spons-reisOppover Telemarkskanalen og inn i hjertet av Telemark seilte vi for en romantisk weekend på et av Norges flotteste hotell, Dalen Hotel. Her er første del av opplevelsene våre.

Noen ganger blir jeg litt flau over hvor mange plasser jeg enda ikke har besøkt i mitt eget land. Etter å ha vokst opp i Vestfold og hatt familie i Ulefoss hele livet, skulle du sikkert tro at jeg allerede har utforsket store deler av Telemark, eller i det minste Telemarkskanalen. Men neida. For meg var indre Telemark fortsatt en svart flekk på kartet – inntil forrige uke.

I vår fikk jeg invitasjon fra historiske Dalen Hotel til å komme og få oppleve vannveien inn til hjertet av sør-Norge, bo på det ærverdige hotellet og klatre opp til Rui for å lære om det primitive bondelivet i Telemark. Det føltes både godt og riktig å ta en siste farvel med vårt kjære hjemland på denne måten. Kenneth og jeg skal jo tross alt snart legge ut på et halvt års reise i sør-Amerika, og ikke se Norge igjen før jul.

Tidlig om morgenen hoppet vi derfor på toget fra Oslo til Lunde klare for et nytt eventyr.

 

2016-07-03_0001

2016-07-03_0002

Det var ikke bare vi som hadde møtt opp på kaia i Lunde denne dagen. Sammen med oss stod også et knippe turklare mennesker, enten med trillekoffert eller turtøy og kajakk. Selv fremsto Kenneth og jeg som en god mellomting med våre backpackersekker, joggesko og nystrøkne skjorter.

Jeg har aldri tenkt noe særlig over hvordan slusesystemet i Telemarkskanalen fungerer i praksis, så mens jeg stod der og ventet på båten begynte hjernen min å visualisere hvordan dette kunne se ut. Ut ifra tidligere båt- og sluseerfaringer ville det se ut noe sånn som en Horten-Moss-aktig ferje kjørende gjennom sluser lignende Panamakanalen.

Kanskje ikke den mest realistiske forestillingen, jeg vet, men det gjorde meg desto mer positivt overrasket da jeg fikk øye på den elegante MS Henrik Ibsen fremfor meg gjennom et hav av grønn vegetasjon.

Sammen skulle Kenneth, jeg og den 100 fot lange Ibsen bli båret oppover strykene fra Lunde til Bandaksjøen, slik båter har blitt sluset på Telemarkskanalen i godt over 100 år allerede.

 

2016-07-03_0003

2016-07-03_0004

Etter en noe krokete og vrien usving var MS Henrik Ibsen klar for påstigning. Kajakker, tursekker og mennesker ble lastet, registrert og sikret før ferden kunne starte.

Det tok ikke lang tid før en gjeng passasjerer allerede hadde sikret seg godplassene i baugen. Vi var imidlertid ikke like kjappe, og gikk den første tiden rådville rundt på midtre dekk for å bestemme oss for hvilken tom benk vi skulle plassere oss på.

 

Første Sluse

Kort tid etter avgang fra Lunde ankom vi Kjeldal. På det fremre dekket stod nå samtlige passasjerer klare med nysgjerrige uttrykk og kameraer. En vegg av store steinblokker og treplanker gled nærmere og nærmere, mens mannskapet hastet rundt for å starte sluserutinene. Kanalbåten måtte fortøyes, de manuelle spakene på sluseportene skulle dras i, og kammeret måtte fylles med vann.

Tre meter skulle vi løftes opp i denne slusen. Syv meter i neste. Dette er likevel bare en liten del av det avanserte sluseanlegget som finnes i den 105 km lange Telemarkskanalen.

 

2016-07-03_0006

2016-07-03_0005

Følger man hele kanalen fra Skien til Dalen løftes båten hele 72 høydemeter ved hjelp av 8 sluser og 18 slusekamre. Helt fra 1892 har det vært mulig og bli transportert med båt på denne strekningen, men kanalen har i mange hundre år før dette også blitt brukt til å frakte malm, tømmer og brynestein ut til kysten. Det var imidlertid ikke like praktisk å gjøre dette før Telemarkskanalens tid. Tømmeret satt seg ofte fast i strykene og lasten med malm og brynestein måtte fraktes til fots på en del strekninger.

Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor kanalen ble kalt «det åttende underverk» da den ble åpnet for 124 år siden. Overraskende nok blir båtene i kanalaen sluset på akkurat samme måte i dag som på den tiden – med manuell muskelkraft.

Tre av mine yngre fettere fra Ulefoss har faktisk jobbet med nettopp dette i flere sommere nå, men uten at jeg har vært på besøk en eneste gang (dårlig greier, Ingeborg). Dessverre var fetterne mine stasjonert i slusene nedenfor Lunde på denne turen, uflaks!

 

2016-07-03_0012

2016-07-03_0009

Lunsj under dekk

Etter slusen på Hogga utvidet kanalen seg sakte men sikkert. Åser, hester, brygger og bondegårder gled forbi på hver side, mens været skiftet fortere enn man rakk å ta på solbrillene. Heldigvis hadde det midtre dekket både solid tak og fleecepledd å tilby. Litt dårlig vær var derfor ingen hindring for å nyte Telemarksnaturen.

På en fem timers båttur er det klart man både har tid og trang til noe godt å spise også. På det nedre dekket fant vi derfor skipets restaurant, et koselig rom innredet med en liten bardisk, rekker med rødkledde sofaer og treverk både på gulv og tak.

Menyen inneholdt offisielt ikke noen vegetarretter, men heldigvis hadde kokken råvarer nok til å komponere en deilig salat- og ostetallerken til oss. Og med et glass hvitvin til maten markerte kanalbåt-lunsjen en deilig start på feriefølelsen!

 

2016-07-03_0010

2016-07-03_0007

Fem timer på en kanalbåt kan høres mye ut, men det føltes faktisk overraskende kort. Ikke minst var det også en veldig behagelig og luksuriøs måte å reise på.

Snart hadde vi seilt igjennom både Flåvatn og Kvitseidvatnet, og kommet inn i Bandak – det siste av de store vannene. Det tunge skylaget begynte endelig å lette litt igjen, og striper av sol lekte på de bratte åsene rundt.

I det fjerne fikk vi endelig øye på en stor skinnende bygning med spir – eventyrslottet der konger, spøkelser og velstående reisende har hatt gleden av å bo helt siden 1894.

 

2016-07-03_0008

2016-07-03_0011

Til eventyrhotellet på Dalen

Hvorfor dette storslåtte trehotellet ble bygget i vesle Dalen kan fortsatt virke utrolig, men Dalen Hotel skal visstnok ha blitt godt besøkt allerede de første årene. Med Telemarkskanalen ferdig bygget kun to år tidligere var Dalen plutselig blitt «lett» tilgjengelig for reisende både fra England, Frankrike og Tyskland, og et naturlig knutepunkt for nordmenn.

Fra brygga fulgte vi en liten sti langs furuskogen til vi endelig fikk se det veldige trehotellet i større skala. Med sin gule fasade, dragehoder og flagg vaiende på spirene var det ikke vanskelig å bli imponert av arkitekturen.

Grunnen til den vikinginspirerte arkitekturen skal være arkitekt, Haldor Larsen Børves fascinasjon for vikingskipene som ble funnet på slutten av 1800-tallet. Det bidro til at sveitserstilen ble fornorsket og Dalen Hotel ser ut slik det gjør i dag. Originalt hadde hotellet 99 rom, alle med innlagt elektrisitet, men i dag er antallet redusert til om lag halvparten. Reduksjonen var nødvendig blant annet for å utstyre rommene med egne bad.

 

dalen-hotel

Før vi visste ordet av det satt vi begge og nippet til hvert vårt glass med portvin på rom 10. Det var som om vi plutselig hadde blitt et 50 år eldre ektepar og samtidig hoppet 100 år tilbake i tid.

Det er ikke mange hoteller jeg både kan kalle storslåtte og hjemmekoselige på en gang, men Dalen Hotel faller etter min mening innenfor begge disse karakteristikkene. Om det er fordi jeg selv har vokst opp i et gammelt hus på landet, vet jeg ikke, men antikvitetene i gangene, de komfortable lenestolene i skinn og den mønstrete tapeten ga meg en veldig behagelig godfølelse.

 

2016-07-05_0005

2016-07-05_0004

Synet av velkomsthallen

Mitt favorittrom på hotellet ble definitivt velkomsthallen der historien bokstavelig talt sitter i veggene. På det mønstrete tapetet henger portretter av flere av de kongelige gjestene som har vært innom Dalen Hotel. De eneste vi gjenkjente var vår egen konge og dronning, Harald og Sonja, men kongen av Siam, Kong Oscar II, keiser Wilhelm og kong Leopold II av Belgia skal visst også ha vært innom.

Løftet vi blikket en anelse gikk tapetet over i trerekkverket på galleriet og en flott trevegg laget av skråstilte bor. Og la vi hodet helt bakover kunne vi beundre det 122 år gamle blyglasstaket dekorert med blomster og Norges riksvåpen, løven.

 

2016-07-05_0003

2016-07-05_0002

Manøvrer deg rundt i velkomsthallen her:

Inne på Dalen Hotel #theta360 – Spherical Image – RICOH THETA

 

Prikken over i’en i velkomsthallen var den evigbrennende vedkubben i peisen (det virket som en enkel vedkubbe kunne brenne i flere timer – hvordan er det mulig?!) og pianisten som spilte alt fra klassiske stykker til Westlife-sanger. Mer underholdning trengs ikke for å skape romantikk!

 

Den gråkledde damen

Det var imidlertid ikke alle sider ved hotellet som var like hyggelige å høre om. Intet eventyrslott uten mystisk fortellinger, sies det kanskje. Det var spesielt historien om Miss Greenfield jeg ble liggende å tenke litt på før jeg sovnet denne kvelden.

En sommer for over 100 år siden skal det ha sjekket inn en enslig dame på hotellet. Hun bodde på rom nummer 17 hele sommeren, men skal også ha tilbragt mye tid i kvinnesalongen på hotellet. Da sommeren var over og hun sjekket ut virket hun i overkant blek, men personalet tenkte ikke mer over dette før de skulle rengjøre rommet hennes.

Innenfor den barrikaderte døren til Miss Greenfields rom lå et dødt spedbarn. Kvinnen ble derfor anmeldt, og ikke lenge etter arrestert i hjemlandet England. Men før rettsaken rakk å starte, tok hun sitt eget liv.

 

2016-07-05_0006

Historien slutter likevel ikke her. Etter dette har både gjester og personale på Dalen Hotel opplevd underlige hendelser. Noen har våknet og hørt kvinneskrik og barnegråt på rommene ved siden av nummer 17, uten at det har vært innsjekket noen barn. Andre som har sovet på rom 17 skal ha våknet og sett en gråkledd kvinne stående og se ned på dem.

Enten man er overtroisk eller ikke er det lett å bli både nysgjerrig og tankefull av slike historier. For dem som er ekstra nysgjerrig er det faktisk også mulig å leie dette rommet på hotellet. Men da jeg lå i senga og prøvde å sove denne kvelden var jeg imidlertid veldig glad for at vi IKKE hadde blitt tildelt rom 17, ellers hadde jeg neppe fått mye søvn i løpet av oppholdet.

Mer om besøk på Rui, femretters vegetarmiddag og SPA-behandling på Dalen Hotel, pluss en video fra hele oppholdet kan du lese her:

Gå til DEL 2

 

Relaterte artikler

4 Kommentarer

  1. Renates Reiser

    Fantastisk vakkert og sjarmerende! Både kanalturen og Dalen hotell! Skikkelig erkenorsk 🙂 Rart jeg ikke har satt opp Telemarkskanalen på bucket listen min? Haha. Men om jeg noen gang sjekker inn på Dalen hotell, håper jeg også at jeg slipper unna rom 17. 😉
    Renates Reiser recently posted…Ting å gjøre i Tokyo på budsjettMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Skjønner hva du mener, Renate. Jeg har heller ikke hatt Telemarkskanalen på lista mi, men etter å ha vært der nå kan jeg virkelig anbefale å sette den opp! En utrolig flott tur hvor man lærer mye interessant historie! 😉

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge