Dette innlegget er skrevet til deg som er litt usikker på om du tør å leie bil og kjøre bil i Tyrkia. Her er mine erfaringer, og litt om trafikkreglene, som i noen situasjoner er ulike dem i Norge!

På mine tidligere turer til Tyrkia har jeg ikke akkurat kommet hjem med følelsen av at tyrkerne er de mest pliktoppfyllende og forsiktige sjåførene. Jeg måtte derfor gå en god del runder med meg selv før jeg gikk med på å være sjåfør to uker i Tyrkia.

I tillegg hadde jeg aldri tidligere leid bil. Den eneste erfaringen jeg hadde med leie av kjøretøy var scooterleie i Asia, noe som bestod i å betale en liten sum penger og få nøkkelen i hånda med en gang.

Hvordan det gikk da jeg leide bil gjennom et tyrkisk bilutleiefirma og kjørte bil to uker i Tyrkia skal du få høre om nå. 

 

å leie bil og kjøre bil i Tyrkia

Foto: Thomas Marthinsen

Å bestille og hente leiebil i Tyrkia:

Et par uker før avreise satt min reisekompis, Thomas og jeg av en kveld for å gjøre leiebil-research. Vi fant fort ut at det var flere ting enn fargen på bilen vi måtte være oppmerksom på før vi trykket «bestill». På de ulike leiebilfirmaene kunne både minimum aldersgrense på føreren, kilometerantall, depositum, forsikringer og diverse andre detaljer være forskjellige. For oss, en leiebilnoob og en uten førerkort, føltes det hele fort litt skummelt. Vi hadde jo hørt nok av dårlige leiebilhistorier!

Heldigvis fant vi leiebilsøkemotoren, Rentalcars.com, hvor vi kunne sammenligne priser, betingelser og anmeldelser på mange forskjellige leiebilfirmaer. Ved å søke på Antalya kunne vi da få opp alle leiebilalternativene, og kysse av for automatgir som jeg gjerne ville ha. Vi tenkte først å gå for en av de store leiebilfirmaene, men siden betingelsene hos det tyrkiske leiebilfirmaet, Garenta, var like og prisen billigere, gikk vi for det.

For drøye 2700 kroner ble vi sikret en Kia Rio (eller lignende) i to uker, hvor forsikring uten egenandel var inkludert.

 

Garenta leiebil i Tyrkia erfaring

En tirsdag formiddag i april, etter fire timer i lufta, stod vi på utenlandsterminalen i Antalya. Men hvor var Garenta-disken? Etter å ha spurt tre personer på området fikk vi beskjed om å dra bort på innenlandsterminalen. Den lå heldigvis ikke mer enn en to minutters taxitur unna. Utenfor fant vi en lang rekke med små brakker der alle leiebilfirmaene var representert. Men typisk nok var Garenta-bua tom for folk.

– Wait two minutes, instruerte fyren i bua ved siden av og forsvant. Etter fem minutter kom en vakt forbi.

– Five minutes, sa vakten og tok opp telefonen for å ringe.

Etter ti minutter kom endelig ei dame med oransj t-skjorte med Garenta-logo på. Men jammen ble vi ikke sendt videre igjen. Skranken hvor kontrakten skulle underskrives lå inne i terminalen!

En sikkerhetskontroll og en hel haug med underskrifter senere stod vi endelig ved vårt nye kjøretøy, en rød Nissan Micra som viste seg å være helt strøken. Den hadde også bare gått 3800 km, noe som nesten kan kalles kliss ny spør du meg! Micraen var ikke store kjerra, men med en koffert baki, en i baksetet, og Thomas sitt sete på bakerste hakk (han er over to meter høy), var vi klare for to ukers bilferie i Tyrkia!

 

2016-05-16_0007

Vi endte opp med å kjøre 1800 km i Tyrkia – nordøstover til Cappadocia, vestover til Egirdir og sørvest for Antalya til Kas. Vi hadde ikke noe problemer med bilen vår underveis, og var stort sett veldig fornøyd med Lille Rødhette, som vi kalte henne. Bilen hadde både USB og AUX-inngang slik at vi kunne spille musikk rett fra iPhonen, cruisekontroll og air condition.

Det eneste jeg kanskje kunne ønske meg var en litt kjappere motor. Med klampen i bånn i oppoverbakkene eller ved forbikjøringer kjente jeg så vidt noe liv fra motoren. Neste gang jeg skal leie bil leier jeg derfor kanskje ikke den aller billigste (og tregeste) bilen jeg finner…

Tips når du henter leiebilen:

  • Print ut og ta med voucher du får tilsendt på e-post. Før vi dro hørte vi flere historier om leiebilselskaper som hadde vært vrange hvis man ikke hadde med voucher på papir.
  • Ha med gyldig kredittkort og førerkort i sjåførens navn (skrevet med latinske bokstaver).
  • Ha med penger/bankkort med oppgitt beløp til depositum. Jeg betalte 300 TL (ca 900 kr) i depositum, noe jeg fikk tilbake etter leiebilen var levert.
  • Les nøye igjennom kontrakten med leiebetingelser og vilkår for leien.
  • Spør etter hvilket telefonnummer du skal ringe hvis det skjer noe med bilen eller en ulykke. Hvis det skjer noe er det nemlig leiebilfirmaet man skal ringe til, ikke politiet eller en bergingsbil.
  • For å være på den sikre siden, ta bilder av bilen før dere kjører. Med bildebevis kan du være sikker på at du ikke blir beskyldt for en tidligere skade på bilen.
  • Sjekk at det er full tank, hvis det er lovet.

 

leiebil og kjøring i tyrkia

Mine erfaringer med å kjøre bil i Tyrkia:

Trafikkregler:

RUNDKJØRINGER – du har IKKE forkjørsrett inne i rundkjøringer slik vi alltid har i Norge! Når man kjører i Tyrkia må man som oftest stoppe for dem som kommer fra veiene over halvveis i rundkjøringen (altså hvis man skal til venstre f.eks). Det kan også være lyskryss midt i rundkjøringen.

LYSKRYSS – Se alltid på trafikklyset som står rett ved siden av deg der du stopper bilen, ikke lengre frem slik vi vanligvis gjør i Norge. Ofte er lysene i krysset lengre frem ment for biler som blir stående midt i krysset, og de kan skifte farge på ulik tid.

FARTSGRENSER – Fartsgrenseskiltingen er ganske fraværende i Tyrkia. Det står f.eks aldri skilt med 110 på motorveien, slik det gjør i Norge. Etter flere timer på veien med gjetting spurte jeg derfor på en bensinstasjon og fikk vite at fartsgrensen på motorveien er 120 km/t. Senere fikk jeg også bekreftet dette, samt at fartsgrensen utenfor tettbebygde strøk var 90 km/t og i bystrøk var 70 eller 50 km/t. Hvis du er usikker på fartsgrensen vil jeg anbefale å se på bilene rundt deg å holde samme fart som dem. Noe jeg synes var litt merkelig på motorveien i Tyrkia var at det stadig kom opp 50 og 70-skilt selv om veien var bred og strak. Men etter hvert tok jeg dette mer som en advarsel om et kryss enn en reell fartsgrense fordi alle rundt meg kjørte i godt over 100 km/t.

STOPPSKILT – «Dur» betyr stopp. I Tyrkia betyr ikke det at du fysisk må stoppe, men at du må være oppmerksom og stoppe hvis det kommer noen der du skal kjøre ut.

BILLYS – På dagtid mens det er lyst kjører man uten kjørelys i Tyrkia, mens man skrur dem på når det mørkner. Tyrkerne bruker sjelden blinklys før de kjører forbi andre på motorveien, men de er flinke til å bruke blinklys når de skal ta av fra en vei.

 

fartsgrenser for bilkjøring i Tyrkia

Kjøring og veier:

MOTORVEI – Motorveiene i Tyrkia er veldig ofte firefelts, og er ganske gode å kjøre på. I innlandet i Tyrkia er det generelt veldig lite trafikk på motorveien. Det er likevel best å ligge på høyre side, fordi det fort kan komme biler susende forbi i stor fart i venstre felt. Selv om det bare er to felt i en retning, kan tyrkere gjerne kjøre tre i bredden. Tyrkere ser også ut til å like å ligge tett oppi andre biler, og det er vanlig å kutte svingene. På noen av motorveiene i fjellene var det trefeltsveier der det midtre feltet kunne brukes til forbikjøringsfelt av begge kjøreretninger – dette er greit å være oppmerksom på – følg med på strekene på asfalten!

Av- og påkjøringsfeltene på motorveiene er ikke som andre steder i Europa. I Tyrkia er det heller laget kryss som blir godt varslet med skilt før de kommer. Her må man derfor passe opp for andre biler som både kan komme inn/kjøre av i høyre og venstre felt. Hvis det er større veier som møtes er det gjerne satt opp lyskryss midt på motorveien.

På motorveiene i Tyrkia kan det virke som alle kjøretøy og skapninger har rett til å ferdes. Vi så både traktorer, hestekjerrer, scootere og andre trege transportmidler. Heldigvis plasserer de seg ofte helt på siden av veien. Det er også en del tungtrafikk som ikke ser ut til å ha sikret lasten sin ordentlig. I tillegg kan det gjerne være geiter eller andre husdyr som gresser ved veien eller skal passere sammen med en gjeter.

VEISTANDARD – På landet der det ikke er fjellområder er det lite trafikk og store veier. Asfalten er imidlertid ganske gammel mange steder, og det bråker derfor ganske mye å kjøre fort. Likevel var det svært få store hull å se. Veiarbeider er det ganske mye av i perioder. De kan være både godt eller mindre godt skiltet. Vær derfor oppmerksom på at innsnevringer og omkjøringer kan komme fort mens du kjører i Tyrkia.

 

dyr i veien i tyrkia

SKILTING med stedsnavn på veiene i Tyrkia er overraskende bra. Ved siden av stedsnavnet til den neste store byen står gjerne også veinummeret.

KONTROLLER OG POLITI – I byene vi kjørte igjennom stod det skilt om at det var radarkontroll eller automatisk fartskontroll. Vi så imidlertid aldri radaren, men det var noen politikontroller underveis – mest nede i Antalyaområdet. Der politiet stod hadde de satt opp kjegler midt i den ene kjørebanen for å senke farten til bilene. Jeg så aldri at noen faktisk ble vinket inn og stoppet, men vi fikk advarsler om politi fra flere tyrkere. Hvis man skulle bli stoppet skal visst ikke bøtene være på mer enn et par hundre kroner da.

PARKERING – jeg har fortsatt ikke peiling på reglene for parkering i Tyrkia (hvis det i det hele tatt er noen..). Tyrkere parkerer gjerne hvor som helst, når som helst – midt i gata, i det ene feltet på firefeltsveier eller på andre ledige plasser de måtte finne. Det ser heller ikke ut til å være noen regler mot å parkere på fotgjengerfelt eller helt opp til krysset. Nå kjørte jeg imidlertid ikke i noen storbyer. Det er mulig det er strengere der.

 

bensinstasjon og vei i tyrkia

BENSINSTASJONER – Tyrkia har mange bensinstasjoner langs veien, og en del av dem er skiltet noen kilometer før. Drivstoffet i Tyrkia er overraskende dyrt! For bensin betalte vi gjerne 4,4 TL literen (13,2 kroner – mer enn det var i Norge på samme tid)! Personalet på bensinstasjonen fyller for deg og ber deg gå inn på bensinstasjonen for å betale. Mange bensinstasjoner vi var innom hadde ganske skitne toaletter, men vi hadde inntrykk av at stasjonene i byene var renere enn dem ute på landet.

NAVIGERING – Vi leide ikke bil med GPS, men brukte en gratis offline kartapp på mobilen som heter Maps.me. Den var relativt oppdatert, og kunne beregne avstander og velge ruter på samme måte som Google Maps. Det var ikke alltid hotellnavn lå inne.

BOMSTASJONER – Da jeg skrev under kontrakten spurte jeg Garenta hvordan vi skulle gjøre det i bomstasjoner. Mannen i skranken sa da at det var en bombrikke i bilen, og at hvis vi kjørte igjennom en bom ville det bli belastet på depositumet. Vi kom imidlertid ikke gjennom noen bomstasjoner på turen.

 

bilkjøring-skilt-tyrkia

Som du ser er trafikkreglene og kjøreforholdene i Tyrkia litt annerledes enn i Norge. Likevel vil jeg understreke at det ikke er et stort problem å lære seg. Etter noen timer på veien følte jeg meg overraskende komfortabel, selv om jeg hadde kjørt på rødt lys en gang allerede (jeg visste ikke om disse lyskryssreglene der stolpene lengre fremme viste forskjellig enda)…

Tyrkerne var også stort sett overraskende flinke til å holde fartsgrensen og vise hensyn. Det er likevel viktig som sjåfør å være oppmerksom hele tiden mens man kjører i Tyrkia. Sperringer, veiarbeid, geiter eller traktorer kan komme fort!

 

Andre innlegg med steder vi besøkte på bilturen i Tyrkia:

 

Relaterte artikler

3 Kommentarer

  1. Lars Jørgen

    Morsomt å se at du erfarte mye av det samme som vi gjorde når vi leide bil og kjørte fra Makedonia, gjennom Kosovo, Montenegro, Albania, Hellas og tilbake til Skopje i Makedonia.
    Veldig viktig å se på vilkårene for leiebilene, særlig når man skal passere landegrenser. Enkelte tok gebyr pr. land, og noen godtok ikke at man kjørte f.eks. i Albania eller Kosovo. Vi leide på Hertz Makedonia, og de var veldig serviceinnstilt. Han hadde sett at vi skulle kjøre langt, og hadde derfor oppgradert uten ekstra kostnad (mulig det var fordi han ikke hadde bilstørrelsen vi hadde bestilt inne, men vi var fornøyd). Kosovo var egentlig ikke så spesielt, bortsett fra skiltene som viste hvor tunge tanks broene tålte. Fjellovergangen fra Kosovo til Montenegro var en spennende utfordring, med veldig smal vei og dyp grøft på innsiden. Heldigvis var folk ganske hensynsfulle. I Albania var motorveiene fine, helt til de plutselig var slutt. Så var det et par mil på det som nærmest var kjerrevei, før det var 4 felts motorvei igjen. Her måtte man også passe på, for det var selgere langs veien og folk stoppet delvis i veien selv om fartsgrensen var 120 der. Man kunne også støte på både traktor og geiter. Albanerne er ganske pågående i trafikken, men dersom man ser forvirra ut med leiebil, så viker de plutselig og lar deg kjøre.
    Vi kjørte bare i innlandet i Hellas, og der var vi ganske alene på 4 felts motorvei. Når vi svingte opp mot Makedonia igjen, så opplevde vi det samme som deg, veien hadde flere felter slik det passet folk. Veien var 2 felt, det var 100 km i timen, ingen midtdeler og ganske brede felt og veiskuldre. Plutselig kunne man møte to biler, slik at man naturlig trakk litt ut på skuldra, og til tider var det nesten som om det var fire filer. Ganske skummelt i 100…

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Hehe, høres kjent ut ja! Ser for meg at det er litt samme kjørestil i de landa der. De fjellpassene var litt skumle ja. Heldigvis var veiskulderne ganske brede i Tyrkia. Vi skulle heldigvis ikke kjøre ut av landet med leiebilen – har hørt det er litt mer stress med sånt. Da gjelder det nok å lese avtalen ekstra nøye ja 😉

      Svar
  2. Renates Reiser

    Så tøffe dere er! Tyrkia er vel et av de landene jeg ikke helt har sett for meg at jeg skulle kjøre rundt i selv. :p De gangene jeg har vært der har jeg opplevd trafikken som et skikkelig mayhem! Men etter et par uker med leiebil i Georgia og Armenia (den sykeste veistandarden og trafikken jeg noensinne har vært i) kan det tenke seg at jeg ville turt å testet ut leiebil i Tyrkia og, hehe. Du byr i alle fall på mange gode tips!

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge