Velankanni er det største pilgrimsmålet blant katolikker i India, og ritualene praktisert her består av barbering av hodet, gåing på knærne, og hellig bad i sjøen. 

Som en sammenligning til Shiva Tempelet, Vaithisvarankoil, skulle vi religionsstudentene besøke denne gigantiske romersk-katolske kriken som var viet til «Our Lady of Good Health», Jomfru Maria.

Det første som møtte oss var fasaden på en kjempekirke med to buede bruer slyngende elegant ned på hver side. Indere i alle aldere dukket opp fra små innganger på siden av kirken, og bar enten på lys, hengelåser eller små barn.

Det var ikke lov til å ta bilder inne i kirken, og det var egentlig helt greit siden jeg synes det var mest spennende på utsiden. Kirken var delt opp i forskjellige rom, der det foregikk ulike ritualer. I et rom fikk vi plassert et lys i hånden, og kunne tenne det og sette det i en stake – akkurat som i Norge kirker. Den eneste forskjellen var at her var det mange hundre lys mer, som i tillegg til den høye temperaturen sendte ut store mengder varme. På veien ut fant vi også et par gjerder med en haug låste hengelåser på. Her kunne folk låse fast problemene sine, fikk vi høre..

På baksiden av kirken ventet en lang rekke gateboder med alle slags nyttige og unyttige dingser, tydelig populære blant inderne. Men noe mer interessant var store plakater med bilder av skallede indere med teksten «Hair Removing Centre».

Var ikke dette egentlig et hindurituale som vi også hadde sett i Shivatempelet?

Jo, forklare foreleseren vår, dette var en av grunnene til at vi ble tatt med til disse stedene – for å kunne sammenligne de forskjellige religionene. Den katolske kirken i India hadde rett og slett adoptert det samme ritualet som de bruker i hinduistiske templer.

Inne i et stort, flisbelagt rom ble vi møtt av både ungeskrik, smilende ansikter og en masse mørkt hårstrå utover hele gulvet. Som forklart i innlegget om Shivatempelet tror hinduer at syndene ligger i håret, og det er derfor viktig, særlig for små barn under 3 år å bli barbert. Selv om ritualet så nokså brutalt ut, var humøret på topp blant familiemedlemmene som stolte viste frem ungene sine.

Etter barberingen var det tid for renselse i sjøen. Nede ved stranda var det satt opp små karuseller og boder med sukkerspinn og annet godt. Et besøk i kirken på søndag her virker derfor som å være forbundet med mer seriøse ritualer, samtidig som det er en artig og morsom familieaktivitet. Kanskje den norske kirken har litt å lære her?

Siste sted vi var innom var et museum – men ikke som alle andre museer. Her lå det nemlig rekker på rekker med brev og gaver (sølvfigurer og penger) ofret til kirken for at Jomfru Maria hadde hørt deres bønner. Det kunne være fordi en sønn hadde blitt frisk fra en fæl sykdom, en ektemann hadde våknet opp fra koma, eller en student hadde bestått medisineksamen. Jomfru Maria er nemlig sett på som en helbreder av sykdommer og onde makter.

På vei til bussen så jeg disse menneskene kravlende på knærne nedover en laaang gate av sand, men jeg er neimen ikke sikker på hvorfor de gjorde det! Krype til korset, er et ordtak vi sier, men jeg kunne ikke se noe kors. Så hvis noen vet hvorfor – fortell meg gjerne meningen med det 😉

Et nokså vanlig syn i India: Ku i solnedgang.. samt en haug søppel og en spraglete buss.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge