Idét flyhjulene treffer brasiliansk jord klokken 05.05 lokal tid, kjenner jeg en spent halvnervøs følelse bre seg i magen. Ikke langt unna, innhyllet i mørke, ligger en av Sør-Amerikas mest spektakulære byer og venter på vårt besøk, Rio de Janeiro.

Endelig skal vi sette føttene våre på det ukjente kontinentet, Sør-Amerika!

Det er likevel ikke bare den vanlige spent/nervøse reisefølelsen jeg kjenner i magen denne morgenen. Irriterende nok jobber den overtrøtte hjernen min på høygir med å røre sammen de fæleste historier om ran og knivstikking i Rios bakgater. Brasil er jo faktisk et av de landa i verden med mest voldelig kriminalitet! Og Rio de Janeiro, med sine mange favelaer og stor forskjell mellom fattig og rik, er ikke akkurat noe trygg havn det heller.

Jeg er vanligvis ikke en paranoid person, bare så det er sagt, men å lese en haug med artikler om kriminalitet og mord i Rio de siste dagene før avreise, var kanskje ikke det smarteste.

Hva om vi blir frastjålet alt allerede når vi går av bussen? Hvordan vet vi hvor det er trygt å gå? Hvordan kommer jeg til å reagere hvis noen drar opp en kniv? 

 

2016-07-28_0001

Bekymringene føltes som en grøt i hodet mitt. Jeg kikker bort på Kenneth, men hans konsentrerte blikk på Kindlen ser ikke ut til å være særlig bekymringsfullt.

Jeg må bare akseptere at sikkerheten jeg stort sett tar for gitt hjemme i Norge og på mitt favorittkontinent, Asia, nå er borte. Denne reisen vil bli annerledes, og by på nye utfordringer. Vi må være enda mer oppmerksomme og forsiktige med verdisakene våre, minner jeg meg selv på gang på gang.

Vel ute av terminalen med et ferskt Brasil-stempel i passet, finner vi oss en plass på en buss til Copacabana. Det er i dette området ved den kjente badestranda vi skal bo de neste tre nettene. Jeg er glad for å se at sola endelig er på vei opp. Det gjør i det minste byen litt mindre faretruende.

Mens vi svinger oss igjennom morgentrafikken og rekker med palmer kan vi endelig skimte noen av Rios ikoniske landemerker i den oransjefargede morgendisen. I det minste står Jesus og ønsker oss hjertelig velkommen med sine åpne armer.

 

2016-07-28_0002

Idet vi ruller forbi den første stranda på turen får jeg også øye på åsen som ligner en haug med sukker. Morgenlyset og den lave tåka får toppen til å se ut som den svever i lufta. Fotografen i meg våkner – for et spektakulært landskap, og for et vakkert lys!

Nysgjerrigheten tar endelig over for de mørke tankene. Det er jo tross alt denne eventyrlystne kraften som driver meg til å reise til alle verdens kriker og kroker, selv om det til tider kan være både utfordrende og skummelt.

Frykt er derimot en kraft vi ikke bør føle for mye på. Til tross for at den har holdt arten vår i live gjennom mange titusner av år, er jeg overbevist om at den dessverre hindrer og skader menneskeheten vel så mye som den hjelper oss. Fremmedfrykten flyktningene møter i Europa og mange av verdens kriger er bare noen eksempler på dette.

Med en håndbevegelse og noen uforståelige ord gjør sjåføren oss oppmerksom på at vi er ved stoppet vårt i Copacabana. Vi klatrer av med hver vår trillesekk slepende etter.

Når bussen ruller videre kjenner jeg hvordan øynene mine automatisk gjør sveip i den ukjente gata. Lurer det noen skumle ransmenn i skyggene av de store trærne? Nei, jeg tror ikke det. Kysten er klar. Frykt, la meg være i fred nå, takk!

Etter en kjapp kikk på kart-appen tar jeg et godt grep om håndtaket på trillesekken og går i retning bostedet vårt.

La Sør-Amerika-eventyret begynne! 

Jepp, dette var altså mitt første møte med Rio og Sør-Amerika. Jeg har heldigvis blitt litt mer avslappet nå etter å ha tilbragt 12 dager i Brasil. Men jeg må innrømme at jeg fortsatt synes det er ukomfortabelt og ferdes rundt i de store byene, spesielt på kveldstid (ikke at vi gjør det spesielt mye heller altså, men noen ganger må man). 

Det som imidlertid plager meg mest når det gjelder kriminaliteten her, er at det ikke er trygt å gå rundt på gata med kameraet fremme, slik jeg pleier. Å gå rundt med mobiltelefonen fremme blir vi til og med frarådet. Det er en stor nedtur for meg som er så glad i gatefotografering.

Hvis det mot formodning skulle skje noe har jeg jo forsikring på kameraet, men jeg har ikke sett en eneste butikk som selger kameraer til nå. Og jeg har også hørt flere si at kamerautstyr her i Brasil er dobbelt så dyrt som hjemme. Derfor frister det ikke akkurat å ta noen sjanser heller…

Uansett. Jeg får bruke hjernen og pennen til å fange opplevelsene mine i storbyen isteden, hehe. I kveld reiser vi med nattbuss fra Curitiba videre til Iguazu-fossefallene helt på grensen til Paraguay. 

Flere innlegg fra Brasil kommer så snart jeg får mulighet til å skrive! 

 

snapcode-hamacareise-SA

Relaterte artikler

16 Kommentarer

  1. Charlotte

    Spent på hvordan det gikk i Paraty? Ja, det er nok lurt å følge de lokale rådene. Det har jeg gjort, og av all den tiden som jeg har vært i Latin-Amerika, har det ikke skjedd meg noe. Har bare blitt forelsket i kontinentet? Det vil gå over, men det har du sikkert merket nå, det med synligheten av kamera etc. Når dere kommer til mindre steder, vil det være lettere å ta det frem? Lykke til videre?

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Paraty var en veldig hyggelig (men litt dyr) by, og der følte jeg meg også trygg med å gå rundt med kamera 😉 Vi hadde dessverre ikke noe fint og varmt vær der da, men det var et fint sted å tilbringe noen skyede dager likevel!

      Jeg gleder meg veldig til å komme inn i de spansktalende landene nå, merker jeg. Brasil er spennende, men jeg kan nok ikke si at jeg har forelsket meg i Sør-Amerika enda. Gleder meg spesielt til Peru – det bør bli bra!!

      Svar
  2. FREEDOMtravel

    Vi har aldrig varit i Sydamerika och har också hört att man ska vara försiktig. Det viktigaste är väl att lyssna på lokala råd om vad man bör och inte bör göra. Sedan kan man ju inte gå runt och vara orolig hela tiden … Men jobbigt att inte kunna gå med kameran framme! Men det går nog på landet eller i mindre orter hoppas jag! Vi har som sagt inte varit i Sydamerika, men däremot i t.ex. Nairobi. Där måste man också veta lite hur man ska göra, men i vissa områden rörde vi oss ändå ganska fritt.

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, kjedelig at man ikke kan gå med kameraet fremme. Som fotograf blir jeg litt deppa av det, merker jeg! Man mister jo mange gode motiver! Det virker heldigvis tryggere på mindre steder og på turistattraksjoner ja, så da får man hvert fall noen bilder 😉

      Svar
      • Geir

        Jeg var jo ikke i Brasil, men i Argentina og Chile var det med kamera en svært overdrevet sak. Sunt vett og å lytte til gode råd holder i massevis. Selv trålte jeg de beryktede åssidene i Valparaiso uten en snev av frykt, selv om forhåndsinformasjonen var en tilnærmet garanti for å bli ranet. Jeg tror det som regel er de vimsete blant oss og de dumme amerikanerne som utsettes for scams som «Hola, vil dere at jeg skal ta et bilde av dere»?
        Geir recently posted…Ansiktsløfting, fokus og nye reiserMy Profile

      • Profilbildet til Hamaca
        Hamaca

        Ja, å spørre på bostedet om området, er lurt. Det pleier jeg også. På dagtid i områder med en del andre folk føles det stort sett veldig greit å fotografere, men på kveldstid i gater med lite folk er jeg fortsatt litt på vakt 😉

  3. Renates Reiser

    Husker vi fikk mange tilbakemeldinger fra andre når vi reiste til Basil, og spesielt til Rio om å være forsiktige og å ikke flashe så mye verdisaker. Nå reiser jeg i grunn sjeldent med andre verdisaker enn selve kameraet da, men det er jo ille nok å skulle bli frastjelt både selve kameraet og ikke minst minnebrikken med alle bildene inni!

    Det rare var at vi aldri følte oss noe utsatt i byen i det hele tatt! Selv om til og med lokale kom bort til oss og fortalte hvor skummel Rio faktisk var. Vi bodde litt opp i bakken i nabolaget Botafogo, hvor det i grunn bare bodde lokale (vi bodde på et lite gjestehus), og en gang fulgte en kar etter oss hele veien ned mot «sentrum». Vi ble litt nervøse, men det viste seg at han bare ville passe på at vi kom oss trygt fram dit vi skulle :p

    Rio-oppholdet gikk med andre ord helt fint, men man blir jo selvsagt preget av å høre så mye negativt om sikkerheten av andre. Og spesielt etter at vi hadde reist i både Peru og Bolivia tidligere, hvor vi følte oss kjempetrygge! Det høres derimot ut som dere også har et fint opphold i Brasil, og jeg håper det fortsetter slik! 🙂 Kos dere videre!
    Renates Reiser recently posted…Bilferie i USA og på IslandMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, minnekortet er jo det verste! Derfor prøver jeg å legge over bilder til harddisken hver dag slik at jeg i det minste har to kopier av det jeg har tatt tidligere på turen.

      Godt å høre at du følte deg trygg da 😉 For min del kjente jeg en del forskjell på å fotografere turistattraksjoner og det lille jeg brukte kameraet på gata. På turistattraksjonene føltes det trygt og fint siden man der må betale for å komme inn og det er vakter osv. Men på gata følte jeg flere ganger noen lange blikk da jeg stod med kamera fremme et par minutter. Det er ikke sikkert det var noen negativ baktanke da, men man vet jo aldri. Jeg fikk også høre av flere at vi ikke måtte gå med mobiltelefon eller kamera fremme, og ikke burde ha på smykker osv.

      Da jeg kom til de mindre stedene i Brasil følte jeg imidlertid at det var tryggere, men jeg skulle så gjerne tatt litt flere gatefotografier i Rio også – byen er jo så spennende! 😉

      Svar
      • Geir

        Oi, ble litt hyper på kommentarer her nå, men et lite minnekorttips. Bytt minnekort hver dag, og la de du ikke bruker ligge igjen på et trygt sted. Selv hadde jeg med 8 minnekort som jeg roterte på. Funka som rakkern uten frykt for å miste ting. Og: Hvis jeg gikk et sted der jeg tenkte det kunne komme en lusker, tok jeg bare minnekortet ut av kameraet og puttet det i lommen. Stjal de kameraet hadde jeg kortet. Og på hotellet lå reservekameraet. Smart eller?
        Geir recently posted…Ansiktsløfting, fokus og nye reiserMy Profile

      • Profilbildet til Hamaca
        Hamaca

        Ja, det er en smart greie! Har gjort litt av det samme selv. Har en harddisk jeg legger bildene over på om kvelden, og bytter litt på minnekortene nå og da. Funker fett =)

  4. Pauline

    Jeg forstår deg så veldig godt med uroen for sikkerhet og det faktumet for å bli ranet! Fordi sannsynligheten er større i Latin Amerika! Jeg har selv sett Iphoner blitt stjelt igjennom busser og tog i Buenos Aires. Og det var ikke før på slutten av min tur i Sør Amerika jeg tørt å fotografere i gatene, fordi jeg vist mer hvor jeg kunne ta opp kamerat og ikke i byen.

    Om du tar opp iphonen din i gaten pass på hva som er rundt deg og ta bildet fort og legg iphonen ned igjen. Verst tilfelle har man forsikring 🙂

    Kos dere videre på tur!! Gleder til å høre mer 🙂
    Pauline recently posted…Postcard from Sweden’s West CoastMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, man må nok bare bli litt vant til ulike situasjoner ja. Storbyene er nok aller verst, så da gjelder det bare å passe ekstra godt på der. Men det er rart å se hvor få mennesker som går rundt med mobiltelefon fremme på gata. I Norge går jo folk med nesa i telefonen overalt, hehe 😛

      Svar
  5. Marianne - Glimt av verden

    Man hører jo så mye om kriminaliteten i Rio de Janeiro at det er jammen ikke rart man blir litt paranoid. Jeg har aldri vært der, men hadde nok hatt de samme tankene, kjenner jeg meg selv rett. Ved Iguazu Falls og på vandring i byen Porto Alegre sammen med folk som var derfra slapp jeg jo heldigvis de bekymringene 😀

    Veldig synd at man ikke kan føle seg trygg nok på å gå rundt med kameraet framme overalt. Har gått glipp av mange potensielt fine bilder på grunn av det rundt om i verden – først og fremst i byer. Men det hadde tross alt vært verre å miste kameraet og bildene jeg allerede hadde tatt.
    Marianne – Glimt av verden recently posted…Reisevideo: Vakre KirgisistanMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Hehe, ja, det er vel ofte sånn det blir når man kommer til nye, ukjente områder i verden. Hjernen tar litt av før man virkelig vet hvordan det er.

      Det er kjekt å være flere sammen ja, da føles det ofte tryggere. I landene etter Brasil har jeg også følt meg tryggere, så det er jo bra =)

      Svar
  6. Geir

    Denne saken er et eksempel på hvorfor du fortjener statusen som Norges beste reiseblogg, selv om vi har tenkt å ta opp konkurransen med deg. Du skriver veldig godt, og så skriver du om ting som er interessante – og som ikke alle våger å trekke fram.

    Jeg hadde akkurat samme frykten dagen før jeg dro til Argentina. Alle jeg kjenner som har vært der har kommet levende fra det uten en eneste skramme verken fra kniv eller kule, likevel var jeg på Red Alert – helt til jeg kom fram. Da forsvant alle tegn til frykt, og Buenos Aires opplevdes som tryggere enn Tåsen.

    Nå har vel Rio et litt hetere rykte enn Buenos Aires akkurat på denne fronten, men vi leser jo historiene, og det er de vi henger oss opp i. Jeg kom hjem fra min oddyssé for et par dager siden, og opplevde Chile og Argentina som langt tryggere å reise i enn både Asia og Afrika, og jeg står på nippet til å skifte favorittkontinent. Det sier en del, så hekta som jeg er på Afrika.

    Det blir spennende å følge med videre, det kommer nok til å gå bra 😀

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Takk for hyggelige ord om innlegget! Det settes pris på!! =) Det er gøy å variere typen innlegg litt slik at det ikke bare blir attraksjoner og attraksjoner hele tiden.

      Godt å høre at du hadde en flott tur til Argentina da! Jeg ser selv i Argentina for øyeblikket (selv om det egentlig ikke var helt meninga), men vi er helt i nord i Salta. Hvilken dag var du i Iguazu igjen forresten? Var vi der på samme tid tro?

      Jøss! Står på nippet til å skifte favorittkontinent ja – det var overraskende! Jeg heller nok selv fortsatt mer på Asia, men vi får se hva jeg sier når jeg kommer hjem fra Sør-Amerika ved juletider. Mye kan jo fortsatt forandre seg 😉

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge