Åh, hvordan vi liker å leve i våre små, idylliske bobler her hjemme i Norge, hvor vi kjøper alt vi har lyst på, og kaster matrestene fra gårdsdagens middag, fordi vi heller har lyst på biff i dag.

Vi sløser! Noe helt sinnsykt! Vi har kanskje lært å slå av lyset etter oss, men vi trenger også at flere stikker hull på bobla, og ser hva som skjer i verden utenfor.

Livet i Norge er ikke en selvfølgelighet! Her er vi vant med et rettferdig styre, ha en god seng å sove i, tak over hodet og et fullt kjøleskap. Over 20% av verdens befolkning lever under den absolutte fattigdomsgrensa, på 1 dollar om dagen. Har vi i det hele tatt noe peilig på hva det vil innebære? Mange millioner mennesker sulter og strever altså for å holde seg i live, mens vi sitter her med champagne og indrefillet, og lurer på om den 42″ widescreen TV’n i stua har blitt for liten.

Kaller du det rettferdig?

Det er på tide å få opp øynene!


(Fra Sør-Afrika 2007)


(Fra Filippinene 2009)

Det er så mye og ta tak i rundt i verden, så mange mennesker som trenger hjelp, og på så mange forskjellige måter. 

– Noen trenger det mest elementære i livet, mat og rent drikkevann. For en milliard mennesker i verden er det langt fra en selvfølge å få en eneste matbit om dagen.

– Etter dette kan man tenke litt mer langsiktig med behov som hus, kunnskap og rettigheter. Store slumstrøk finnes utenfor mange byer, og gjør så barn vokser opp under voldelige forhold, uten skolegang eller generelle kunnskaper om hygiene og sykdommer. Folk trenger hjelp til en ny start, kanskje ved å lære om jordbruk eller å kunne låne litt penger til å starte sin egen business, så de etter hvert kan greie seg selv.

– Fortsatt er det også mange land med korrupte styresett. For å få et land til å gå rundt, er det helt elementært at folk kan stole på sitt lands styre, og ha rettigheter til å være med å bestemme selv.

– Stadig skjer det store naturkatastrofer, som gjør levesituasjonen for mange tusen mennesker enda vanskeligere. Flom, tsunamier, vulkanutbrudd og tyfoner. Veldig mange mister sine familiemedlemmer, og blir drevet vekk fra hjemmene sine.

Heldigvis har vi ildsjeler og organisasjoner som vil jobbe med bistandsarbeid, men det trengs alltid flere. Selv om vi ikke har midler til å hjelpe alle, kan vi gå foran som et eksempel, og håpe at andre også vil gjøre det samme.

Og ja, vi er lite land her i verden, men vi kan fortsatt gi enkeltmennesker, som ikke har det like godt som oss, en mye bedre hverdag, uten sult og nød.


(Fra Filippinene 2009)


(Fra Sør-Afrika 2007)

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge