Jeg kunne neppe fått en bedre start på skisesongen denne vinteren! To dager med drømmeforhold i Ischgl i Østerrike, inkludert en smugler-skitur over til Sveits.

Mer om smuglerturen lengre ned! Først litt om ISCHGL – for hva og hvor er egentlig det?!  

Opphavet til denne rare sammensetningen av bokstaver er ikke lett å skjønne seg på. «Det høres ut som lyden jeg lager når jeg tryner…», kommenterte en av mine Snapchat-følgerne. Haha, enig!

Men fra spøk til alvor. Ischgl er en landsby i Paznaun-dalen i Tyrol, en fjellrik del av Østerrike med egne mattradisjoner, dialekt og kultur. Sammen med en liten gjeng danske og norske skribenter ble jeg fløyet inn til Innsbruck, hovedstaden i Tyrol, av turistkontoret i Paznaun. Herfra kjørte vi omtrent 100 km østover for å komme til Ischgl.

I Ischgl ligger nemlig det tredje største av omtrent 80 skisentre i Tyrol-området. Ingen av skianleggene i Norge kan sammenlignes med størrelsen på Ischgl skisenter! Bare sjekk her:

  • 45 heiser
  • 239 kilometer med løyper
  • Maks høyde 2872 moh
  • Du kan kjøre hele 11 km i strekk uten å gå i en eneste heis

Det er her vi skal stå på ski i to dager. En dag med skisafari, og en dag hvor vi skal prøve oss på smuglerløypa mellom Østerrike til Sveits.

 

Når vi ankommer Innsbruck sørger et tjukt snøvær for at vi blir en halvtime forsinket til middagen på hotellet i Ischgl. Det har allerede snødd fire dager i strekk her.

Hvordan vil værgudene behandle oss de neste dagene, undrer jeg, idet jeg legger meg på puta og sjekker YR en siste gang. Jeg krysser fingrene for at YR har rett: opphold i morgen, og strålende sol dagen etter.

 

DAG 1 – Skisafari og oppvarming

Jeg er både nervøs og superspent når jeg går på gondolbanen fra Ischgl sentrum og opp til Idalp, sentrumet av skianlegget. Superspent fordi det er første gang jeg kjører på ski utenfor Norge, og nervøs fordi jeg ikke vet hvordan lårmusklene mine vil takle to dager med telemarkkjøring.

Kan ikke akkurat si jeg har noe grunnlag fra forrige vinter heller, siden den ble tilbragt på Sri Lanka og Maldivene…

 

Det er ikke før jeg går ut av skiutleiestedet i Idalp med telemarkstøvler som er to nummer for store, at jeg endelig legger merke til hvor mange bakker og heiser som går i alle retninger.

Jeg er med ett glad for at turistkontoret har utstyrt oss skiguider. Jeg har nemlig ikke rukket å studere løypekartet enda.

 

Tre hyggelige skiguider deler gruppen vår opp etter nivå, og tar oss med i hver vår retning. Første tur har jeg nok med å bli vant til nytt utstyr, takle løssnøen og finne tilbake til gamle telemark-kunster. Men plutselig går telemarkskiene i kryss og jeg tar mageplask på det hvite underlaget.

 

Været skifter stadig. Værgudene greier tydeligvis ikke å bestemme seg for om det skal være snøvær eller solskinn!

 

Guiden vår tar oss med i nye løyper for hver tur. Snart er vi oppe på et utkikkspunkt til en ny dal, deretter er vi på vei ned mot Ischgl, og plutselig viser skiltene at vi er i Sveits!

 

På ettermiddagen er løypene ned mot Idalp så oppkjørte at det har dannet seg små hauger med snø. Det gjør det ekstra krevende å kjøre telemark. Jeg må jo faktisk ta utfall i hver sving! Lårmusklene brenner, og jeg velger og heller ta gondolen ned til Ischgl igjen istedenfor å kjøre på ski den siste biten.

 

 

DAG 2 – Smuglerløypa til Sveits

Når jeg våkner er det ikke før jeg kikker ut mellom sprekkene av snø som ligger på takvinduet mitt at jeg blir helt sikker på at værmeldingen stemmer. Tippen av den flere tusen meter høye fjelltoppen over meg er badet i et gyllent lag av solstråler, og bak er himmelen klar og blå.

Jeg kjenner meg med ett superklar for en ny dag i bakken, tross stive lårmuskler og 15 minusgrader.

 

Før vi slenger på oss skia er det litt ekstra stas å smøre oss med Piz Buin. Det 3312 meter høye fjellet som solkremen er oppkalt etter ligger nemlig rett i nærheten.

Dagen kjennes allerede magisk i heisturen opp. Det er ikke mange i bakken enda, men noen skikjørere har allerede rukket å danne sikksakkmønstre i pudderen i fjellsiden foran oss. Nesten ingen av dem krysser hverandre. Det må være flere enn meg som elsker følelsen av å være førstemann til å lage egne spor i flere titalls centimeter puddersnø!

 

På bortimot 2800 meters høyde starter vi nedstigningen mot målet vårt som enda ligger gjemt bak flere lag med taggete fjelltopper – Samnaun i Sveits!

På den gamle smuglerruten, der det ulovlig ble fraktet både smør, ost, kaffe og tobakk en gang i tiden, skal vi krysse grensen mellom Østerrike og Sveits, og ta oss ned til smuglerbyen på andre siden.

 

Hva er greia med smuglerløypa?

Jo, back in the days kunne du tjene godt på å smugle smør, ost, pels, kaffe, ris, tobakk og krydder mellom Sveits og Østerrike, bare du tålte de tøffe forholdene i fjellet. Med en 40-50 kilo tung sekk på ryggen måtte du kravle deg oppover fjellsidene på de over 3000 meter høye fjellene, og unngå å bli sett av tollkontrollørene som også patruljerte i området. En rundtur tok fort 10 timer, hvorav 6-7 av dem var trasking bortover og oppover fjellsidene.

Den første skiheisen i Ischgl fra 1952 ble faktisk delfinansiert av smugling. Deretter ble smuglingen sakte redusert ettersom turistene kom til området.

 

Lykkefølelsen er komplett når vi svinger oss nedover dalene i Sveits. Forholdene er bare helt perfekte!

Løypa blir bare smalere og smalere, og slakere og slakere mens vi nærmer oss smuglerbyen i Sveits.

 

Synet som møter oss i Samnaun er av det merkeligere slaget; flere tax-free butikker er plassert i skiløypa! Vi tar en tur inn og kan se at både parfyme, vin og sigaretter er populære produkter å ta med seg til andre siden.

Men pass på at du ikke har over 200 sigaretter eller 4 liter vin med deg! Da kan du få tollkontrollørene etter deg!

 

I Samnaun ligger også smuglerhytta, en restaurant som er morsomt innredet med diverse dyr og musikkinstrumenter stående og hengende oppover veggen. I andre etasje kan du finne gamle bilder av livet i dalen tilbake i tid.

 

The Smuggler’s Circuit – utfordring til skikjørere i Ischgl!

I dag kan vi besøkende prøve oss på en rute som heter “Smuggler’s Circuit”. Men heldigvis får vi velge mellom tre vanskelighetsgrader (og vi har heiser til å frakte oss opp de bratte fjellsidene).

Gull – 59 km
Sølv – 41,1 km
Bronse – 40,2 km

Ved å laste ned iSki Ischgl appen kan du se ruta, og få GPS’en til å tracke hvor du kjører. Den vil da vise deg sjekkpunktene og passe på at du fullfører dem i riktig rekkefølge. Hvis du fullfører en hel rute innenfor en og samme dag har du sjanse til å vinne fine premier. Du kan lese mer om Smuggler’s Circuit her.

Ruta ned til Samnaun er deler av Sølvløypa, men jeg fikk ikke gjort hele runden siden flere av heisene og bakkene ikke var åpne enda.

 

I løpet av dagen prøver vi også en splitter ny heis og fjellstue i Ischgl skisenter. Gampenbahn E4 er den 6-seterheisen i verden med størst høydeforskjell fra bunn til topp. På i underkant av 8 minutter forflytter vi oss hele 924 høydemeter, og lander på 2848 moh.

 

Heisen er utrolig stillegående, har varme i setene og et deksel som kan dras over fronten. Dette er genialt på kalde dager – det er så mange ganger jeg har sittet og fryst i skiheisene i Norge!

 

Vi stopper kjapt på Gampenalpe, en ny, moderne innredet skistue med deilig varm kakao.

 

 

Min første tur på ski i Alpene er over, og jeg kan ikke annet enn å ønske meg tilbake. For en opplevelse!! Størrelsen på skianleggene her og de enorme fjellene gir følelsen av å være på fjelltur samtidig som man står i en alpinbakke! Det liker jeg!

Jeg setter også pris på hvor mye mer fokus østerrikerne har på god mat i bakken her. Mange av restaurantene har gourmetmat, og jeg hadde ikke noe problem med å finne vegetarmat heller. I tillegg er alkoholen billigere, afterskien varer lengre, og den østerrikske gjestfriheten er ordentlig varm!

Så er det verdt å dra mange tusen kilometer for å stå på ski i Alpene? JEPP! Defintivt!

 

Her er en video jeg satt sammen fra skikjøringen i Ischgl

 

Praktisk info om Ischgl

Dagspass i skisenteret i Ischgl: 54,50 EUR

Sesong: fra midten av november til 1. mai

Annet som foregår i Ischgl: Snøskulpturkonkurranse, Skyfly zipline, vintervandring, curling, skøyter, toppturer, afterski og mye annet!

 

Har du vært i Ischgl? Eller noe annet sted i Alpene og stått på ski? 

6 Kommentarer

  1. Jørn - Bilivoka

    Dette så utrolig fint ut! Har aldri stått på ski utenfor Norge, men har alltid hatt lyst til å dra til Alpene. Kanskje jeg klarer å overtale min bedre halvdel til å ta turen hit etter hvert… Liker ideen med app til å se hvor man har kjørt og fulgt de spesielle løypene på “riktig” måte!

    Følte du deg mer sliten i beina enn ellers på grunn av høyden (i tillegg til haugene med snø)? På 3000 meters høyde kan man jo begynne å kjenne det på kroppen.

    PS: Jeg får spilt av videoen i bunnen av artikkelen, men ikke den på toppen. Bildet blir mørkt, men ingenting skjer. Videoen i bunn er superflott da 🙂

    Svar
    • Hamaca Reiseblogg

      Jeg anbefaler deg å prøve skikjøring utenfor Norge altså, Jørn! I Alpene er det en helt annen skala på ting! Og fjellene er bare enda større og vakrere! Det er vanskelig å si om jeg følte meg mer sliten pga høyden, siden det var så lenge siden sist jeg hadde stått. Men muligens litt. Låra mine ble uansett helt kake siden jeg kjørte telemark, og måtte ta utfall i hver sving 😛

      PS: takk for at du sa ifra om videoen! Det hadde blitt noe tull med koden til YouTube, men nå skal det være ordnet 😉 (det er den samme som i bunn)

      Svar
  2. Laila MA - Rundt Ekvator

    For en herlig opplevelse! Etter mange år med ski-vinterferie i Norge var planene våre at vi skulle til Østerike/Sveits når ungene ble større. Det ble det aldri men er jo fortsatt ikke for sent, selv om de begge har passert 20 år 😉 Denne artikkelen inspirerer i hvertfall til å tørke støv av de gamle planene 🙂 Jeg tenker at det er så stort at man nesten trenger guid men det holder vel å sette seg inn i løypekartene… Er det lett å finne frem på egen hånd? Appen virket forøvrig veldig smart.

    Herlige bilder og flott video i bunnen. Den øverste filmen klarte jeg heller ikke å få opp 🙂

    Svar
    • Hamaca Reiseblogg

      Ja, få de gamle planene opp på beina igjen igjen, Laila! Tror neppe du vil angre. Jeg har hvert fall bare lyst på MER ALPENE etter denne turen!!

      Siden de både har skiapp, god skilting og detaljerte kart bør det gå fint an å finne frem på egenhånd og. Jeg vil prøve meg uten guide neste gang jeg skal dit. Men det var avslappende å ha guide også da, men det koster nok litt 😉

      Svar
  3. Desirée travels

    Jeg er hverken en ski- eller vinterentusiast, men har store ambisjoner om å få vakla meg opp på noen ski (og helst overleve det…) i løpet av 2019. Ser ut som Alpene kanskje ikke er stedet å starte når man knapt har hatt på seg ski siden skoledagene, haha, men for de som har en viss grad av peiling må det jo bare være helt fantastisk. 🙂 Så deilig at dere fikk sol, da, selv om -15 fikk meg til å fryse på tærne selv her jeg sitter innendørs. Brr! 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar