Da vi ankom Istanbul hadde vi en litt sånn bli-ferdig-med-de-turistattraksjonene–fortest-mulig-slik-at-vi-får-tid-til-andre-ting-holdning. Det var ingen som tvang oss til noe som helst, men likevel følte vi et merkelig press for å besøke dem. Ellers hadde vi jo på en måte ikke vært i Istanbul.

Er det ikke rart hvordan store turistattraksjoner har en spesiell tiltrekningskraft på oss reisende? Det føles som en selvfølge eller en uskreven reiseregel at man MÅ innom dem. Men selv hvor flotte og vakre turistattraksjonene er, vil det sjelden være disse opplevelsene vi husker best fra reisene våre… sånn er det hvert fall med meg. Kanskje er det frykten for å gå glipp av noe som slår inn i oss?

For ikke risikere å gå glipp av noe, gjorde vi derfor unna både den Blå Moské, sisternene og Hagia Sofia første dagen – flotte attraksjoner med interessant historie! Og dagen etter stod vi i kø opp til utkikkstårnet, Galata Tower. Her får du derfor presentert fire av Istanbuls mest populære attraksjoner (foruten Topkapipalasset som vi faktisk klarte å stå over):

1. Den Blå Moské

Blå moské, du liksom. Dummeste jeg har hørt. Moskéen er jo gråbrun utenpå akkurat som alle andre moskéer i byen. Snakk om lureri! Vi bestemmer oss likevel for å ta turen innom.

Et skilt ved inngangen pålegger oss å dekke knær og skuldre, noe som ikke er et problem på denne tiden av året. Gradestokken viser 10 grader og vi er godt tildekket med både jakke, skjerf og langbukser. I tillegg må sko tas av og jenter dekke til hodet med et skjerf. Snakk om forskjellsbehandling: Jeg må ødelegge sveisen, mens Thomas kan sprade rundt med sitt ustelte hår!

I sokkelesten tasser vi inn på et rødt vegg-til-vegg teppe. Taket og veggene i den blå moské er nydelig dekorert. Mer enn 20.000 håndlagde kermaiske fliser danner vakre mønstre av blant annet tulipaner, frukter og vers fra koranen, men kun noen i blått. Gjennom 200 vinduer med farget glass slipper dagslyset igjennom og lyser opp moskéen. I tillegg henger lysekroner i lange vaiere fra taket og skaper en stemningsfull belysning.

Vi turister får kun bevege oss i bakre del av rommet som er stengt av med et gjerde. Resten av moskéen blir brukt av mennesker som har kommet for å be, samt til fellesbønnen fem ganger daglig.

Praktisk informasjon

• Plassering: Sultanahmet
• Inngang: Gratis
• Åpningstid: 09.00 til solnedgang. Under bønnetid er moskéen stengt for turister.
• Fotografering: Det er lov å fotografere inne i moskéen uten blits
• Annet: Ha på klær som dekker knær og skuldre, samt et skjerf til håret.

2. Basilika sisternene

Fra gaten i Sultanahmet går vi inn i et gult hus, kjøper billett, går gjennom en sløv sikkerhetskontroll, og ned noen trapper. Plutselig befinner vi oss i en mørk verden under jorden. En stor hall åpenbarer seg for oss. 336 korintiske rundsøyler strekker seg fra vannflaten i bunden av hallen og opp til elegante rundbuer i taket. De svakt opplyste søylene danner lange korridorer som minner faretruende mye om den store hallen i Mines of Moria (Ringenes Herre). Men noen balrog (illmonster) er heldigvis ikke å se. Kun noen grupper fotograferende turister. Jeg har imidlertid hørt rykter om at Medusa skal befinne seg et sted inne i mørket her…

Har du lest Inferno, siste boka til Dan Brown, gir denne også en ekstra grunn til å besøke sisternene. Uten å røpe for mye, avslutter nemlig handlingen i boka her hvor professor Robert Langdon leter rundt i mørket etter en bestemt gjenstand. Men om Robert Langdon greier å redde menneskeheten fra en katastrofal skjebne denne gangen også må du lese på egenhånd.

Idét vi går innover mellom søylene på den opphøyde gangveien, legger vi merke til en svak fløytemusikk. Under oss er gulvet dekket av vann, og refleksjonene gjør at rommet virker enda større enn det er i virkeligheten. En følelse av mystisk omfavner meg. I lysninger i vannet får vi også øye på sisternens beboere; et ukjent antall sultne fisk som venter spent på neste måltid fra en turist.

Sisternene har eksistert helt siden år 532 da keiser Justinian konstruerte dem som vannforsyning til palasset og andre nærliggende bygg i Istanbul. Vannet ble ledet fra et reservoar ved Svartehavet ved hjelp av 20 km med akvedukter. Majoriteten av søylene i sisternen skal være resirkulerte deler fra eldre bygninger bragt til Istanbul fra forskjellige deler av det bysantinske riket. Søylene er hele 9 meter høye og er laget av ulike typer marmor og granitt.

Innerst i sisternen finner vi henne – Medusa. Kvinnen som med ett øyekast kan gjøre deg til stein. Hvorfor hun har havnet med hodet opp ned vet jeg imidlertid ikke.

Praktisk informasjon

• Plassering: Sultanahmet
• Inngang: 20 TL i cash (ca 64 kroner)
• Åpningstid: 09.00-17.30
• Fotografering: Det er lov å fotografere her, men det koster ekstra om du vil ha med stativ inn.
• Annet: Pass opp for glatte gulv!

3. Hagia Sofia

Det første som griper oppmerksomheten min i den 1478 år gamle kirken, Hagia Sofia, er en svart katt. Hva gjør den her inne? tenker jeg og følger etter med kameraet klart. På grunn av mitt korte opphold i Istanbul, visste jeg ikke på dette tidspunktet at katter er et ekstremt vanlig syn i byen. Å se en katt inne i en kirke slo meg som svært uvanlig, og ga også det ellers så trauste og stillestående bygget litt nytt liv.

Katten småløper gjennom kirkens høyre korridor og stopper ikke opp før den kommer helt i enden. Her sitter to svarte kattunger og venter. Pusemor viser seg å være svært kosen og stryker seg snart inntil meg. De to ungene er litt mer reserverte. Kanskje de er vaktkatter? Vaktmannen like ved har en forvekslende lik klesdrakt og positur som de tre kattene, synes nå jeg.

Snart tar tre smågutter over oppmerksomheten til kattene, og jeg legger endelig merke til det gigantiske kirkerommet jeg befinner meg i. Over meg ser jeg en stor gulfarget kuppel dekorert med vakre mønstre i gull og blått. Et unikt syn i Hagia Sofia er også miksen av islamske symboler og kristne bilder på veggene. Hagia Sofia ble nemlig bygget som kirke, og senere omgjort til moské. I 1931 ble det imidlertid bestemt at Hagia Sofia skulle åpnes for publikum som et museum.

Ved å følge en slak steinspiral oppover kommer vi til andre etasje i Hagia Sofia. Herfra får vi et enda bedre inntrykk av Hagia Sofias størrelse, selv om det foregår et restaureringsarbeid som dekker hele den ene siden av kirken.

Innover i de enorme siderommene finner vi et nedslitt, vakkert bilde av Maria, Jesus og Johannes Døperen datert til år 1261. Hvor utrolig er det ikke at dette bildet har klart seg såpass bra i 750 år?!

Praktisk informasjon

• Plassering: Sultanahmet
• Inngang: 30 TL (ca 96 kroner)
• Åpningstid: 09.00-17.00
• Fotografering: Det er lov å fotografere. Jeg anbefaler å dra hit når det er sol ute, siden det da dannes vakre skygger på gulvet fra alle vinduene i Hagia Sofia.
• Annet: Kom tidlig hvis du ønsker å ha stedet for deg selv.

4. Galata Tower

Andre dagen i Istanbul bestemmer vi oss for å bestige byens utkikkspunkt, Galata Tower. Været har stort sett vært fint hele dagen, og vi håper derfor Istanbul vil gi oss en vakker solnedgang over den moskéfylte horisonten.

Etter å ha fulgt en bratt gate fra fiskebryggen på Karaköy, havner vi på et platå der vi møter en kompakt sylinderformet steinkloss. Galata Tower har stått på denne lille åsen helt siden 1348, og har fungert som vakttårn, fengsel og som en måte å oppdage branner i byen.

Snart oppdager vi at køen for å komme inn strekker seg halvveis rundt tårnet! Men det er ikke bare turister i køen. Lokale kjærestepar og barnefamilier ønsker seg også en titt på byen ovenifra. Heldigvis har vi for en gangs skyld beregnet god tid før solnedgangen og får tiden til å gå med litt people-watching.

En heistur og to trappesatser senere står vi på toppen av Istanbul, 52 meter over bakken. Utenfor venter en 360 graders uavbrutt panoramautsikt over moskéene, tette boligstrøk, Bosphorosstredet og starten på det massive kontintetet, Asia.

Selve utsiktsplatformen går rundt hele tårnet, men er så smal at man så vidt kan møtes to i bredden. Derfor er det satt opp skilt for enveis-gåing rundt tårnet. Alle må følge til høyre. Inne i tårnet finnes både en restaurant og en café. Siden det fortsatt er en stund igjen til solnedgang setter vi oss inne på caféen og tar en brus og et kakestykke. Men prisene er overraskende stive til Istanbul å være – 32 kroner for en brusboks! Vanlig pris i en kiosk er 3-5 kroner.

Mens vi sitter og venter, dannes et mørkt skydekke rett over horisonten. Solen forsvinner og vi blir fort redde for at vi har kommet forgjeves. Men heldigvis titter solen igjennom skylaget en siste gang før leggetid.

Praktisk informasjon

• Plassering: Karaköy/Galata
• Inngang: 25 TL for turister (ca 80 kroner), 10 TL for lokale
• Åpningstid: 09.00-20.00
• Fotografering: Det er ulovlig å ta med fotostativ opp i tårnet.
• Annet: Beregn god tid. Her kan det ofte være kø!