Det er rart hvordan man venter i dager og uker på å formulere et innlegg, uten at hodet ønsker å være med på leken. Men nå skjønner jeg hvorfor. Det er et annet innlegg som har sneket seg foran i køen. Dette innlegget her.

Innlegget kommer ikke til å handle mye om hverken Kina (som jeg har befunnet meg i de siste to ukene) eller om de andre spennende reisemålene jeg har besøkt tidligere i høst. Men om det å være meg.

I høst har jeg vært utrolig heldig og fått reise til mange nye og interessante reisemål. Både i Sverige, Spania, Makedonia, Trinidad & Tobago og nå Kina. Mellom reisene har jobben i fotobutikken gitt tiden bein å løpe på. Et spennende og bekymringsløst liv, er det kanskje lett å tenke. Men vi har alle våre demoner å bekjempe. Tro meg.

Det er trist å innrømme, men bloggingen har stresset meg en del i det siste. Mitt uskrevne mål om å blogge minst en gang i uka har vist seg umulig å holde. En lengre og lengre liste med uskrevne innlegg har også hengt over meg som en mørk regnværssky og skygget for motivasjonen.

Men i dag har jeg innsett at denne regnværsskyen egentlig bare er kamuflasje for en større bekymring.

Den siste tiden har jeg merket at det å bevege seg utenfor samfunnets komfortsone er en mental utfordring. Det jeg ønsker å drive med i livet passer nemlig ikke helt inn i A4-verdenen vi er opplært til å passe inn i. Jeg innser at å gli inn i en åtte-til-fire jobb og få de obligatoriske fem ukene med ferie, ville vært det aller enkleste. Men de siste årene har jeg valgt å ikke leve sånn. Og da ender man med å få spørsmål fra folk rundt, som: «Når skal du slutte med den reisingen og bli voksen?», «er blogging noe å leve av da?» eller «skal du på ferie nå igjen?». Det føles plutselig som om samfunnet jobber mot en og at man ikke passer inn.

På gode dager bryr jeg meg ikke særlig om kommentarene. Men i perioder broderes kommentarene ut i hodet, og tolkes som om det jeg gjør ikke blir tatt på alvor. Og det gjør vondt. Meningen-med-livet-tankene begynner å dukke opp, og jeg tviler på det jeg driver med. Det er som om en usynlig hånd prøver å få meg vekk fra det kreative livet jeg er så glad i, og pushe meg i retning A4-livet.

(Det er absolutt ikke meningen å fremstille A4-livet som et mareritt altså. Det er mest sannsynlig helt fint, men for meg føles det som å bli puttet i et bur og å gi opp drømmene mine)

Grunnen til at jeg har kunnet formulere disse tankene akkurat nå er nok både perspektivet på livet jeg får ved å dra hjemmefra en stund, og en inspirerende stemme jeg har sugd inn på transportetapper og i ledige øyeblikk her i Kina. Elizabeth Gilberts nye bok, Big Magic, viste seg å komme i riktig øyeblikk! Den handler om det kreative livet, både på godt og ondt.

Akkurat som Kardemommeloven var mentaliteten i hennes familie; «If you’re supporting yourself financially and you’re not bothering anyone else, then you’re free to do whatever you want with your life». Merkelig nok er dette en tanke det er lett å miste av synet fra tid til annen. Men det er en kjempeviktig setning jeg trenger å hamre inn bak øyelokkene for å holde på motet til det jeg driver med.

Jeg er fortsatt i startgropa med ideene og prosjektene jeg har lyst til å gjennomføre, og tjener ikke nok til å kunne leve av å fotograferingen og reisingen alene. Men jeg har et stort ønske om å leve på den kreative siden av livet. Når jeg har vokst opp i verdens beste land å bo i med flust av midler, har livet virkelig gitt meg den beste muligheten til å gjøre det jeg elsker å drive med.

Jeg trenger ikke A4-livets statussymbol; villa, Volvo og vovvov for å være lykkelig. Bare min skjønne pusekatt, og å gjøre mer av det jeg liker! (og kanskje la denne reisegleden smitte over på andre her på bloggen også?!)

En annen viktig ting Elizabeth minnet meg på er å holde på lidenskapen man har i livet, og ikke glemme motivasjonen til det man driver med. Hun sier: «Stop treating your creativity like it’s a tired old, unhappy marriage, and start regarding it with the fresh eyes of a passionate lover».

Jeg må huske på hvorfor jeg forelsket meg i reising og fotografering, og bruke den lidenskapen til å leve det livet jeg synes er interessant. Og blogge om det hvis jeg synes det er gøy. Dette er det ene livet jeg har – hvorfor ikke drive med det jeg elsker?! Det tror jeg er positivt både for meg selv og verden rundt meg.

Så det så!

 

Relaterte artikler

22 Kommentarer

  1. sekkogsandaler

    Så utrolig fint innlegg!! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, det er slitsomt å hele tiden skulle forsvare at man ikke lever et A4 liv og innimellom velger litt alternativt. Jeg forventer jo ikke av andre at de skal leve som meg, så da burde ikke de forvente det av meg heller. Stå på og følg drømmen din, Ingeborg, det er du god på! Jeg er helt sikker på at du ikke kommer til å angre 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Godt å høre at det er flere som føler det på samme måten! Takk for støtten! Helt enig med det du skriver – vi forventer jo ikke at andre skal leve som oss, og derfor synes jeg er det rart at noen føler en trang til å fortelle hva vi bør gjøre..

      Svar
  2. Ontripdk

    Super spændende at læse om dine tanker, Ingeborg. Selvfølgelig skal du gøre det, som det som du elsker men det kræver selvfølgelig mod at være lidt «anderledes» og ikke have et 9-15 job.

    At bryde med normere giver ikke altid forståelse fra andre som tit synes man er lidt underlig men……. det er jo ligegyldigt.

    Vi har kun et liv og det ville da være ærgerligt hvis vi som gamle på plejehjemmet sad og fortrød at vi ikke havde udlevet vores drømme.

    Status symboler giver heller ingen værdi for os, det er jo bare ting uden sjæl. Men at opleve verden, mærke pulsen derude og få masser af energi, det er det som vi vil med vores livet.

    Du er jo godt på vej allerede 🙂
    Ontripdk recently posted…Cafe Victoria – Hvidovre, DanmarkMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Helt enig med deg! Å reise beriker livet mer enn det meste annet. Og jeg skal definitivt ikke sitte og angre på gamlehjemmet på ting jeg ikke fikk gjort!

      Svar
  3. Kjersti

    Her kjenner jeg meg igjen! Min liste over innlegg jeg skal skrive er lang som et vondt år nå. Det er steder og opplevelser jeg gleder meg til å fortelle om, og likevel er det så vanskelig å komme i gang… Og når jeg først setter meg ned for å skrive og redigere bilder, med god tid og alle andre gjøremål ryddet unna, så oppdager jeg plutselig at timene har gått til å lese nyheter, chatte på Facebook og andre ting som stjeler tid. Denne kommentaren begynte jeg å skrive for to timer siden, men så ble den stående halvferdig i en annen fane mens jeg begynte på noe annet… Haha.

    Jeg har også tatt en del utradisjonelle valg for å kunne reise mye. Mange har kommet med velmenende råd om hva jeg burde gjøre for å bli mer normal, som om jeg var på gale veier her i livet. Det er litt synd. Jeg tror et av problemene er at de fleste ser på det som viktigere å tjene mest mulig penger enn å gjøre det som gjør en lykkelig her i livet.
    Kjersti recently posted…Lommetyven i AshgabatMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Regnet med at det var flere bloggere som følte det på samme måte, ja. Betryggende å høre! Det er rart hvordan lista med innlegg alltid blir lengre istedenfor kortere, selv om man blogger jevnlig! Synd at det skal være så stort fokus på penger i verden, ja. Godt vi i det minste har funnet ut at penger ikke kan kjøpe oss lykke 😉

      Svar
  4. Pauline

    Når jeg reiser føler jeg meg mest normal! Da møter jeg de andre menneskene som også liker å leve litt utenfor den vanlige sonen. Det er fantastisk!

    Norge er vi så utrolig opptatt av passe inn i boksen. Og om ikke, ja da er man litt rar. Så ekstremt kjedelig være den i boksen, i hvertfall enda.

    Stå på Ingeborg, leve akkurat som det passer deg 🙂 det er ditt liv og ingen andres 🙂
    Pauline recently posted…10 Highlights from Bangkok CityMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Helt enig, Pauline. Tusen takk for støtten! Vi må holde oss så langt unna boksen som mulig, og leve det livet vi selv ønsker å leve!! =) Da kan vi forhåpentligvis se tilbake på et godt og innholdsrikt liv når vi skal bort fra denne verdenen.

      Svar
  5. Geir

    De mest spennende reisene er de som går opp og ned og i ujevne drag – akkurat som livet. De aller fleste som får gjort det de ønsker satser på 10% talent og 90% hardt arbeid. Akkurat som denne bloggen?
    Geir recently posted…Ny nettside produsert av ossMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Kunne ikke vært mer enig, Geir. Når jeg kjenner livet blir altfor likt et stille vann blir jeg rastløs. Det må skje noe slik at man føler seg i livet! Og hardt arbeid og mot må til for å følge drømmene, ja. Det er helt sikkert! 😉

      Svar
  6. Lise-Marie Lia

    Det er så utrolig viktig at du fortsetter å leve det livet som gjør DEG lykkelig og som gir deg motivasjon og glede. Dersom du prøver på noe annet, spesielt hvis du prøver å gjøre samfunnets normer fornøyde, vil du ende opp med en trist og grå hverdag som ikke gir deg noe.

    Alle må skape den hverdagen de ønsker, uansett om det er A1, A3 eller A4. Og det er så bra at du tørr å sette deg selv og det livet du ønsker å leve først. Det er det ikke alle som gjør, og de går i en skikkelig felle. Kos deg med det livet du ønsker å leve – det er det ENESTE livet du har 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Tusen takk for støtten og mange hyggelige kommentarer her på bloggen, Lise-Marie! Det setter jeg veldig stor pris på! La oss nyte livet til det fulle uten anger! =)

      Svar
  7. Reiselykke

    Hei, Ingeborg! Det er trist å skulle miste fokus, retning og troen på det en gjør. Men jeg skjønner utfordringen, selvfølgelig gjør jeg det. Det er visse forventninger, men av hvem og for hva? Hold deg til planen, stå på, så er jeg sikker på at du kommer dit du vil. Jeg har selv valgt å gå fra faste rammer til mer usikker (og veldig spennende og inspirerende) tilværelse. Jeg, som andre likesinnede, har nok tenkt noenlunde noen av de samme tanker som du har. Men vil du, så får du det til, Ingeborg. Det er jeg sikker på! Ha det fortsatt fint i Kina. Gleder meg til å høre mer fra turen – når du har lyst og inspirasjon til å dele. Klem, Mette
    Reiselykke recently posted…5 tips til Hainan – Kinas HawaiiMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Takk for støtten, Mette <3 Jeg er nok ikke den eneste som kjenner på disse følelsene, nei 😉 Det er jo en del av dagens statusjag..

      Svar
  8. Renates Reiser

    Så flott innlegg!!

    Kjenner meg også veldig igjen, både når det gjelder å føle at man hele tiden henger etter med bloggingen, og ved å ta en annen vei i livet enn det «typiske» A4-livet.

    Det vi alle sliter med i dagens samfunn er vel å tenke litt for mye på hva andre tenker og mener om vårt liv og våre valg, når det eneste som egentlig betyr noe er hva vi selv tenker og føler. Så lenge vi tar valg som gjør oss selv lykkelig, så er vi på god vei. Med tanke på at man bare har ett liv, så er det jo trist å føle at man ikke kan leve det slik man selv vil.. Men det kan man jo! Vær deg selv og følg drømmene dine, det er den beste tjenesten man kan gjøre for seg selv. Dessuten er du så dyktig og målbevisst, Ingeborg, at jeg har ingen tvil på at du kommer til å oppnå alt du ønsker deg! Det er bare å satse og følge din egen vei 🙂 Lykke til med alt!
    Renates Reiser recently posted…Sri Lanka – landet som har alt?My Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Takk for støtten og hyggelige ord, Renate! Jeg kunne tenke meg at flere andre reiseglade også hadde de samme tankene, og det er jo betryggende på en måte… Jeg har også trua på at å følge det som gjør oss lykkelige er den beste veien å gå =) Lykke til utenfor det typiske A4-livet du og 😉

      Svar
  9. Bibi

    Hei Ingeborg. Jeg syntes dette innlegget var skikkelig bra og jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver. Jeg har lenge vært litt oppgitt over at man må passe så utrolig inn og alt må gjøres på en bestemt måte til tross for at det er en million måter å leve livet på. Det blir så fokus på suksess, penger og å gjøre og å ha de riktige tingene her i livet. Faktum er at de fleste av de som virkelig har fått til å leve av drømmen sin har ikke gjort det ved å følge strømmen. Så fortsett å gjøre det du virkelig vil leve av, alt ordner seg på en merkelig måte til slutt har jeg troen på.
    Ellers ville jeg bare si at jeg oppdaget bloggen din for noen uker siden og ble skikkelig positivt overrasket. Jeg har blant annet nytt godt av fototipsene dine om kreative bilder på reisen, de var utrolig bra. Tommel opp 🙂
    Lurte forresten på hvor/hvordan du har fått den stilige layouten på siden din?

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Hei Bibi! Tusen takk for det hyggelig ord! Vi kreative og ikke-A4-liv-personer må virkelig holde sammen og støtte hverandre gjennom presset fra samfunnet altså. Jeg tror nok sjelden vi vil angre å ha levd på denne måten senere i livet 😉

      Flott du fant fototipsene mine hjelpsomme =) Når det gjelder layouten jeg har nå så har jeg kjøpt designet gjennom her: http://cubellthemes.com/, og tilpasset det slik jeg ville ha det.

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge