Er det sånn at når vi først har startet å reise, greier vi ikke å slutte og tenke på det? 

Sånn føles det hvert fall for meg om dagen! Det har nå gått to måneder siden jeg kom hjem fra forrige reise til Laos og Thailand. Hverdagen sluker meg allerede lik en gråværsdag som aldri ser ut til å gå over.. Den lange vinterkveldene gjør tankene mørkere, kulden sprekker opp den myke sommerhuden og gjør den tørr og vissen. Energien man vanligvis får fra de frodige grønne gressplenene, reduseres til energien man får fra den halvdøde orkideen i vinduet.

Min livredning i hverdagen er derfor dagdrømming. Ved hjelp av bøker, filmer og bilder rømmer jeg til en mer fargerik og eventyrlig verden. I Eat, Pray, Love følger jeg Elizabeths møte med seg selv mens hun spiser seg igjennom Italias herligheter og finner ro i sjelen på et Ashram i India. I Little Princes blir jeg med backpackeren, Connor, som gjør en stor innsats for å redde Nepals bortførte landsbybarn. Mens jeg her i min lille 40 kvm leilighet tilbringer kveldene med å se på Luksusfellen og Nytt på nytt. What a life. Jeg kjenner kroppen min verke etter nye opplevelser og bekjentskaper…

Og før jeg vet ordet av det sitter jeg på skyscanner.com og søker på flybilletter til både Nepal, Istanbul, Maldivene og Indonesia.

Jeg er smertelig klar over at ikke alle dager på reise er like gode heller. Ta for eksempel mitt første Indiabesøk, da jeg ble lagt inn på sykehuset med matforgiftning i en uke. Jeg var så dehydrert at jeg svimte av om jeg reiste meg opp, og om jeg prøvde å spise eller drikke, kastet jeg opp. Jeg lå flere dager med intravenøs, mens legen tvang i meg røde og grønne piller jeg ikke hadde peiling på hva inneholdt.

Heldigvis ble jeg frisk, med stor hjelp fra den søte nepalske romvenninnen min, og nøt resten av studieoppholdet mitt i India. Sykehusoppholdet ble merkelig fort glemt i alle de artige opplevelsene og den nye lærdommen India ga meg i ukene etter. Og på flyet hjem, hadde jeg helt klart lyst til å se mer av dette svære, mangfoldige landet, til tross for den fæle uka med matforgiftning. De positive opplevelsene hadde altså helt klart greid å veie opp for de negative! 

Det er kun en gang i livet jeg har vært glad for å dra hjem fra en reise. Jorden rundt-turen min på 6 mnd var en utrolig artig tur, men jeg kjente også at jeg var dritt lei av å leve ut av en sekk, og måtte pakke sammen eiendelene mine hver tredje dag. Forholdet mellom kjæresten min og jeg hadde utrolig nok klart seg bra, selv etter at vi hadde tilbragt nesten hver eneste time av de 180 døgnene sammen. Vi snakket imidlertid mye om at vi lengtet etter å gjøre noe mer fornuftig med livene våre. Å ha en ordentlig mening med det vi gjorde. Motivasjonen til å starte på nye studier hadde altså kommet tilbake – etter tre friår for min del! Endelig!

Alt i alt føler jeg reiser alltid har tilført noe positivt i livet mitt. Og det er nok hovedgrunnen til at jeg alltid lengter etter det også. Reisefeberen er min personlige form for røyksug eller heroinabstinens, og jeg må lære meg å leve med det. Selv når utfordringen blir å tåle hverdagen, eller situasjonene der man ikke har råd eller mulighet til å reise.. For hvis reisefeberen er det verste suget jeg må leve med her i livet, er det jammen ikke synd på meg!

Det at jeg faktisk har mulighet til å reise så mye som jeg gjør, er jeg utrolig takknemlig for! 

 

Relaterte artikler

7 Kommentarer

  1. Pernille

    Kjenner meg veldig igjen i dette! Reisefeberen er til stede hele tiden. Men det er jo er et luksusproblem også 😉 Jeg har en jobb som gjør det veldig vanskelig å reise lenge av gangen, så jeg må nøye meg med korte turer, ukesturer og langhelger, stort sett. Men opplevelsene er like gode for det 🙂 Har som «mål» å oppleve et nytt sted hvert år. Behøver ikke være nytt land, men en annen by/region.

    Akkurat nå planlegger jeg tur til Toscana i mai, har foreløpig bare vært i Sorento, Roma, Napoli og på Capri i Italia, så her er det mer som må utforskes. Det er jo fryktelig moro å planlegge turer også!

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Ja, det er helt klart et luksusproblem. Et skikkelig ilandsproblem, som høres forferdelig tullete ut når man vet om all verdens sult og krig. Men likevel tror jeg det er viktig å sette ord på og reflektere rundt mindre seriøse utfordringer iblant også. For vi nordmenn, som er så heldig å være født i et av verdens beste land å bo i, lar mange små hverdagslige bagateller vokse til store, mørke fjell inni hodene våre (akkurat som jeg selv gjør her). Og da er det viktig å se det hele i en større sammenheng, et videre perspektiv… og glede oss over alt det fine vi har fra før 😀

      Toscana høres veldig fint ut – har aldri vært der selv, men drømmer om å leie en scooter med kjæresten min og farte rundt i Italia et par uker. Jeg tror det er veldig fint å ha noen mål og drømmer for nye reiser, det tror jeg gjør oss mer motiverte i hverdagen 😉

      Svar
  2. Bobleliv

    Jeg kjenner meg selvfølgelig veldig igjen også..
    Og wow, så kult bilde! Illustrerer teksten din perfekt. Er det tatt via ekte gjenskinn eller er det noen «layers»??

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca Reiseblogg
      Hamaca Reiseblogg

      Tenkte jeg ikke var den eneste som hadde reisefeber nei 😉

      Bildet er tatt med dobbelteksponering på kameraet – faktisk ikke noe juks i Photoshop! Det var sånn man gjorde med analogkameraer back in the days, men det fungerer også på en del digitalkameraer. Man kan ta to bilder etter hverandre slik at de blir blendet sammen. Ganske stilig! har eksperimentert litt med dette de siste dagene, så det kommer flere dobbelteksponeringer etter hvert også!

      Svar
  3. Reiselykke

    Kjenner meg helt igjen i det du skriver 🙂

    Men er ikke akkurat misunnelig på sykehus-oppholdet ditt … Godt det ikke går slik hver gang man reiser!

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge