Til tross for våre brede smil på bildet under, startet ikke tempeldagen vår i Kyoto så bra. Vi var allerede litt frustrerte etter å ha lagt om reiseplanen to ganger i løpet av våre første dager i Japan. Grunnet en tyfon og en uforutsett rushtid på lyntoget ente vi opp i Kyoto tidligere enn ventet. Men enda ville ikke Japan gjøre det lett for oss. Denne morgenen ble vi utsatt for enda en hindring…

Kyoto-Japan-hamacareise

 

Tidlig på morgenen bestemte vi oss endelig for hvilke templer og hager vi ville innom i Kyoto – noe som ikke er et enkelt valg. Kyoto med sine 1600 buddhistiske templer og 400 shinto shrines er en av Japans best bevarte byer kulturelt og historisk sett! Templene ligger bokstavelig talt strødd gatelangs, men for å finne de flotteste gjaldt det å gjøre research.

Vi tenkte at Shugakuin Imperial Villa-hagen var et behagelig sted å starte dagen, og satt oss på buss nummer 5, slik internett instruerte oss. Etter 45 minutter var vi fremme, og vi trådte ut i en mindre trafikkert forstad. Den japanske hagen skulle ligge litt vekk fra veien, men ingen skilt var å se. Vi startet derfor med å gå til venstre for å orientere oss. Til vår store overraskelse ble vi imidlertid stoppet av en flink, engelsktalende japaner – noe vi ikke hadde kommet borti på turen til nå. Han pekte oss i riktig retning, opp et elveleie lagt i trappetrinn.

Etter et kvarters gange oppover i et tettbebygd strøk, fikk vi øye på det som måtte være porten til keiserhagen. Innenfor lyste flotte gule og røde høstfarger mot oss – dette hadde vi lengtet etter å fange på kamera. Men rett utenfor ble vi stoppet av en portvakt og et hvitt skilt. Vakten snakket ikke engelsk, men ut ifra kroppsspråket hans og budskapet på skiltet, skjønte vi at vi ikke var velkomne her.

Ifølge skiltet trengte vi en spesialtillatelse fra et kontor i Kyoto, og snart fikk vi også bekreftet det hele. En taxi med to turister stoppet ved porten. Turistene viste vakten en hvit lapp og ble sluppet inn. Men hvorfor stod det ingenting om dette på nettet?! Jeg kjente jeg ble irritert.

 

Kyoto-Japan-sign

 

Selv om jeg var klar over at vakten ikke snakket engelsk, prøvde jeg meg med “why?!?!?!” og pekte på skiltet, men med liten respons. Hvor var egentlig dette kontoret? Vakten svarte bare “faaa” – noe jeg tolket som far away. Taxisjåføren kunne med håndbevegelser og noen få ord meddele at taxituren til kontoret ville koste 3000 yen – om lag 200 kroner. Men for meg virket det for dumt – dra en time tilbake til Kyoto igjen for å hente en papirlapp på et kontor, tydeligvis uten at penger var involvert. Hvorfor kunne ikke papiret bare deles ut her?

I de fleste andre landene i Asia kunne vi sikkert lett kommet inn i hagen ved å stikke noen pengesedler i hånda til vakten. I Japan funker ikke dette. Japan har strikte regler, akkurat som Norge. Vi fikk ikke besøke hagen. Ferdig med den saken! Det var bare å gå tilbake til bussholdeplassen. Nok en uventet opplevelse hadde skjedd. Vi stod igjen som hjelpeløse, forvirrede og dumme turister. Vi følte rett og slett at Japan ikke likte oss!

Men det nyttet ikke å sette seg ned å gi opp. Reisehverdagen vil alltid by på uforutsette hendelser, enten de er positive eller negative. Og det er jo nettopp disse som gjør en reise interessant og utfordrende!

 

Kyoto-Japan7

På bomturen fikk vi i det minste gleden av å observere den hvitkledde mannen med konsentrert blikk og hekkesaks oppe i et tre. Heldigvis skulle resten av dagen også vise seg å bli bedre!

 

Sølvpaviljongen

Heldigvis måtte vi ikke helt tilbake til start for å nå vårt neste stoppested. Vi skulle til Sølvpaviljongen, som også lå på bussrute nummer 5. Istedenfor å dra til den mest kjente attraksjonen i Kyoto, Gullpaviljongen, hadde vi blitt rådet til å besøke dens lillebror isteden. Tempelet skulle være både penere og inneholde mindre turister, mente Japankjenner og kollega, Kjetil.

 

Silver-pavilion-Kyoto6

 

Sølvpaviljongen lå til vår store glede lett tilgjengelig ikke langt fra hovedveien, og ga oss adgang for 500 yen (30 kroner). Innenfor ble vi møtt av en sandhage, noe jeg ikke har vært borti andre steder i verden. Sanden var raket i lange renner med øyer av kortklipte busker. Det var også formet en kjegle av sand som sies å skulle symbolisere Mt. Fuji.

 

Silver-pavilion-Kyoto21 Silver-pavilion-Kyoto20

Silver-pavilion-Kyoto22

 

Tempelet heter opprinnelig Ginkakuji, men er kjent som Sølvpaviljongen fordi tempelbygningen opprinnelig skulle dekkes med sølv. Ginkakuji ble først bygget i 1482 som en pensjonistvilla for shogun Ashikaga Yoshimasa, men ble etter hans død konvertert til et buddhistisk Zen-tempel.

 

2015-01-06_0007

Silver-pavilion-Kyoto4

Silver-pavilion-Kyoto7

 

Sammen med en japansk skoleklasse kledd i gule capser, fulgte vi stien som gikk i en sirkel på tempelområdet. Hagen var nesten enda vakrere enn det jeg hadde forestilt meg en japansk hage ville være! Veldig lite så ut til å være tilfeldigheter. En søt dam med steinbroer og vakre reflekjoner. Sandformasjonene. En liten vannstråle rennende bak stjerneformede, grønne blader. Myk, mosegrodd skogbunn. Ingen søppelpapirer eller døde blader på bakken. Høstfargene hadde også akkurat begynt å vise seg. Dette var japansk hageperfeksjonisme på sitt beste!

 

Silver-pavilion-Kyoto3

Silver-pavilion-Kyoto

Silver-pavilion-Kyoto2

2015-01-06_0008

Silver-pavilion-Kyoto8

 

Siden jeg hadde vedig mange bilder fra denne dagen, valgte jeg å dele innlegget i to. I neste innlegg følger vi Filosofenes Sti ned til et rødt tempel og en ny, stor hage. Der jakter vi med kamera på to “geishaer”, før vi tar en skolejenteselfie ved solnedgang på et tempel ved navn Kiyomizudera.

Gå videre til DEL 2

 

Relaterte artikler

4 Kommentarer

  1. Mstraveltipsy

    Dette ser jo bare helt fantastisk ut, kan tenke meg det blir mange bilder på en slik tur ja. Det med at ting ikke alltid går etter planen må man jo bare regne med som du sier, sånn er det bare når man reiser. Har opplevd mye selv som har gjort at det har blitt endringer, men når det er for eksempel naturkrefter som kommer inn i bildet så er det ikke mye man får gjort. Har opplevd å måtte bli igjen i New York på grunn av en orkan, huff så kjedelig å måtte være 3 dager ekstra på Manhattan 🙂 🙂 🙂 (hi hi hi), så det kan jo komme noe positivt ut av det også. Gleder meg til å lese neste del 🙂
    Mstraveltipsy recently posted…Top 5 travel moments 2014My Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Haha, ser ut som du var litt heldigere enn oss ja 😉 Vi hadde nemlig bestilt flybilletter ned til Okinawa – en tropisk øy sør for Japan – men måtte droppe hele besøket på grunn av tyfonen. Det var kjipt!

      Svar
  2. Mor Hilde

    Det må ha vært som et eventyr å vandre rundt i en så vakker hage … Japanerne er nok nøye med forming og stell …

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge