Har jeg plutselig blitt statist i en ny 2012-katastrofefilm, eller har jeg bare ikke våknet opp fra marerittet om tsunamien i 2004? Så fort kan dagen bli snudd på hodet ja. Ikke helt sånn vi er vant med i Norge gitt..

..nokså tilfeldig oppdaget vi tidligere i dag en nettartikkel som fortalte oss at et sterkt jordskjelv hadde truffet Indonesia, men at det det ikke var noen fare for tsunami. Jøss, det er ikke langt unna, tenkte vi. Men etter å ha sjekket et par kilder til tenkte vi ikke stort mer over saken og hoppet i dusjen på hotellet vårt med utsikt til sjøen.

Ikke lenge etter finner jeg flere ubesvarte anrop på telefonen fra min romvenninne, Ritika, men jeg får ikke ringt tilbake. Fra gata nedenfor hører vi også høye skrapelyder idet det blir satt opp gjerder mot byens promenade. Etter et kjapt blikk på Facebook, skjønner vi at situasjonen må være en del verre enn tidligere antatt. Diverse småpaniske oppdateringer forteller oss at studentene på studenthuset i nabogata til hotellet vårt allerede har blitt evakuert lengre inn i byen!

Wow, sykt, kan det virkelig være en tsunami på vei hit nå? 

Vi kjente plutselig et snev av panikk ta tak i oss. Plutselig var vi igang med å stappe sekkene fulle med våre viktigste eiendeler, noe som skulle vise seg å være nokså mye. Kenneth tenkte på nødrasjonene, og pakket med seg  både sjokolade og vann, mens jeg mest av alt tenkte på alle bildene jeg hadde tatt, og pakket ned både PCn og kameraet – jeg kan ikke miste dem!

Nede på gata var det nokså kaotisk. Skuelystne folk hadde samlet seg ved gjerdene med mobiltelefonene og kameraene klare, mens trafikken hopet seg opp. Hva i svarte? Skal de stå her og vente på tsunamien eller? Vi smatt inn i en tuk-tuk og fikk kommet oss avgårde til studenthuset mitt.

På Singh House satt alle klare med pakket sekk og PCn i fanget. Nettaviser og diverse andre sider ble stadig oppdatert, og vi fikk høre om nye ettersjokk og at både Kenya og Tanzania også hadde sendt ut tsunamivarsel. Skulle dette bli en ny tsunami ala 2004? Ville vi bli varslet i tide om bølgen skulle komme? Og hvor skulle vi i det hele tatt flykte? For en absurd situasjon!

Etter halvannen times tid fikk vi endelig meldinger om at det hele var over. Skolens avskjedsmiddag hadde blitt avlyst, men ellers  var det tilbake til det vanlige livet. Pondy var som før igjen…

Relaterte artikler

3 Kommentarer

  1. Fiberbabe

    Oj, så skummelt! Må ha vært litt spesielt for dere, og veldig bra det ikke kom en monsterbølge for å si det sånn =)

    Svar
  2. Bobleliv

    Huff og huff!

    Jeg var ute på dykkebåten her på Borneo, så merket ikke noe til det. Fikk heller ikke med meg tsunamivarselet før jeg leste om det på Aftenposten.no, men da var det allerede avblåst for Indonesia og Malaysia. Men uansett litt creapy at sånne ting skjer i forholdsvis nærhet..

    Svar
  3. Profilbildet til Hamaca
    Hamaca

    Ja, var veldig spesielt. Ikke akkurat sånt vi er vant med i gamlelandet. Veldig godt det hele ble avblåst ja! 😀

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge