Er det mulig å utforske Sri Lankas hovedstad stående i en rullende tuk tuk med en øl i hånda? Å, jada, det er det! På tuk tuk-safari!

Presis klokken 15.30 ringer telefonen min, og mannen i andre enden ber oss møte opp på parkeringsplassen nedenfor hotellet vårt i Colombo. En herremann med en gammeldags hvit uniform møter oss utenfor, og ber oss kalle han Big Papa.

Om navnet er ironisk ment rekker vi aldri å spørre om, for fokuset trekkes heller mot det trehjulede kjøretøyet vi skal tilbringe de neste timene i.

Den skinnende turkise lakken dekorert med hvite striper, og det beige nedleggbare taket gjør Tuk Tuk Safari Sri Lankas trehjulinger ulike noen andre tuk tuker jeg har sett på Sri Lanka.

Men det er ikke alt. Baki ligger kalde øl klare i kjøleboksen, nøtter står fremme på det spesiallagde bordet mellom oss, og en AUX-kabel er strukket fra høyttaleren slik at vi kan spille favorittmusikken vår.

Fra baksetet av dette gliset skal vi få oppleve det beste Colombo har å by! 

– Dere kan reise dere opp når som helst, men behold klærne på under hele turen, advarer Big Papa, før vi suser ut i Colombo-trafikken.

 

Men Colombo, er det en by verdt å vie et par verdifulle feriedager til, lurer du kanskje?

Jeg kan skjønne at byen ikke frister ved første øyekast.

For det første er Colombo en by det ikke er lett å skjønne seg på, med få attraksjoner spredt på store avstander. Om vi i det hele tatt kan kalle dem attraksjoner. Sammenlignet med Eiffeltårnet og Frihetsgudinnen er de knapt nevneverdige.

For det andre er Colombo en eneste stor byggeplass for tiden. Heisekraner, byggestøy og omkjøringer preger bybildet, og ingen ser ut til å vite når alle byggeprosjektene skal stå ferdig.

Og for det tredje, som asiatiske byer flest er Colombo velsignet med et ueffektiv og kaotisk veisystem. Her finnes ingen metrosystem som enkelt kan frakte folk rundt i byen. Skal du rundt i Colombo må du regne med å bli stuck i kø.

Høres fristende ut, ikke sant? 

Vel, til tross for alt dette finnes det opplevelser i Colombo verdt å få med seg, og som kan gi deg en morsom, behagelig og interessant start eller slutt på Sri Lanka-oppholdet. Tro meg!

La oss starte tuk tuk-safarien!

 

Museumstempelet Gangaramaya

Vårt første stopp er Colombos mest kjente tempel, men det må også være det merkeligste.

Besøket starter med de klassiske elementene i et srilankisk buddhisttempel; ta av seg skoa, lukten av røkelse, blafring fra buddhistflagg og en runde rundt Bodhi-treet. Men her finnes det også så mye mer. Veteranbiler, analogkameraer, støttenner fra elefanter og gamle armbåndsur, for å nevne noe.

Et museumstempel er kanskje et bedre ord å bruke. Gjenstandene er donasjoner som jevnlig strømmer inn til tempelet. Såpass jevnlig at de som jobber her hverken ser ut til å finne plass eller tid til å gi hver gjenstand en verdig plass. Mange av verdigjenstandene oppbevares i hauger innenfor glasskap som neppe er rengjort på flere år.

Å navigere rundt i Gangaramaya Tempel hadde vært vanskelig uten Big Papa, som i tillegg til å være sjåføren vår også er guide på tuk tuk-turen. Han drar oss gjennom rom etter rom med ulike stiler, temaer og størrelser.

Buddhastatuer er det vi ser mest av. De er hentet fra hele verden; noen så store at de tar hele rommet, noen så rare at vi blir stående å studere dem lenge, og en så liten at vi må se på den gjennom en lupe. Sri Lankas minste Buddhastatue faktisk – når startet den konkurransen liksom?!

 

 

Uavhengighetsplassen

Tilbake i tuk tuk-cabrioleten vår bretter vi ned taket og gjekker opp to Lion-øl. Snart suser vi stående rundt i Colombos gater med en hånd godt rundt håndtaket på taket og en 360-graders byutsikt som vekker alle sanser til liv.

Eksos fyller neseborene når trafikklyset skifter fra rødt til grønt, mens tutene fra de forbigående diskobussene plutselig gjør oss døve i et par sekunder.

Vårt neste stoppested har jeg passert flere ganger med tuk tuk på mine tidligere Colombo-besøk, men jeg har aldri tatt meg bryet med å sjekke det ut. I en slags rundkjøring ligger Independence Square der et monument er bygget for å markere Sri Lankas selvstendighet fra Britene i 1948. Naturlig nok står også en statue av landsfaderen, D. S. Senanayake, landets første president, her.

Det var heller Independence Arcade, en av Colombos mer fasjonable kjøpesentre, jeg var her for å besøke forrige gang. Selve bygget er verdt et besøk, men shoppingen var utfordrende. De labyrintiske gangene og den manglende butikkoversikten gjorde at jeg heller tok juleshoppingen et annet sted.

 

 

En våt kjøretur gjennom Pettah

Jeg hadde gledet meg til Pettah, markedsområdet der vi visstnok skal kunne få tak i det meste til en pris vi ikke vil finne noe annet sted på Sri Lanka. Big Papa hadde fortalt om hvor kult det var å cruise stående gjennom mylderet av småboder, selgere og shoppere som fyller gatene her.

Men så kom regnet. Skuffet måtte vi isteden rulle ned presenningen foran døråpningene, og børste ut vann som piplet gjennom sprekker og hull.

Heldigvis er værgudene på Sri Lanka sjelden av den langsinte sorten. Når vi omsider er gjennom handlegatene og stopper i Colombo Fort viser himmelen gløtt av blått igjen.

 

 

Colombo Fort, men hvor er fortet?

Jeg har besøkt mange gamle fort på Sri Lanka. Galle Fort imponerte meg mest med sine 14 bastioner og en mur som til og med er bevist å være tsunami-sikker.

Første gang jeg besøkte Colombo Fort ble jeg derfor overrasket over hva jeg fant der – eller rettere sagt IKKE fant. Jeg kunne ikke se et eneste spor av den gamle muren!

Skal vi tro historiebøkene lå det et fort her i flere hundre år. Det var portugiserne som først så verdien av å etablerte en handelshavn her på 1500-tallet. For å beskytte seg mot de lokale kongene bygget de en høy mur rundt. Men så landet nederlenderne på øya i 1655. De hadde hørt rykter om den verdifulle kanelen, og ønsket å ha den for seg selv. Krigen om fortet varte syv måneder før det kun var 73 seiglivede portugiserne igjen innenfor. Da overga de seg endelig.

Etter hvert kom britene til øya, og gjorde fortet til sitt administrasjonssenter. På slutten av 1800-tallet fant noen imidlertid ut at de ikke hadde bruk for muren lengre, og rev den.

Når folk drar til Colombo Fort i dag er det heller for å ta en titt på det finansielle distriktet markert av World Trade Center, to høye, moderne glassbygninger, eller for besøke The Dutch Hospital, Colombos eldste bygning fra 1616. I sistnevnte kan du blant annet spise på landets kanskje dyreste, men også beste krabberestaurant, Ministry of Crab, eller kjøpe noen fargerike, men overprisede suvenirer å ta med deg hjem.

 

 

Colombos nye ansikt

Før vi har rukket å sette oss godt til rette i tuk tuken er vi fremme ved neste stoppested. Jeg tar opp kameraet for å knipse et bilde av tårnet vi har foran oss med en dramatisk kveldshimmel i bakgrunnen, men Big Papa stopper meg. Dette er et militært område. Fotografering er forbudt.

– Men hvis du er rask går det greit å ta ett bilde, sier Big Papa, mens han skuler bort på de sløve vaktene med lange skytevåpen. Klassisk Sri Lanka. Regler kan utfordres, men bare litt.

Fra plattformen med tårnet har vi utsikt mot det finansielle distriktet til venstre, og havet og en gigantisk sandbanke til høyre. Det jobbes iherdig ute på sandbanken. Store fullastede skip pøser dag og natt ut mengder med sand for å utvide fastlandet.

Det er rart å tenke på at vi står rett ved det som om noen år skal bli Colombos nye, skinnende ansikt utad. For øyeblikket ser det mer ut som noen prøver å lage verdens største sandkasse med havutsikt.

Den enorme sandbanken skal etter planen være passelig stor i 2020 til at Port City, Colombos nye, poshe bydel, skal kunne reises her. Området skal huse både marina, offentlig park, strand, kjøpesenter, boliger og mye annet. (Det står mer om utbyggingen HER)

Men vi rekker ikke stå og dvele lenge ved hvor store konsekvenser dette må ha for havbunnen og fiskerne her.

– We have to go, utbryter Big Papa. Vi må jo rekke solnedgangen!

 


 

Vadai uten solnedgang på Galle Face Green

Mens Colombo ellers ser ut til å utvikle seg i ekspressfart, står tiden mer stille på Colombos grønne promenade, som egentlig bare er en gigantisk brunsvidd slette.

Vil du få et innblikk i hva de lokale liker å gjøre på fritiden, bør du ta deg en spasertur her på Galle Face Green. Her finner du fedre som lærer sønnene sine å fly drage, sladrende kvinnegrupper, og forelskede par i solnedgangen.

Galle Face Green strekker seg fra fortet i nord og en halv kilometer nedover til ærverdige Galle Face Hotel. Det var den britiske guvernøren, Sir Henry Ward, som i 1859 bestemte at dette arealet skulle brukes til fritidsaktiviteter, men da til klassisk engelske sysler som hesteløp og golf. Siden har det vært et populært sted for lokale å tilbringe ettermiddagene og kveldene.

Under mine tidligere Colombo-besøk har jeg både vært med å sende opp hundrevis av brennenede lanterner her, stått og sunget Long Time Ago in Bethlehem sammen med en kristen korgruppe og sett sola forsvinne ned i havet i spektakulære farger (har lagt ved bilder fra det, siden været var dårlig denne dagen).

Solnedgangen er det lite å se til denne dagen, men matselgerne har som vanlig stilt seg opp langs gangveien ved sjøen. Mannen vi kjøper vadai av har visstnok møtt opp her hver dag i over 30 år for å selge disse linsekakene med reker.

 

 

Testopp

Etter over tre timer susende rundt på tre hjul kjenner vi det skal bli godt å slippe unna Colombos kaotiske trafikk. Men ikke før vi har gjort unna siste stopp, en tebutikk. Ceylon-te har blitt en stor business på øya etter at britene kuttet ned det meste av skogen i høylandet og lagde teplantasjer.

Vi blir tatt imot av en fyr som gjennomgår et ukjent antall teer på rams. Vi lærer at all te kommer fra samme type tebusk, men at det er når bladene blir plukket og hvordan de etterbehandles som bestemmer hvilken type te det blir. Den mest eksklusive er Golden Tips, der bare en liten del i et nytt tebladskudd blir brukt i teen.

– Dere kan velge en hver, får vi beskjed om.

Hmm, skal vi velge Gun Powder, Tropical Dreamz eller Ceylon Silk Nights tro? Ingen av oss er store te-entusiaster, og får vi valget mellom te eller kaffe foretrekker vi definitivt det sistnevnte. Men vi greier likevel å tømme en kopp med Silver Tips-te, og en kopp med butikkens mest populære fruktte, før vi rusler tomhendt ut av butikken.

Middagstid!

 

Informasjon om Tuk Tuk Safari Sri Lanka

  • Tuk Tuk Safari Sri Lanka tilbyr flere ulike tuktuk-sightseeinger i Colombo og Galle, både med fokus på mat og på attraksjoner. Vi var på Sunset-safari, som er en fin blanding av begge.
  • I prisen er nøtter, vann, kokosnøtt og alt av inngangsbilletter inkludert.
  • Du kan sjekk ut resten av tuk tuk-turene deres HER.

Denne tuk tuk-safarien var sponset av Tuk Tuk Safari Sri Lanka. Alle erfaringer og bilder er som vanlig mine egne. 

 

Andre Sri Lanka-innlegg:

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge