I utgangspunket hadde jeg bestemt meg for å droppe ekstremsport da jeg kom til Australia… men plutselig satt jeg på et lite, bråkete fly med fallskjermdress og en gæærn australiener bak meg. Ingen vei tilbake!

Skydive-Sydney-Australia

20 spente mennesker satt på bussen ut fra Sydney. Etter å ha skrevet under side og opp og side ned på sikkerhetsdokumenter, var vi på vei til området vi skulle utføre hoppet. Nervene var i høyspenn. 45 minutter senere kom vi til en åpen slette, der vi fikk øye på fallskjermer i forskjellige knæsje farger som stadig dalet ned fra himmelen. Snart var det vår tur!

Etter å ha betalt og registrert navn vårt på nytt, ble vi ropt opp i grupper på fire. Nå skulle vi få møte den vi skulle hoppe med. De andre tre fikk hver sin hyggelige instruktør med en gang, mens jeg ble stående der alene og vente. De andre fikk dresser, seler og instruksjoner, men fortsatt stod jeg alene og ventet… hvor blir det av fyren min!?

Skydive-Sydney-Australia13

Da de andre hadde gått til flyet, dukket endelig min fyr opp. Han introduserte seg så vidt, og slang på meg utstyret. Ikke noen beroligende ord her nei.. bare rett opp i flyet uten noe form for informasjon. Og jeg som hadde bedt om å bli tatt bilder av og. Hvor var kameraet?

Rett før flyet lettet fikk jeg hintet frampå at jeg hadde bestilt bilder av hoppet. Han fikk heldigvis stoppet flyet og løpt inn for å hente kamera. Videokameraet hadde fisheyeobjektiv og ble festet til armen hans. Hadde håpet på litt bedre kvalitet, men men.

Skydive-Sydney-Australia2

På veien opp satt jeg og ergret meg over denne teite dusten jeg hadde betalt så mye for å hoppe sammen med. For en idiot! Han må vel skjønne at folk er redde og nervøse før de skal hoppe! Like etter rettet flyet seg opp, og vi fikk beskjed om å reise oss. Vi ble festet sammen med diverse kroker. Også var det bare å smile til kameraet, og late som ingenting 😛

Skydive-Sydney-Australia3

Vi var de andre som skulle hoppe. Det var en syk følelse å se de første forsvinne ut fra flyet… vi var de neste! Jeg fikk beskjed om å bøye hodet tilbake. Like etter lyste lampa grønt, og det bar utenfor kanten!

Skydive-Sydney-Australia4

Vi tomla rundt litt før vi ble liggende stille med magen ned – i fritt fall! Det suste som bare det på alle kanter. Jeg prøvde å smile og hyle, men munnen ble bare helt tør, og hylene forsvant i alt bråket. Steike for en følelse!

Skydive-Sydney-Australia6 Skydive-Sydney-Australia5

De 50 sekundene fritt fall varte føltes mer som 10. Snart var fallskjermen løsnet ut. Plutselig ble alt stille, og vi seilte rolig fra den ene siden til den andre.

Skydive-Sydney-Australia7

Skydive-Sydney-Australia8

Først da fikk jeg beskjed om å trene på landingsteknikken, som var å løfte beina framover..

Skydive-Sydney-Australia9

Skydive-Sydney-Australia10

Snart var vi ikke langt fra landingsplassen, og jeg løftet beina som jeg hadde fått beskjed om. Australiern tok imot da vi kom til bakken, men skjermen blåste litt til den ene siden. Jeg landet oppå han..! Pff. Great!

Skydive-Sydney-Australia11 Skydive-Sydney-Australia12

Jeg kom meg bort så fort jeg kunne, for jeg var fortsatt grundig sinna og irritert på denna fyren. Kjæresten min fortalte at han hadde fått lov å styre fallskjermen litt selv til og med, noe jeg aldri fikk tilbud om.

Da vi skulle få utdelt diplom og bilder, kom australiern mot meg og beklaget at han hadde rotet med kameraet. Som plaster på såret fikk jeg hele hoppet på film, selv om jeg kun hadde betalt for bilder. Heldigvis kom det noe god ut av det og.

2014-11-17_0014

Uansett.. nå har jeg hoppa i fallskjerm! Tenk det! Det hadde jeg absolutt ikke trodd før jeg reiste på denne turen. Og sinnet mitt overdøva nervøsiteten på flyet, noe som gjorde at det egentlig ikke var så ille likevel =)

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge