Vårt første møte med Bolivia var en fire dagers biltur gjennom et landskap så øde at jeg fikk følelsen av å være på en annen planet. Ikke bare så vi fargede innsjøer, 6000-meters høye vulkaner og flaksende flamingoer, men også verdens største saltslette!

Etter et uventet langt opphold i Argentina grunnet diverse sykdommer og skader, var Kenneth og jeg endelig klare for å utforske et nytt land igjen. Vi hadde reist med buss fra Rio gjennom lavlandet i Brasil, Paraguay og Argentina i omtrent en måned. Tiden var inne for å komme seg opp i høyden, til Altiplano, som det kalles. Det er på dette platået, med en gjennomsnittshøyde på 3500 moh, at Andesfjellene er på sitt videste og man finner et helt spesielt og spektakulært landskap.

 

KORT OM TUREN

TYPE: Biltur i ørkenen i Sør-Bolivia med 4 passasjerer, sjåfør og kokk
LENGDE: 4 dager med start i Tupiza og slutt i Uyuni
NÆRMESTE BY: Uyuni
ANTALL KILOMETER: Mellom 800 og 900 km
ANTALL HØYDEMETER: Fra 2500 moh til ca 4850 moh
SELSKAP: La Torre Tours
PRIS: 1400 BOB (ca 1700 kr) per pers. Inkludert transport, 3 enkle overnattinger, enkle måltider, vann til dag 2-4 og lån av sovepose. Inngang til ruiner, nasjonalpark og varm dusj kommer utenom – til sammen 211 BS (260 kr). Hverken sjåføren eller kokken kunne snakke engelsk.

 

DAG 1 – Inn i ødemarken

Med ullundertøyet tett på kroppen og bagasjen godt stroppet fast på taket var vi endelig på vei fra Tupiza og ut i ødemarken i en sølvfarget firhjulstreker. Det var sjåføren Louis som etter planen skulle føre oss og et nederlandsk par gjennom mange hundre kilometer øde landskap, forhåpentligvis uten å bli strandet. Bakerst i bilen satt ei boliviansk dame kledd i tradisjonelt skjørt og hatt. Det var hennes oppgave å holde oss mette på veien.

Jeg hadde fått æren av å okkupere forsetet den første etappen. Forhåpentligvis ville dette holde bilsyken i sjakk opp de svingete grusveiene mot Altiplano. Å ha frontruteutsikt var jo heller ikke dumt!

 

Det tok ikke lang tid før landskapet endret seg drastisk. Jo høyere opp vi kom, jo mer fikk vi se av de herjede åsene med dype kløfter og renner. De minnet meg om fjellformasjonene i Kappadokia som jeg hadde stått og beundret bare noen måneder tidligere. Heldigvis var det lagt inn noen fine fotostopp langs veien, slik at vi kunne dokumentere omgivelsene.

 

Snart kom vi inn i et flatere og mer steinete landskap. Det var rart å tenke på at vi befant oss på hele 4300 moh – det høyeste over havet jeg noen gang hadde vært. Her var det ingen mobildekning, ingen internett og i det hele tatt fryktelig øde. De eneste vekstene som greide å klamre seg fast til bakken var noen gule grasstuster – eller det var hvert fall slik de så ut på avstand. Da vi stoppet og jeg fikk komme nærmere oppdaget jeg hvor skarpe, stive og tørre de var.

I tillegg til «grasstustene» lå det også noen spor etter menneskelig sivilisasjon; et gammel bildekk her, en grunnmur til et hus der, og et forlatt bilskjelett et annet sted.

 

Etter flere timer med humping på de støvete grusveiene kom vi inn i en bitteliten landsby som huset 25 familier i jordfargede murhus. De hadde både skole, en fotballbane, en liten kiosk og strøm, men ellers var det ikke mye annen underholdning i nærheten. Tenk på de barna som vokser opp her – for en overgang det må være å komme til en millionby som La Paz for eksempel!

Det var her vi skulle spise lunsj. Jeg var veldig spent på hva kokka hadde tilberedt til oss. Som vegetarianere var vi blitt lovet kjøttfrie alternativer på turen, men i kjøttelskende Sør-Amerika gikk det langt mellom vegetar-høydepunktene. Heldigvis ble jeg positivt overrasket over måltidet; en deilig linsegryte med grønnsaker og ris til.

 

Tilbake på grusveien var det ikke mange andre biler å få øye på. Kun et par som tilhørte samme turselskap som oss. Siden mobildekningen var nesten ikke-eksisterende her ute var det betryggende for sjåførene å kjøre i nærheten av hverandre i tilfelle motorhavari.

Mens sjåføren vår hjalp en kollega å mekke på bilen sin tok jeg en spasertur mellom stikkebuskene for å snike meg innpå et par lamaer. Utrolig nok greier disse hardføre dyrene å få nok næring av å beite her oppe i dette tørre landskapet. Imponerende!

 

Neste stoppested var Pueblo Fantasma (spøkelsesbyen) som var en gammel fraflyttet gruvelandsby fra kolonitiden. Her oppe på drøye 4700 moh slo spanjolene seg ned for å – ja, du gjettet det sikkert – utvinne gull og sølv i fjellene i nærheten. Nå står det bare deler av de gamle steinbygninger igjen, pluss et nybygget turisttoalett.

Jeg fant imidlertid ikke dette toalettet før etter jeg hadde brukt den gammeldagse «utedoen» i byen, et hull mellom to store steinblokker. Kan tro det trakk godt med rompa bar der ja!

 

Da skyggene begynte å bli lange og øyene var fylt med veistøv kom vi over turens høyeste platå på 4855 moh. Det er vanskelig å si om jeg følte noe høydesyke siden forkjølelsen jeg hadde slitt med å bli kvitt fortsatt trykket i bihulene og tettet nesa, men det virket som det gikk relativt bra.

 

Vår første natt i ørkenen ble tilbragt i et veldig primitivt murhus hvor Kenneth, jeg og de to nederlenderne delte soverom. Det var ingen oppvarming eller varm dusj å få her, men det hjalp med en coca-te og en bolle grønnsakssuppe før jeg stupte trøtt og sliten i seng.

 

 

DAG 2 – innsjøer og varme kilder

Rett etter klokken seks om morgenen var vi alle ute av soveposen og klare for å oppleve mer av Bolivias spektakulære landskap. Før jeg starter dagen er jeg imidlertid glad i en god og næringsrik frokost. Men skuffende nok stod det ikke annet enn lunken te, et par tørre lyse rundstykke og noe altfor søtt syltetøy på frokostbordet. Heldigvis hadde vi med noen nødrasjoner med nøtter og sjokolade vi fikk tære på utover dagen!

Utenfor var himmelen allerede knallblå, og solen skinte like sterkt som dagen før. Men det var definitivt minusgrader. Innenfor frontruten lå et lag med is!

 

På vei ut av landsbyen vi hadde tilbragt natten i fant vi plutselig veien stengt av en bom. Ved siden av stod en fyr som ikke var særlig villig til å slippe oss forbi. Vi kjørte jo tross alt på landsbyens vei og derfor krevde han en slant penger! Sjåføren vår var merkbart frustrert og diskuterte i flere minutter før bommen endelig gikk opp – men uten at det ble utvekslet noe penger.

 

Dette var dagen vi skulle få se noen av ørkenens flotteste innsjøer, og til og med noe dyreliv!

Den første innsjøen vi stoppet ved hadde et tynt isdekke. Vi kunne skimte en gjeng rosa flamingoer i det fjerne, men selv ikke mitt teleobjektiv hadde sjans til å nå dem. Sjåføren vår lovet imidlertid at det ville komme flere sjanser utover dagen.

Innsjø nummer to var dekket av et tynt mellignende pulver. Dette hvite pulveret viste seg å bli brukt til å lage såpe og sjampo. Pulveret blir «høstet» to ganger i året og eksportert videre til Chile som kun ligger noen titalls kilometer unna.

 

Videre styrte Louis oss inn i en enda mer øde og rød ørken med snødelte fjell i det fjerne. Noen lystige bolivianske hits gikk på repeat på CD-spilleren, mens jeg hvilte øynene mine noen minutter av gangen. Dessverre hadde forkjølelsen min nå spredd seg til øynene, og vinden og støvet gjorde det hele virkelig ubehagelig. Øynene sved skikkelig, og det gjorde at jeg hverken fikk tatt alle bildene jeg ønsket eller nytt utsikten ordentlig. Frustrerende!

 

Den tredje og sørligste innsjøen på ruta var Laguna Verde, den grønne innsjøen. Den skulle være en av de vakreste innsjøene i området. Vannet har en spesiell blå-grønn farge på grunn av mineralene i berggrunnen, og det sies at den også bytter farge ut ifra hvilken retning vinden står. Laguna Verde ligger også helt på grensa til Chile og det er derfor en del reisende som tar ruta sørover videre ned til en av verdens tørreste ørkener, Atacama.

Dessverre hadde jeg på dette tidspunktet SÅ vondt i øynene at jeg ikke orket å ta særlig mange bilder på dette flotte stedet, men jeg har lagt ved ett hvert fall.

 

Etter Laguna Verde var det tydelig at vi nå var på samme rute som alle bilene med start i Uyuni. På lunsjstoppet vårt var det flere titalls turister som nøt et bad i de varme kildene like ved. Jeg holdt imidlertid klærne på for å ta hensyn til forkjølelsen, og tok meg heller en tur på do for å skylle øynene grundig. Det hjalp heldigvis en del!

 

På vårt neste stopp var det også vulkansk aktivitet på gang under bakken. Her boblet, ulmet og røyk det i kulper overalt rundt oss. Det gjalt å holde fotfestet slik at man ikke havnet ned i kulpene og ble kokt levende!

Akkurat som i de varme kildene i Beppu (Japan) lå det også en ekkel eim av sulfur over stedet, men boder som solgte egg kokt i dampen fra bakken var det heldigvis ikke noe av her!

 

Vårt siste stopp for dagen var Laguna Colorada, som også ble min favorittinnsjø på turen. Lovnaden om flere flamingoer stemte også heldigvis og synet kunne ikke vært vakrere. Her var det flere tusen flamingoer i knallrød innsjø! Likevel var det trist å høre at innsjøen for bare noen år siden var hele 40% større. De siste årene hadde det kommet mye mindre regn enn vanlig. De berømte klimaendringene slår til igjen!

Det var fascinerende å se hvordan flamingoene så ut til å kose seg i disse kalde og ugjestmilde omgivelsene. Og det var også spennende å teste hvor nærme man kunne komme uten at de løp avgårde. Med litt tålmodighet kunne jeg sakte men sikkert bevege meg ganske nærme å få noen nærbilder.

 

Dag 3 og 4 med rare fjellformasjoner og utforsking av verdens største saltslette kan du lese om her:

Gå til DEL 2 av ørkenturen

PRAKTISK INFORMASJON

Hvordan bestille ørkentur i Bolivia? En tur som dette trenger du ikke å bestille på forhånd. Det finnes mange firmaer som driver med slike turer både fra Uyuni og Tupiza. Hvis du har tid vil jeg anbefale at du tar turen fra Tupiza. Selv om det er bittelitt dyrere vil det være færre folk i bilen, det vil være en egen kokk og man kjører en mindre trafikkert rute.

Hvilket selskap? Husk å sjekke opp selskapene før du booker. Det står blant annet mange anmeldelser på nettet. Ikke alle selskapene er like seriøse med dårligere biler, fyllekjørende sjåfører og ekstra kostnader. Vi gikk rundt til forskjellige selskap i Tupiza og forhørte oss. De aller fleste ligger på mellom 1300-1400 BOB for en en firedagerstur der sjåfør, mat og overnatting er inkludert.

Hva bør du tenke på? Pass på at du har forsikring som dekker skader over 4000 moh. Vær også godt akklimatisert før du reiser på denne turen siden du stort sett vil oppholde deg på 4-5000 moh. Ta f.eks to netter i Tupiza hvis du kommer fra lavlandet.

Når bør du reise på ørkentur i Bolivia? Sjåføren vår anbefalte april og mai siden dette er de grønneste månedene med godt vær og litt varme. Juni og juli er de kaldeste månedene fordi det da er vinter på den sørlige halvkule. Temperaturen kan ofte gå under frysepunktet og det er farligere og ferdes rundt siden det kan være snø og is på veiene. Regnsesongen er mellom desember og mars. På denne tiden av året ligger det et vannspeil på saltsjøen, og den vil da se helt annerledes ut enn ellers i året.

Andre innlegg fra Bolivia:

Relaterte artikler

19 Kommentarer

  1. Renates Reiser

    Flott skrevet og fantastiske bilder! Turen til disse områdene er blandt annet det som gjorde at Bolivia fikk en såpass stor plass i mitt hjerte – disse stedene er jo helt makalause! 😀 På grunn av store snømengder kom vi oss ikke til Laguna Verde da, så det var litt synd.
    Renates Reiser recently posted…11 steder å besøke på BalkanMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Tusen takk, Renate! Ja, landskapet er noe helt for seg selv altså! Store snømengder ja – det så ikke vi mye til på turen vår 😛

      Svar
  2. Lise-Marie

    For et vakkert landskap! Spennende lesing, jeg gleder meg til del 2.

    Svar
  3. Geir

    Utrolig fint, og veldig gjenkjennbart fra Chile. Dette var som å lese om turene i området rundt San Pedro de Atacama i Chile, og det er noe av det vakreste landskapet jeg har opplevd – noensinne!
    Jeg var ikke klar over det med forsikringer over 4000 meters høyde. Mulig jeg har drevet risikosport der bare ved å sitte i bil i store høyder, så det tipset mottas med stor takk.
    Jeg er spent på det med useriøse selskaper, leser og hører spesielt om sjåfører som er hekta på flaska. Opplevde ikke det i San Pedro de Atacama, men har vurdert å ta tredagersturen du beskriver der fra SPdA. Tror imidlertid jeg får mye av det samme du fikk på denne turen i Atacama.
    Fantastiske bilder. Inspirerer meg å få lagt ut litt om San Pedro.

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Kan tenke meg at Chile er ganske likt ja. Vi dro ikke inn dit siden vi ikke hadde tenkt oss lengre sørover. Men jeg var veldig fornøyd med alt vi fikk se likevel.

      Ja, du bør sjekke vilkårene på forsikringen din grundig. Flere selskaper dekker ikke skader som skjer på over 4000 moh faktisk.

      Du får få ut et innlegg om turen din også – hadde vært spennende å se 😀

      Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Denne turen anbefales virkelig, Marianne! Bare pass på å ta med deg nok varme klær. Det kan bli fryktelig kaldt der – spesielt om natta!

      Svar
  4. Kjersti

    For en flott tur dere ser ut til å ha hatt! Jeg tok nesten samme tur i 2013, med start i San Pedro de Atacama i Chile. Vi var seks passasjerer, uten kokk og med en ikke-engelsktalende sjåfør.

    Kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene av kalde og veldig enkle overnattingssteder, og nødrasjoner av sjokolade som kom godt til nytte. Nesten hele turen var så øde og uten tegn til menneskelig liv at det var litt som å være på en annen planet, som du sier.

    Det er også et fint alternativ å starte turen fra San Pedro de Atacama. Prisen blir omtrent den samme (vi betalte 120 dollar for turen, men prisen har nok steget litt siden da) og da fikk vi med oss litt landskap i Atacama samtidig.

    Mulig at det bare er noe jeg innbiller meg, men jeg synes nesten det ser ut som Laguna Colorada har krympet siden jeg var der. Prøvde å sammenligne med bildene mine, men det er ikke så lett når de ikke er tatt fra nøyaktig samme sted. Hvis du ikke har sett Planet Earth II ennå, så er det forresten noen klipp der av flamingoene som fryser fast i isen om nettene! Det bør du se 🙂

    Gleder meg til del to!
    Kjersti recently posted…Det falske Disneyland i BeijingMy Profile

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Ja, vi møtte flere som reiste til eller fra Chile også, så det er jo et godt alternativ 😉 Det stemmer faktisk at Laguna Colorada har blitt mindre – hele 40% bare på noen år, sa sjåføren vår! Det hadde jo vært supertrist hvis hele denne vakre innsjøen bare forsvant!!

      Skal sjekke ut Planet Earth II, den har jeg ikke sett! Takk for tipset!

      Svar
  5. Cathinka - På vift!

    Vilka helt fantastiska bilder! Bolivia har på sista tiden seglat upp till topplatserna på min bucketlist och ditt inlägg puttade upp det ytterligare. Ser fram emot nästa inlägg om saltöknen.

    Svar
  6. Anne Lene

    Åh, jeg får helt sommerfugler i magen av å lese bloggen din. Jeg og søsteren min planlegger å reise på ubestemt tid (minst 1 år) fra og med august 2018, og selv om det er en god stund til klarer vi ikke å la være å planlegge så smått. Og da er bloggen din til enorm hjelp! Masse herlig inspirasjon, som gjør at jeg skulle ønske vi dro i morgen 🙂 Fantastisk blogg! 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Så hyggelig å høre, Anne Lene! Kult at dere planlegger et års langreise i 2018 da! Jeg skjønner at det kan virke lenge til, men det som er topp med å gå å glede seg til en sånn reise er jo at man får supermotivasjon til alt man gjør (det fikk hvert fall jeg da jeg gikk og ventet på å reise jorda rundt).
      Lykke til videre med planleggingen – bare si ifra hvis det er noe dere lurer på =)

      Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Tusen takk, Hanne Marit!! =) Ja, denne turen fortjener en plass på bucketlista til enhver!

      Svar
  7. Maria's Adventure

    Dette ser bare helt fantastisk ut! Har planlagt en firedagers tur i samme område når jeg backpacker i Sør-Amerika i sommer. Herlig å få litt praktisk informasjon, ikke minst masse fine bilder som får meg til å glede meg enda mer!!

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge