslivet.

Det er lurt å være ute i god tid hvis man skal ta toget! Her er det ikke bare å kjøpe en billett og hoppe rett på toget. Turister må til en billettluke (der det kan være lang kø), og passet må vises og registreres på billetten. I Kunming måtte vi både gjennom bagasjescanning, kroppsscanning, ID-kort/pass-sjekk og flere billettsjekker før vi omsider kunne gå på toget.

2016-02-25_0011

2016-02-25_0012

BUSS

Buss er et veldig vanlig fremkomstmiddel i sørvest-Kina, og krever mindre sikkerhetskontroller enn en togtur.

På langdistansebusser kjøper man gjerne billett inne i en luke på busstasjonen. Vi måtte noen ganger gjennom en scanner, men opplevde sjelden kø. Den enkleste måten å bestille billett er å prøve å uttale hvor du skal eller vise navnet på stedet skrevet på kinesisk. Deretter viser du med fingrene hvor mange personer. Hvis du ikke vet når bussen går kan du peke på klokkelarmen, og da skriver gjerne billettselgeren ned tidspunktet for deg, ellers står gjerne tidspunktet på billetten også. Kvaliteten på langdistansebussene var gode. De var nokså nye og hadde komfortable seter med setebelte.

På bybussene og lokalbussene betaler man når man går på, og de koster gjerne ikke mer enn et par yuan.

2016-02-26_0001

TAXI

I alle større byer i Kina finnes det masse taxier, og de kjører på takstameter. Du kjenner de lett igjen fordi alle er like, ofte enten grønne eller gule, og med taxiskilt på taket. I de typiske gamlebyene med masse turister, f.eks Dali, er det imidlertid mer pirattaxier som gjelder. Da må det prutes og avtales pris.

Noen ganger virket det likevel som de vanlige taxiene unngikk oss vestlige turister, muligens fordi sjåføren ikke prater engelsk. Både i Shangrila og på flyplassen i Chengdu tok det tid før taxisjåførene ville hjelpe oss, selv om det var mange ledige. Det er ikke mange andre steder i Asia jeg har opplevd det samme! Så lenge du har adressen på stedet du skal til skrevet ned på mobilen eller på en lapp, er det ikke noe problem å kommunisere med taxisjåførene i Kina.

Bilveiene i sørøst-Kina er stort sett veldig fine med høy standard på asfalt og nokså lik fartsgrense og kjøremønster som i Norge.

2016-02-26_0002

 

MAT

Kina er et morsomt, merkelig og litt utfordrende land å spise i. Som du sikkert vet spiser de fleste kinesere med pinner. Og bare man lærer seg teknikken er ikke spisemåten noe stor vanskelighet for oss kniv-og-gaffelspisende heller.

Det jeg mener med utfordrende og merkelig er heller at det finnes så mye rar og spesiell mat som vi ikke ser mye til hjemme. Her er bare noen eksempler: padde, grisenese, ål, andehoder, høneføtter og hjerne.

rar kinesisk mat

I tillegg er kineserne veldig glade i gatemat. Grillspyd med forskjellige typer kjøtt er veldig populært. Men det finnes også utallige andre rare retter som vi ikke engang visste hva var.

2016-02-25_0006

Å bestille en bolle nudler må være den billigste måten å bli mett på i Kina. Spredt rundt i både store og små byer finnes små nudelsjapper hvor man kan bestille en bolle nudelsuppe eller nudler med grønnsaker for under 10-kroningen.

2016-02-25_0008

 

Matkulturen i sørvest Kina:

For å si litt mer generelt om maten i sørøst-Kina vil jeg fortelle litt om de tre forskjellige matkulturene vi så mest til i Yunnan og Sichuan:

1. SICHUAN

Maten fra Sichuan er kjent for å være sterk men likevel aromatisk, med bruk av mye chili, hvitløk og pepper. Hele pepperkorn med Sichuanpepper brukes i mange av rettene, og man risikerer derfor plutselig å tygge over ett og få en nummen følelse på tungen. Hot pot er en typisk Sichuanrett der en spesiallaget gryte med varm olje, chili og diverse andre krydder blir satt frem på spisebordet. Man får også en bolle med spyd med forskjellige typer kjøtt og grønnsaker som kan kokes i hot poten. Mat fra det Sichuanske kjøkken har blitt veldig populær og derfor finner man den også i mange andre deler av Kina.

mat i sichuan kina

2. TIBETANSK MAT

Tibetanere flest bor i høytliggende fjellområder. Kostholdet deres består derfor av lite grønnsaker siden de er vanskelige å dyrke, men mye kjøtt og meieriprodukter fra jak og geit. Tibetansk mat i Kina er en blanding av nepalsk, indisk og mat fra Sichuan, og er blant annet kjent for smørte, momos og tsampa. Du finner denne typen mat i nord-Yunnan og vest-Sichuan.

tibetansk mat i nord yunnan

3. MAT FRA MINORITETSGRUPPER

I sør-Kina bor det mange minoritetsgrupper, og maten derfra er derfor påvirket av deres egen eller nabolands mattradisjoner. Med et mer frodig klima brukes også mer grønnsaker, men mye konserveres ved tørking og sylting. Vi spiste blant annet mat fra minoritetsgruppen, Dai, som ligner en del på Thaimat. Forskjellen er at maten ikke er søt og at de ikke lager mye curry. Vi fikk blant annet sticky rice i ananas, grønnsaker i bananblad, bananblomst, potet med koriander og et bambusrør med en brun, seig deig inni.

sør kinesisk dai mat

Vegetarinaer i Kina

Kina er ikke et veldig vegetarvennlig land, men det finnes stort sett noe man kan spise, selv om det ikke alltid er like spennende. Min erfaring var at nudelretter var det letteste i bestille uten kjøtt, bare jeg hadde med meg en lapp med «jeg er vegetarianer» på kinesisk. Ellers fantes det noen sideretter med grønnsaker som for eksempel forskjellige typer sopp, lotus root og bambusskudd. I de store byene finnes også noen vegetarrestauranter. Vi var på en veldig stilig en som het Vegetarian Life Style i Chengdu, og der serverte de typiske kinesiske retter med «liksomkjøtt». Vegetar spare ribs og biffen var overraskende god! Selv min kjøttglade reisekamerat synes maten der var nydelig!

2016-02-25_0007

2016-02-25_0005

Tekulturen

Te drikkes i Kina akkurat som vi drikker vann eller kaffe – altså hele døgnet, både under og mellom måltidene. Blant kinesere er det veldig vanlig å ha med en kopp med teblader i bunn og fylle på varmt vann der man befinner seg. Automater med varmt vann finner man stort sett overalt i Kina. Den vanligste tetypen vi fikk servert var den vi kalte «grass med varmt vann» – en tynn, ikke spesielt god te. Den mer smakfulle teen kostet gjerne mer. Den blir ofte servert i en søt, liten tekanne med lave kopper til, eller i et langt glass der tebladene blir liggende i bunnen. Min favoritt-te i Kina ble jasminteen, en herlig te hvor lukten minner meg om en varm sommerdag.

 

Å bestille og spise mat i Kina

Det finnes mange forskjellige restaurantkonspeter i sørvest-Kina, men en type vi stadig kom bort i var spisesteder med avkrysningsskjemaer for bestilling av mat. Vi brukte en oversettelses-app for å oversette en del, men det tok sin tid. Noen ganger krysset vi bare av på noe, og håpte det var godt.

På andre restauranter igjen har de vanlig bestilling fra meny. Ofte er bordene runde med et svingbrett i midten. I tillegg får man en liten skål der man kan ha ris, samt en liten kopp med te som stadig fylles på. Meningen er da at man skal bestille felles retter og forsyne seg fra de felles bollene med spisepinnene.

På veldig lokale steder fikk vi også en liten skål med tynn suppe som skulle drikkes, ikke spises med skje.

2016-02-25_0009

 

OVERNATTING

Å bestille bosted på forhånd er ikke nødvendig når du skal til Kina. Det er plenty av gjestehus og hoteller i alle prisklasser. Vi bodde både på gjestehus og hoteller på Kinaturen vår, men vi opplevde ofte at gjestehusene hadde bedre standard enn hotell til samme pris. De aller fleste bostedene vi bodde på hadde rent sengetøy, varmt vann, TV, wifi, håndkle og såpe inkludert i prisen. Frokost er imidlertid sjelden inkludert med mindre det er et veldig fint hotell. Vi betalte stort sett 100-200 yuan (130-260 kr) for et rom på et gjestehus, pluss et depositum som vi fikk igjen ved utsjekk.

Få av rommene vi bodde på var oppvarmet, noe som er ganske uvant for oss nordmenn. Men heldigvis liker kineserne hvert fall å holde seg varme mens de sover, og derfor har de gjerne et elektrisk varmeteppe i senga. Noe vi synes var litt merkelig med hotellrommene i Kina var at det ofte var et glassvindu fra soverommet og inn til badet. Selv om det ofte var en persienne foran eller frostet glass kunne man likevel gjerne se konturene av hva som skjedde der, og det føltes ikke alltid like komfortabelt. De aller fleste bostedene vi overnattet på kunne tilby vestlig toalett, men et par av de billigste hadde kinesiske toaletter, eller såkalt «høl i gulvet»-doer. Pass på å spørre om ikke-røykerom hvis du ikke røyker!

Sovesaler er også relativt vanlig blant backpackere og folk som reiser alene. Vi møtte en nordmann på bussen til Tiger Leaping Gorge, og han fortalte at han hadde fått seng på sovesal til så lite som 10 yuan (13 kr) pr natt.

2016-02-26_0003

 

KLIMA

Høydeforskjellen i Yunnan og Sichuan er varierende, og klimaet er derfor ulikt ut ifra hvor i provinsene du befinner deg. I sør-Yunnan finner man et frodig og nokså fuktig klima med en høyde på rundt 500-1000 meter over havet. De største delene av Yunnan ligger imidlertid over 2000 meter over havet, og helt i nord på det tibetanske platået strekker toppene seg til godt over 4000 meters høyde. Her finner du derfor et tørrere og kjøligere klima med minusgrader i vintermånedene. I Sichuan finner man det samme type klimaet vest i provinsen, mens område rundt Chengdu i øst bare befinner seg et par hundre meter over havet og tilbyr varmere klima.

Ellers følger sørvest-Kina samme sesongsyklus som oss. Vinter er kaldest, mens sommer er varmest, med mer regn enn ellers i året. Siden høydeforskjellene er store anbefaler jeg deg å sjekke opp gjennomsnittstemperaturen i måneden og området du skal besøke før du reiser. Vi var i sørvest-Kina i november og reiste mye i 2000-meters høyde. Da var det godt å ha med både ulltøy og boblejakke til kvelden.

Klima og temperaturer i Kina

 

PRAKTISK INFO

VISUM

Vi nordmenn trenger å skaffe visum på forhånd for å komme inn i Kina. Jeg har laget en egen visumguide til søknadsprosessen til Kina i et eget innlegg.

 

PENGER/ATM

Valutaen i Kina er yuan, der den største pengeseddelen er 100 og den minste er 0,5 yuan. Kursen er for øyeblikket slik: 100 CNY = 130 NOK (feb 2016).

Kina er et land der jeg alltid vil anbefale å ha en del cash. Selv om det finnes betalingsterminaler på både hoteller og en del butikker opplevde vi flere ganger at de ikke tok utenlandske bankkort. Vi slet også med å ta ut penger fra minibanken. Først trodde vi det bare funket i en viss type bank, men etter å ha sjekket med Nordea fikk vi beskjed om at de norske bankkortene har en teknologi som ikke alle eldre minibanker i Kina tar. Derfor måtte vi gå rundt fra minibank til minibank å prøve til det funket. Construction Bank of China, Citibank og Bank of China var tre av bankene som av og til fungerte for oss.

Ha derfor alltid med en god del ekstra penger i bakhånd, spesielt hvis du skal utenfor storbyene der det er vanskeligere å finne en fungerende minibank. Det er også lurt å starte og lete etter en minibank en god stund før du blir helt tom for penger.

Tips er ikke vanlig i Kina.

 

INTERNETT/STRØM

Gratis wi-fi er veldig vanlig både på hoteller, gjestehus, restauranter og offentlige plasser i Kina. Men internett er sensurert, og det betyr at man hverken kan bruke Facebook, Gmail, YouTube, Twitter og mange andre nettsider. En vei rundt dette er å skaffe seg en VPN-tjeneste, noe jeg har skrevet mer om i et eget innlegg.

Strømnettet virker veldig stabilt i sørvest-Kina. Vi hadde alltid strøm på turen vår. Støpslene i Kina ser litt annerledes ut enn den norske, men strømkontaktene våre passer likevel inn. Derfor trengte vi ikke å bruke reiseadapter.

 

Røyking og penger i Kina

RØYKING

Røyking i Kina er veldig vanlig, spesielt blant mannfolk. Folk røyker både på buss, tog, på hotell og på gata, selv om det er satt opp røyking forbudt-skilter. Likevel er det stort sett ikke et stort problem på restauranter slik det var i Japan fordi de nesten alltid har åpne vinduer og dører ut mot gata.

 

VANN

Vannet i springen i Kina bør ikke drikkes. Vann på flaske er lett å få tak i og koster bare rundt 1 yuan i butikken eller et par yuan på restaurant. På restaurant får man noen ganger et glass med vann uten å bli spurt om det. Det er enten romtemperatur, lunkent eller halvvarmt (men aldri kaldt), noe som betyr at det har blitt kokt opp og er trygt å drikke.

 

ENGELSKKUNNSKAPER

Engelskkunnskapene blant kinesere er generelt veldig dårlig. Så dårlige at de fleste ikke engang kan enkeltord på engelsk. Noen resepsjonister på finere hoteller og noen servitører i turiststrøk kan imidlertid litt, men veldig sjelden kan de prate hele setninger. Det sikreste når du skal et nytt sted er derfor å ha navnet på stedet du skal til på kinesisk, enten ved å finne det på internett eller ved å be folk på hotellet å skrive det ned for deg. Å forsøke og uttale stedet på kinesiske fungerer også sjelden fordi vi ikke greier å si stedsnavnet riktig. For å gjøre seg forstått og lese menyer på restauranter vil jeg anbefale å bruke oversettelsesapper.

Har du noen allergier eller annen informasjon du trenger å formidle regelmessig vil jeg anbefale å ha med en printet lapp med forklaring på kinesisk. Jeg hadde for eksempel med en lapp der det stod at jeg var vegetarianer og ikke kunne spise kjøtt, fisk eller skalldyr, og det fungerte som oftest veldig bra.

 

2016-02-27_0007

SIKKERHET

Vi følte oss veldig trygge både i storbyene og på landsbygda i Kina, og fikk ikke inntrykk av at kriminalitet var et stort problem. Det er muligens fordi kriminalitet blir slått hardt ned på og at det er mye politi synlig i gatene og på veien. Polititet så stort sett vennlige ut og det var ikke noe problem å spørre dem om veien heller. Det var imidlertid en episode som skremte oss. På vei med buss fra Dali til Shaxi sakket plutselig bussen ned og vi ble vitne til at fem politimenn dengte løs på en stakkars fyr som lå nede. Vi vet ikke forhistorien her, men han så ikke ut til å gjøre stor motstand. Det gjelder altså å holde seg på den gode siden til politiet i Kina!

 

Priseksempler

  • Sumtsenling Monastery inngangsbillett – 115 yuan
  • Tur med metroen i Chengdu – 2-4 yuan
  • Frimerke til å sende postkort utenlands – 5 yuan
  • Togbillett fra Kunming til Dali (6 timer) – 64 yuan
  • En bolle med nudler – 6-20 yuan
  • Amerikansk kaffe på kaffesjappe – 25-28 yuan
  • En dags leie av elektrisk scooter i Shaxi – 60 yuan
  • Taxi fra flyplassen til Chengdu sentrum (40 min) – 77 yuan

 

tehus i kina

Generelle ting å gjøre i sørvest Kina

  • Se på de dansende damene – i store deler av Kina samler middelaldrende damer seg i parken rundt en liten høyttaler for å danse – en veldig artig aktivitet å observere!
  • Spille kort – Det er veldig vanlig blant de eldre å sitte og spille kort eller andre spill i parkene.
  • Få deg en billig tannsjekk, ørerens eller hårklipp – befinner du deg i en vanlig kinesisk by er det nesten umulig å ikke komme utenom folk som tilbyr tannsjekk, massasje, ørerens eller hårklipp rett på gata.
  • Drikke te – Finn deg et tehus og bestill deg en kopp te. Påfyll er ofte gratis.
  • Templer – kinesiske templer er gjerne flott utsmykket og har de tradisjonelle buede takene.
  • Lokale matmarkeder – Kinas matkultur gjør det veldig spennende å vandre rundt på matmarkedene og finne rare spesialiteter hvor enn i landet du befinner deg.

 

gatefotografering i kina

Pakketips til Kina

  • Last ned offline kart og oversetter – mer om hendige apper har jeg skrevet i et eget innlegg.
  • Ha med en nødrasjon – Litt nøtter, en muslibar eller litt sjokolade er kjekt å ha med når man er på en lang busstur eller befinner seg langt ute i bushen.
  • Dopapir – du finner sjelden dopapir på de offentlige toalettene i Kina. Ha derfor alltid med litt dopapir i veska.
  • Ørepropper – mange av bostedene vi bodde på hadde tynne vegger eller vindu ut til en trafikkert gate. Hvis du sliter med å sove med litt bråk bør du derfor ta med ørepropper.
  • Varme klær – Hotellrom og restauranter er ikke oppvarmede i Kina, og det er derfor lurt å ha med flere varmere klær enn vi beregner for innebruk i Norge.

Greit å vite før Kinaturen

 

2016-02-27_0006

Steder å reise til i sørvest-Kina

YUNNAN: Kunming, Xishuangbanna, Yuanyang, Dali, Shaxi, Lijiang, Tiger Leaping Gorge, Shangrila, Dongchuan Red Land

SICHUAN: Chengdu, Mount Emei, Songpan, Leshan Giant Buddha, Bamboo Sea, Yibin, Jiuzhaigou nasjonalpark

 

Andre innlegg om Kina:

 

Relaterte artikler

5 Kommentarer

  1. Renates Reiser

    Fantastisk omfattende reiseguide! Synd at reisebyråer fraråder folk å reise alene til Kina, som du sier er jo halve moroa med å reise å faktisk klare seg på egenhånd uten å leies rundt av en guide hele tiden. Det kan jo være praktisk det også iblant, men likevel. :p Det virker i alle fall som dere klarte dere veldig bra! Kina er et veldig billedskjønt land, det er bra sikkert. Husker også hvilken utfordring det kunne være å bestille mat på restauranter som bare hadde menyer på kinesisk (og uten bilder). Aner til den dag i dag fortsatt ikke hva jeg egentlig spiste der… Men den grisenesen da! Hjelpes!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Takk takk, Renate! Ja, enig at guide kan være kjekt iblant, men jeg synes ofte det er så stort sprik i om guidene er gode eller ikke at det skal mye til at jeg booker guide. Hehe, men de ulike guidene er kanskje litt av reiseopplevelsen de og?

      Det var en utfordring å bestille mat noen ganger ja, men servitørene var veldig hjelpsomme og tålmodige selv om de ikke forstod engelsk. Noen ganger prøvde de til og med å skrive ned det de prøvde å si på kinesisk, men det hjalp jo oss ingenting det heller 😛

      Svar
  2. Eleanor

    Hjerne til hvaaa?? Haha håper dere fikk smake masse rare ting iallefall! «I am a vegetarian» lappen må være det søteste jeg har sett av reiseutstyr!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Jeg har virkelig ikke peiling på hvilket dyr (eller menneske, neida) de hjernene kom fra! For noe ufyselige greier! Haha! 😉

      Svar
  3. Maria's Adventure

    For en utrolig bra guide! Jeg eeelsker jo Kina, men har ikke fått sett mye av Sør-Kina (til tross for at jeg bodde i Hong Kong – visum var noe herk der…). Denne guiden skal jeg definitivt huske – for Sør-Kina blir besøkt en gang i fremtiden, det er sikkert! 😀
    Maria’s Adventure recently posted…Beautiful TanzaniaMy Profile

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge