En ekte Lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær, fadderullandei, fadderullandei, fadderullandullandei.

Barske fiskere i svære gummistølver med pipe i kjeften var det jeg så for meg da jeg som liten hørte sangen om lofottorsken fra Henningsvær. Men få barske fiskere, eller mennesker generelt er å se idet Kenneth og jeg rullet inn i det sjarmerende fiskeværet. Likevel skal vi få oppleve både ekte rorbuliv, verdens beste kanelboller og midnattsol!

 

Omveien nedenom Henningsvær er absolutt verdt turen hvis du er på Lofot-ferie! Omgitt av høye fjell på den ene siden og åpent hav på den andre, ligger Henningsvær idyllisk til med en noe nedslitt trehusbebyggelse. Flesteparten av husene er plassert tett i tett rundt to lange bryggene nede i havgapet. I vannspeilet av røde rorbuer vugger fiskeskøyter, mens de venter på sitt neste torskefiske.

Her er et tilbakeblikk fra fjorårets sommerferie i Lofoten:

 

På vår biltur til Lofoten har vi så langt tilbragt fem netter i telt siden vi startet i Å. De to neste nettene skal vi imidlertid få lov å sove inne. En fjern Lofotslektning tilbyr oss nemlig å låne familiens rorbu som ligger midt på brygga i Henningsvær. Helt topp for oss teltboere! 

Overetasjen viser seg fortsatt å være innredet som på 70-tallet, med brune skinnsofaer og svart-hvittbilder av fiskebåter. Underetasjen er fylt til randen av fiskeutstyr og og annet rot. Vi henger det våte teltet vårt opp sammen med tørrfisken i gangen. Forhåpentligvis vil det ikke trekke til seg altfor mye lukt de neste to dagene…

Mens vi spaserer over den høye brua inn til Henningsvær kommer en enslig fiskebåt tøffende motstrøms innover med dagens fangst. Vi tusler videre og kommer plutselig forbi et trafikklys. Trafikk er det imidlertid lite av. Men trafikklyset er nok greit å ha siden brua er smal og kun tar en bil av gangen. 

Nede i fjæra ligger noen store steinblokker. Vi stopper og setter oss ned. Tang, som ligner en tykk, brun parykk siver rolig frem og tilbake i det klare, kalde vannet. Sakte letter skylaget, og plutselig titter sola frem. Kanskje er det en sjanse for å se midnattssola likevel?

 

Vi kjenner det allerede når vi kommer inn døra. Den søte, varme lukten av kanel og sukker snurret sammen til et luftig bakverk. I en flettet kurv på disken, ligger de rykende ferske og pirrer oss. Det er som om de trygler oss om å bli kjøpt og spist!

Kanelsnurrene i Henningsvær skal være verdens beste, ifølge min fjerne Lofotslekning. Og vi blir absolutt ikke skuffet! De er så gode at vi fort kjenner trangen til å komme tilbake dagen etter også… Du lurer kanskje på hvor du finner dem? Jo, på Lysstøperiet så klart!

 

Det er blikk stille i havna idet vi kommer kjørende tilbake fra midnattssol-sightseeingen. Klokka er 2 på natta, men fremdeles er himmelen like lys som på en tidlig sommerkveld i sør-Norge. Jeg stopper bilen. Kenneth våkner og vi setter oss sammen på bryggekanten og dingler med beina.

Livet her i Lofoten virker så rolig, så enkelt, så vakkert! Vi snakker om å flytte hit. Kjøpe opp et av de tomme trehusene og bo her i noen år. Men det er før vi kommer på alle de mørke vintermånedene…

 

Mmm! Det er godt å kunne se tilbake på varme sommerminner når vinteren er på sitt mørkeste..

Hvilke sommerminner drømmer du deg vekk med?

Relaterte artikler

2 Kommentarer

  1. Lise-Marie Lia

    Denne var utrolig fin å se nå når februar er på sitt kaldeste og våteste! Fantastisk vakre bilder, Norge er nydelig!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Tusen takk, Lise-Marie! Ja, vårt lille land har virkelig mye vakkert å tilby det og! Norge skal absolutt ikke undervurderes altså!! 😉

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge