Etter tre dager i bil var forventningene på topp da vi gikk ombord i Hurtigruta som skulle ta oss fra Bodø til Moskenes. I horisonten skimtet vi en klynge spisse, mørke topper, noen med et lite snødryss på toppen.

Synet ga meg merkelig nok en liten deja vu fra fergeturen til PhiPhi-øyene i Thailand, selv om hverken snøen, vegetasjonen eller temperaturen kunne sammenliknes. Men godfølelsen var der – jeg har nemlig en rar tiltrekning til vakre øyer!

Vel i land på fergekaia tok vi mot venstre og fulgte den lille veistumpen ut mot Å, enden på Lofoten og selveste alfabetet. Helt i enden fant vi en parkeringsplass beregnet for oss turister, noe vi nå var i vårt eget land. Derfor parkerte vi der.

Ikke langt unna fant vi en stor mengde tørrfiskhoder hengende og glane ned på oss. Men hvor var så kroppene? Jo, tydeligvis var Lofotbesøket vårt utenfor tørrfisksesong. Derfor hang bare hodene igjen. Vi fikk høre at de aller fleste av disse blir eksportert helt til Afrika!

Vårt første møte med tørrfisken:

Like bak de dinglende fiskehodene fant vi det idylliske Ågvatnet, der små trebåter lå og duppet. Dette synet var som hentet ut fra de drømmende Lofotbildene jeg hadde sett på forhånd – jammen var det ikke tull!

Mens jeg stod der og fotograferte, kom en lokal ungkar forbi med en heldekkende sliten arbeidsdress og ustelt hår. Jeg nikket mot han og hilste idet han passerte, og jammen stoppet han ikke for å slå av en prat.

Jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke spurte om å få ta bilde av han, for en mer lokal lofotkar skal man lete lenge etter! Han viste oss huset sitt og fortalte oss skrønehistorier om hvordan den fæle nordavinden både kunne rive turistenes telt av grunnen og busser fra veien. Han la også ut om Lofotens historie, om hvor gode sjøsamene var til å bygge båter, om de harde årene etter andre verdenskrig, og om hvordan han mente nordlendingene ble diskriminert av søringene.

Dette ble en samtale som virkelig ga oss en morsom start på hele Lofotenoppholdet!

Fra Å kjørte vi videre til Sørvågen og traff også noen av innbyggerne der:

Kontrasten mellom de små, røde bryggehusene og de majestetiske fjellene var virkelig spektakulær.

Plutselig så jeg et skilt til «Ingeborgs keramikk» lags veien og da måtte vi jo så klart ta en tur opp og kikke! I en liten rød bu mellom keramikkfigurer og kopper møtte vi min navnesøsters datter. Det slo meg hvor lett det var å prate med folk herfra, og hvor lite stresset de virka. Helt annerledes enn i Oslo!

Speil speil på veggen der… Langs en liten grusvei fant jeg en vedstabel med et rustent speil hengende på siden. Forunderlig merkelig!

Etter å ha utforsket de fleste småveiene i Sørvågen, fulgte vi hovedveien videre til Reine. Her fant vi både små cafeer og koselige bryggekaier. Jeg hadde trodd vi skulle treffe på langt flere turister her oppe, men bortsett fra et par bobiler, noen måker og et par små fiskebåter var det ikke mange andre å se. Litt av grunnen var nok det overskyede været, men Lofoten kan fint nytes i gråvær også!

…Og både levende og tørket fisk!

Så gjenstod det bare å finne ly for natten. Med panoramautsikt mot Sørvågen satt vi opp teltet på en hylle av myk lyng litt opp mot et fjell. Alt var lagt til rette for en strålende kveld, men det skulle vise seg å være slanger i paradis! Idet jeg hadde fått opp kokesettet og var i gang med å lage kveldens middag, dukket de opp. Hundrevis av små, summende, blodtørste skapninger invaderte både middagskjeler, telt og øreganger. Jaja, sånn er det å være på telttur i Norge. Enten er det vind, eller så er det mygg!

Før vi la oss tok vi en liten kveldstur for å både komme unna myggen, og å få en enda bedre utsikt over Lofoten. Vi trasket oppover gjennom lyng og myrull og fikk bedre og bedre utsikt jo lengre opp vi kom. På toppen av platået lå det et bittelite fjellvann som speilet de spisse Lofottindene. Hvis vi ikke hadde tatt en kikk på klokken, kunne vi like gjerne trodd det var midt på ettermiddagen.

Selv om vi ikke fikk sett midnattssola, kunne vi hvert fall nyte de lange lyse sommernettene!

Andre innlegg fra Lofoten:

 

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge