På et øyeblikk blir Chiang Mais nattehimmel forvandlet til et hav av flammende lykter. Sammen med tusenvis av ukjente mennesker står jeg og beundrer magien vi alle har vært med å skape.

Bli med på min vakreste festivalopplevelse noensinne – Lanternefestivalen, Yee Peng! 

Folkemassen beveger seg langsomt mot inngangen. Noen stopper ved matbodene langs veien for å få med seg en boks fargerik sushi, blekksprutspidd eller pad thai. Andre slår til på de stadig bedre tilbudene om å kjøpe et visst antall rislamper for 100 bath.

Snart er øyeblikket min kollega, Thomas, og jeg har ventet på. En rolig jobbdag noen måneder tidligere oppdaget vi noen uvirkelig vakre bilder på nettet. Fotografiene viste flere tusen rislamper svevende på en mørk kveldshimmel i nord-Thailand. Kan det være like vakkert i virkeligheten?

– Når går neste fly, undret vi begge i kor. Dette måtte utforskes på nært hold!

 

Vi trykker oss videre inn i den voksende menneskemengden utenfor festivalområdet. Kjøreturen på knappe 20 km tok halvannen time lengre enn forventet på grunn av den store pågangen. Sammen med japanske, Kumiko Washizu og hennes tre venner, stanget vi igjennom eksos og hete i en rød pickup-taxi til vi omsider ankom seremoniområdet.

Overraskende nok oppsøker ikke Kumiko og vennene festivalen på grunn av dens buddhistiske betydning.

– De fleste i Japan er buddhister, men i min generasjon er det veldig få som praktiserer religionen, forteller Kumiko. Det er den spektakulære opplevelsen hun har kommet for, akkurat som oss og flere tusen andre forventningsfulle mennesker.

Ved inngangsporten stopper køen opp. Vi har allerede greid å miste våre nye japanske venner i folkemassene, men det får bare være. Et par foran oss i køen blir tatt til side og vist til jeansboden. For korte shorts eller topper tolereres ikke inne på festivalområdet. Lanterneslippet er en gammel buddhistisk tradisjon praktisert i Lannariket, et kongedømme som regjerte i Nord-Thailand fra 1300-tallet. Det betyr både klesrestriksjoner og alkoholforbud innenfor portene.

 

På innsiden finner vi flere hundre fakler på rekker bortover en svær gressplen. Ved siden av hver fakkel er det sitteplasser til en gjeng tilskuerne. Man skulle tro slike gratiseventer med mange tusen mennesker samlet bød på full trengsel, men foreløpig minner det hele mer om en solfylt dag i Sofienbergparken i Oslo. Picnickurver, stoler og snacks er medbragt for å fylle ventetiden sammen med venner og familie.

Mellom radene av mennesker ligger et teppe av flatpakkede, hvite rislamper og venter på det store øyeblikket. Lanternenes brannfare ser imidlertid ikke ut til å bekymre publikum nevneverdig.

I mange land er rislampene allerede forbudt siden de fort huker seg fast i ting og kan forårsake branner. Restene av lampematerialet kan også være til skade for ville dyr. Rislampeselgerene på området forsikrer oss likevel om at lampene er konstruert for å ikke forstyrre flytrafikken. Men hvordan dette kan kontrolleres er det vanskelig å si noe om…

Snart strømmer informasjon på vekselvis thai og engelsk fra høyttalerne. Kommentatoren maser om at vi må finne oss en plass, men alle faklene foran podiet er opptatt.

Vi går forbi et opphøyet platå hvor alle fotografene er stuet sammen i et virvar av stativbein og høye kraner. De ivrigste har bygget sine egne stillaser i utkanten av området. For å få best mulig utsikt er konstruksjonene rundt ti meter høye. Selv om vi begge er over gjennomsnittet fotointeressert, er vi enige om at det må være mye kulere å oppleve lanterneslippet fra bakkenivå. Vi leter videre.

 

Stadig flere munkegrupper tar plass på trappene i sentrum av begivenheten. To av dem stanser et øyeblikk på toppen og skuer utover plassen der flere tusen mennesker venter i spenning. Selv om vi tilskuere har fått streng beskjed om å ikke tenne våre lanterner enda, sendes det stadig opp hauger av lysende papirlamper fra utsiden av området.

Idét lave, behagelige stemmer fyller luften, finner vi endelig en ledig plass bak podiet. Seremonien er i gang. De uforståelige ordene danner en behagelig rytme som med ett får kroppen til å slappe av. Det føles som om trærne rundt oss nynner i takt med de tyvstartede lanternene. Himmelen er snart helt mørk. Bak noen trær får vi endelig øye på fullmånen. For en oppbygning til selve lanterneslippet!  

Ifølge Lannafolkets egen kalender skal lanterneslippet skje på den andre fullmånen i deres årsregning, som gjerne er i siste halvdel av november. Grunnen til at de største feiringene holdes akkurat her er at Chiang Mai var den tidligere hovedstaden i Lannariket.

 

Et luciatog av munker og universitetsstudenter med stearinlys i hendene formes rett ved plassen vår. Samtidig tenner munkene på podiet hver sin lykt. Med kontrollerte bevegelser sender de en lang fyrstikk mellom hverandre. Når det siste stearinlyset er tent glir munketoget avgårde gjennom folkemassen.

Så får vi beskjeden. Tiden er inne. Endelig kan vi gjøre oss klare til det store lanterneslippet! Sammen med flere tusen andre forventningsfulle mennesker rundt oss, tar vi opp vår flatpakkede rislampe. Vi drar i hver vår ende av lampen til den blir en meter lang. En ståltråd gjør at det skjøre rispapiret danner en sylinder, mens det i bunnen er festet en tennbrikett. Lampen er såpass stor at det helt klart lønner seg å være to om å tenne den. Rundt oss tar folk frem kameraet, mens vi venter spent på at den varme lufta skal fylle lampen.

 

Før vi rekker å forstå hva som har skjedd er nedtellingen over, og i samme øyeblikk slipper flere tusen par hender tak i kanten på lampene. Med ett er vi omringet av gylne lykter på alle kanter. De fyker oppover i merkelig stor fart, som om de prøver å ta igjen alle de andre lysende prikkene oppe på himmelen.

Flere tusen svevende lanterner akkompagneres av sang fra en behagelig kvinnelig thaistemme og fyrverkeri i både grønt, rødt og blått. Hele settingen føles uvirkelig, som en scene fra en 3D-animert disneyfilm. Men jeg vet at øyeblikket snart er over og at jeg ikke har mulighet til å sette på pause og spole tilbake.

 

Mens lampene blir ledet avgårde av en sval vind, er det som om de blinker tilbake mot oss små jordboere, her vi står med nesa i sky. Skal vi tro Lannatradisjonen har lyktene nå tatt med seg all ulykke og problemer vi måtte ha i livene våre.

Nede på bakken er mange allerede opptatt med å tenne nye lanterner. En jentegjeng prøver å ta flest mulig selfies med den stjernespekkede bakgrunnen, mens det på podiet sitter et femtitalls munker i lotusstilling. Noen av de oransjekledde med blikket oppover, andre i konsentrert bønn med lukkede øyne. Vinden har allerede rukket å føre de første lampene i en bue over oss på himmelen. Men hvor de havner er det ingen som vet.

– Dette er det vakreste jeg noen gang har sett, utbryter Kumiko, idét vi møtes igjen ved vår røde taxi halvannen times køgåing senere. Jeg blir stille et par sekunder for å tenke igjennom mine egne flotte reiseøyeblikk i livet. Men nei, ingenting kan måle seg med dette! Jeg kan heller ikke tro at et stykke papir, en ståltråd og en tennbrikett er det eneste som trengs for å skape noe så vakkert.

 

PRAKTISK INFORMASJON:

HVOR: Seremoniområdet er på universitetet i Mae Jo, rundt 20km utenfor Chiang Mai sentrum (Thailand). Huk tak i en av de røde pick-uptaxiene som kjører rundt i Chiang Mais gater og avtal pris på forhånd. Gå gjerne flere sammen for å gjøre det billigere. Ikke betal før du har kommet helt hjem om kvelden.

NÅR: Som oftest i november, men datoen varierer fra år til år. I 2015 vil festivalen holdes den 25. november. Seremonien starter rundt 18.30-19, men møt opp i god tid for å få plass.

PRIS: Lanternefestivalen har blitt så populær at arrangørene har sett seg nødt til å lage to like eventer; en gratisevent for lokale (den vi besøkte her), samt en internasjonal event der inngangsbilletten må kjøpes på forhånd (80 USD).

VIKTIG: IKKE kjøp rislamper før du kommer inn på området! Det er forbudt å ta med rislamper utenfra – de blir tatt fra deg ved inngangen. Dekk også til skuldre og knær.

ANNET: Visste du at Chiang Mai også har en lysfestival, kalt Loy Krathong (eget innlegg), som arrangeres på samme tid som Yee Peng? Der blir runde, små flåter laget av bananblader og pyntet med lys, satt ut på elvene.

Se flere innlegg fra Thailand HER.

 

Relaterte artikler

15 Kommentarer

  1. GlobetrotterElisa

    Disse bildene er utrolig flotte! Masse stemning!!! Dette skal jeg passe på å få med meg neste gang jeg skal til Thailand. Jeg har fått med meg Loy Krathong en gang, og det var veldig flott. Feiret nyttår i Malaysia en gang, og da var det også ekstremt populært med disse lanternelampene, men ikke på langt nær slik som dette.
    GlobetrotterElisa recently posted…Tips til valg av sko på en adventureferieMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Ja, jeg synes også nesten det så uvirkelig nydelig ut da jeg så bilder av festivalen før jeg dro. Men jeg ble IKKE skuffa! =)

      Svar
  2. Maria's Adventure

    Wow, for en opplevelse dette må være. Og disse bildene dine – rett og slett helt fantastiske! Må være vanskelig å få de til så fine i mørket med lysene og bevegelsene!
    Maria’s Adventure recently posted…Taormina, SicilyMy Profile

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge