Tog er faktisk en av de mest behagelige måtene å reise på i India. Selv om det betyr å måtte dele sete med kakkerlakker og kjenne lukten av urin hver gang toget stopper opp.

Palmer, åkre, småhus og indere på do fyker forbi togvinduet, mens jeg hører den behagelige klakkelyden fra skinnene under oss. Noen ligger og sover i forvridde stillinger, mens andre står i togets åpne dører og trekker litt frisk luft. Tog føles fort som en komfortabel frihet i forhold til den kaotiske trafikken med stappa fulle lokalbusser og gærne rickshawsjåfører.

En annen stor fordel med tog er at de gjerne gjør det lettere å komme i prat med lokalbefolkningen. Kanskje er de på tur med familien eller skal besøke en bekjent i en annen by, uansett er de gjerne veldig interessert i å høre om mitt kalde hjemland i nord. Før du vet ordet av det sitter du med en søt, indisk unge på fanget og et rødt bindimerke i panna.

Selv om indiske tog ikke er av de raskeste i verden, fungerer de både som en god måte å se landet på og en billig måte å komme seg rundt. Billettene kan det ofte være lurt å kjøpe på forhånd, og de finnes i forskjellige klasser. Mange vogner har tre «senger» i høyden som om dagen gjøres om til vanlige seter.

Problemet med tog er likevel at det sjelden finnes noe form for informasjon om hvilken perrong toget skal gå fra. Om det finnes skjermer er de gjerne vanskelige å skjønne seg på, og om du spør folk har alle forskjellige svar. Men bare man er ute i god tid finner man som oftest fram!

Mitt første møte med India var faktisk en togstasjon i Bangalore. Jeg ankom flyplassen midt på natten, men hadde heldigvis avtalt å møtte min kollega, Hans Petter, siden jeg skulle besøke han i Madikeri. India er normalt nokså folketomt på nattestid  men togstasjonene er tydeligvis et unntak. Jeg ble nokså sjokkert da jeg så mengder av fargerike tøyklumper rundt  omkring på hele stasjonsgulvet. Inderne har jammen et godt sovehjerte!

Selv Hans Petter, som har vært i India utallige ganger, sleit med å finne riktig perrong. Klokka begynte å tikke mot avgangstid, og vi løp febrilske opp og ned trappene til forskjellige perronger. Idet jeg kom innenfor døra på et av togene slo stanken av urin imot meg, og i halvmørket så jeg 10-12 kakkerlakker pile av setet ved siden av oss. Er det her jeg skal sitte de neste fire timene, grøsset jeg. Heldigvis var det ikke det.

Endelig fant vi riktig tog, satt oss til rette ved en av de store vinduene. Jeg kunne nesten ikke vente med å se dette fantastiske landet i dagslys!

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge