Nå er vi vel tilbake på norsk jord igjen etter 6000km på triptelleren! Jeg har som vanlig (nesten altfor) mange nye opplevelser med meg hjem, så nå er det bare å finne tiden til å skrive! Innleggene fra Kroatia, Ungarn og Slovenia vil nok komme litt hultertibulter utover, men jeg håper det går fint!

I dag har jeg lyst til å fortelle om vår opplevelse av øya, Dugi Otok i Kroatia. Langøya som navnet kan oversettes til, ligger omtrent midt på Kroatias kystlinje, et godt stykke ut i havet. Det er likevel en del andre navn jeg synes kan være vel så passende på øya; Pommes frites-øya, VM i smale veier-øya, Krystallklart Hav-øya, Gigaedderkopp-øya eller Tynnkatt-øya. Heng med videre, snart får du forklaringen!

 

dugi-otok-ferry-sunset

 

Først må jeg innrømme at vårt første møte med øya ble en smule kjip. Å ta siste kveldsferja fra Zadar og komme frem i mørket kl 21.30 om kvelden, viste seg nemlig å by på noen problemer. Vår manglende research og det faktum at vi ikke hadde bestilt rom på forhånd, medførte at vi ble kjørende rundt på øya på leting etter et bosted. I mørket virket øya nesten helt forlatt med få gatelys og ingen trafikk.

Selv om vi potensielt kunne ende opp med en natt i bilen, noe som skjedde på bilturen i Belgia, var stemningen god. For mens vi satt og kjørte i bekmørket kom vi plutselig opp med vår egen lille reiseteori; hver reise har minst en overnattingsbommert! En natt der ting ikke går som planlagt og man får testet tålmodigheten sin. Vi mimret tilbake til tidligere turer, og jammen var det minst en natt på hver tur der vi hadde gått på en smell med overnattingen.

Foruten Belgiabommerten, der vi ikke fant en eneste campingplass før det ble mørkt, kan jeg nevne en natt i Ålesund på vår første Norgesbiltur. Etter å ha lett etter teltplass en stund, bestemte vi oss til slutt for å sette opp teltet i en liten sidevei på en av øyene. Akkurat da vi var ferdige med teltoppsettingen merket vi at det svirret en gedigen sverm med bittesmå fluer over hele området. Snart hadde de kapret hele bilen vår og satt seg over hele teltet vårt også. Selv om været var fint, måtte vi søke tilflukt i teltet eller inni bilen helt til vi skulle legge oss. Ikke akkurat en vellykket natt! Listen over overnattingsbommerter har også enda fler eksempler, men de får jeg spare til en annen gang!

På Dugi Otok lette vi først rundt på nordenden av øya, før vi innså at vi måtte kjøre de 50 kilometerne det tok å komme til hovedlandsbyen, Sali, i sør. På GPSen fant jeg ett eneste hotell i byen. Utenfor hotellet så det mørkt og stengt ut. Åpningstidene viste at hotellet stengte for nesten en time siden! Men da vi banket på døra så vi et lys fra resepsjonsdisken. Utrolig nok satt den unge resepsjonisten på Hotel Sali en time over åpningstiden og surfet på noe interessant på nettet (takk, internett)! For en flaks! Selv om det var surt å betale 500 kroner natten, var det virkelig godt å kunne krype ned i en myk seng! Uten Hotel Sali hadde vi nok blitt nødt til å sove i bilen..

 

Bitende esler og kjempeedderkopper i Naturparken

Neste morgen skaffet vi oss et bedre kart, og satt avgårde for å utforske øya. Helt i sør lå Telascica Naturpark. På yttersiden mot det åpne havet bestod parken av bratte klippevegger. Noen av dem opp til 161 meter høye. På den andre siden lå en bukt med god vindskjerming for seilbåter.

 

2014-05-30_0001

 

Siden vi ikke hadde med oss båt, parkerte vi et stykke unna og spaserte inn på en smal grusvei. Veien kjentes lang og øde i solsteken. Vi hadde hørt rykter om at det fantes en restaurant inne ved bukta, men akkurat det virket ikke særlig sannsynlig siden det ikke var en sjel å se! Kun noen svære, glupske edderkopper med nett på størrelse med et badehåndkle, og noen plakater som advarte oss mot bitende esler.

Etter en halvtimes tid skimtet vi likevel en restaurant, og snart så vi også en stor gruppe turister som satt og nøt vin og kroatisk sjømat ved vannkanten. Det var tydeligvis båt som var det foretrukne fremkomstmiddelet til denne plassen.

 

2014-05-30_0003

2014-05-30_0007

2014-05-30_0005

2014-05-30_0002

 

Det mest populære stedet i naturparken viste seg å være saltsjøen, Mir, som visstnok skulle ha helbredende gjørme. Selv om det var satt opp skilt med badeforbud, var ikke folk trege med å få på seg speedoen. Rundt ruslet også de bitende eslene. De var imidlertid ikke lystne på å bite over stort annet enn gress mens vi var der, så vi ble litt skuffet..

 

2014-05-30_0004

2014-05-30_0006

 

Gul lunsj i Bozava

Bozava er en landsby på nordenden av øya, og her hadde vi vår første lunsj. Vi visste allerede om det hypermoderne treningshotellet som lå blant de litt mer nedslitte murhusene i havna. Hotellet var nemlig fullt da vi lette etter rom første kvelden. Landsbyen hadde i tillegg tre lokale restauranter, der menykartet stort sett viste det samme.

 

2014-05-30_0010

 

Vi satt oss ned på Oleandar, en restaurant med vakre hvite og rosa blomster hengende utenfor. Overraskende nok hadde Oleandar grillede grønnsaker på menyen – topp for oss grønnsakelskere! Men da servitøren kom bort og ristet på hodet på alle grønnsaksrettene på menyen, ble vi mildt sagt sjokkerte. Restauranten hadde rett og slett ikke en eneste grønnsak på kjøkkenet! Vi tenkte først at grunnen kunne være øyas avstand til land, men på det lokale supermarkedet 100 meter unna fant vi etterpå både tomater, løk og paprika.

Fersk fisk hørtes jo også deilig ut, men da vi ble presentert prisen, 450 kr kiloen, følte vi ikke for å ta oss råd til det etter den dyre hotellnatten. Kenneth valgte derfor en tallerken med ferske reker og pommes frites, mens jeg endte opp med en omelett med ost og skinke, samt en siderett kalt polenta.

Da tallerknene var kommet på bordet la vi merke til at all maten var i samme farge – gult. Og vi kan ikke si de smakte så utrolig ulikt heller. Trist nok gikk dette igjen flere steder vi spiste i Kroatia. Pommes frites, pommes frites og pommes frites, og veldig lite grønnsaker… Jeg kan ikke akkurat si at jeg ble kjempeimponert over det kroatiske kjøkkenet!

 

2014-05-30_0009

 

Noe annet vi la merke til var karene som satt og drakk øl utenfor det lokale supermarkedet. Og dette gikk igjen mange steder. Jeg kan nok skjønne at det kan være lite å gjøre på en øy som denne i lengden, men det er jo trist at øldrikking blir svaret på kjedsomheten…

Det fantes imidlertid en liten steinkirke i byen, og der hørte vi allsang da vi gikk forbi.

 

2014-05-30_0011

 

Sakarun Beach

Et lyspunkt på Dugi Otok ble øyas vakre kystlinje og krystallklare vann. Øyas mest kjente sandstrand het Sakarun Beach. Vi hadde ventet å finne horder med turister der, men fant isteden to seilbåter og en helt forlatt strand. Og noen svære flyflyer som hele tiden skulle forstyrre solinga vår.

 

2014-05-31_0001

 

Fyrtårnet

Et annet sted å besøke like ved Sakarun-stranda er det 42 meter høye fyrtårnet i Veli Rat. Om man ønsker kan man også leie huset under selve fyrtårnet for en uke eller to.

 

2014-05-30_0008

 

Stillheten i Soline

– Så stille og deilig det er her, sier jeg til vertinnen vår etter vi har fått tildelt rom i et rosa hus i den lille bygda, Soline.

– Ja, alle gjestene mine sier det, men for meg blir det litt for mye i lengden, svarer eieren av Villa Ljubica. Verken Kenneth eller jeg ser ut til å skjønne hva hun prøver å si før vi tar oss en kveldstur rundt i den vesle kystlandsbyen. Klokken er så vidt over åtte, og med unntak av en ensom jolle utpå sjøen, ser vi ikke tegn til liv. Hvor er alle sammen? Det er som å vandre i en verden forlatt av mennesker, der kun menneskenes bosteder og ting står igjen.

Men jo, det er liv her! Katter – syltynne og forblåste sitter de knuget sammen utenfor folks hjem. Kenneth og jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet når vi klapper de magre kroppene. For hjemme koser vår egen pus seg inne i varmen med mat i skåla hele dagen.

 

Dugi-otok-soline

Dugi-otok-soline3

Dugi-otok-soline-sobe

Dugi-otok-soline2

 

Den forlatte paradisbukta

Siste dagen på Dugi Otok ga oss en skikkelig opptur! Vi fant vår favorittplass på turen! Og det hele på grunn av (u)flaks, siden ferja tilbake til fastlandet plutselig hadde bestemt seg for å gå 2,5 time senere enn timeplanen tilsa. Vi var begge to rimelig klare for å komme oss vekk fra denne merkelige øya, men sjebnen ville det annerledes.

Et par timer ekstra i sola var jo ikke så dumt heller. Vi prøvde først i Brbinj, like ved ferjeleiet, men fant ikke noe fint sted å ligge. Isteden fulgte vi en smal betongvei som førte oppover i det bratte terrenget av buskass. Å møte biler her var bare å glemme, og å stoppe kunne også bety at bilen ikke ville komme igang igjen i den bratte stigningen.

Heldigvis var ingen andre på oppdagelsestur på denne strekningen akkurat denne dagen. Nedenfor åsen ventet en liten, turkisfarget steinbukt. Noen småbåter lå og svevde på toppen av det krystallklare vannet, og to hytter lå mellom buskasset, men ingen mennesker var å se. Vi hadde hele bukta for oss selv! Utrolig! Et slikt sted hadde vi forventet skulle være oppdaget av minst en liten gruppe solhungrige turister, men nei. Det var bare oss.

 

2014-05-31_0002

 

Dugi Otok-oppholdet ble derfor utvidet med et par ekstra timer, slik at vi kunne nyte en av øyas bortgjemte perler. Og dermed kom vi opp med enda en reiseteori – hver reise har minst én positiv overraskelse! En helt uforutsett opplevelse man snubler borti uten å planlegge noe.

Og det er jo nettopp slike overnattingsbommerter og positive overraskelser som gjør reisene så spennende, og at man husker opplevelsen for resten av livet! 

 

Relaterte artikler

5 Kommentarer

  1. Ann-Mari

    Veldig kjekt å lese! Mange gode tips her. Har hørt det samme før om kroatisk kjøkken, at det kan bli litt ensformig. Bra det var noen oppturer også 🙂
    600 mil er jo litt, men mange opplevelser inkludert. Vi kjørte 90 mil på en dag i forrige uke, fra Skåne til Jylland. Hvor vi har skrevet under kontrakt på vårt nye hjem, 5 mil sør for Århus. Så er du i Danmark i høst eller til neste år, ta kontakt 🙂
    90 mil på en dag er for øvrig ikke å anbefale….

    Ha en fin sommer!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Oi, så spennende, gratulerer med nytt hjem! Kommer innom om jeg er på de trakter! =) Hehe, hadde noen lange dagsetapper i bil på turen vi og ja. Motorveien er ikke særlig spennende, men det går skikkelig unna nedover i Europa da. Tror vi greide 1100 km på det meste den ene dagen da vi kjørte igjennom Tyskland..

      Svar
  2. scott

    I landsbyen Veli Rat er det et kjent fyrtårn. Det ligger også flere ruiner fra romersk tid på øya.

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge