Tre dager i Rio de Janeiro ga meg en fin introduksjon til byen, og besøket ga definitivt mersmak. Denne verdensbyen bør besøkes minst en gang i livet!

Her kan du lese mer om opplevelsene mine fra strendene, noen koselige nabolag og de største attraksjonene i Rio de Janeiro:

 

En kokosnøtt på Copacabana

Til tross for at det på denne tiden av året er vinter i Rio, ble vi tatt varmt imot med to solfylte dager og temperaturer på over 30 grader. Hostellet vårt lå bare kvartaler ovenfor Copacabana-stranda, og det føltes derfor naturlig å starte Rio-sightseeingen der.

Jeg har sjelden store forventninger til bystrender, siden de ofte både er forurenset, overfylte og mindre pene. Den svære, herlige stranda på Copacabana overrasket meg imidlertid positivt. Det var en del folk, men likevel ikke trengsel. Havet slo turkist og innbydende inn mot lokale og turister med fargerike solstoler og parasoller. Innimellom badegjestene gikk fullassede selgere med det man måtte trenge av tilbehør til solingen.

Overraskende nok så heller ikke den høye temperaturen til å skremme joggere vekk fra strandpromenaden. Vi var mer keene på å sitte i skyggen og slurpe i oss vannet fra en kokosnøtt etter dårlig nattesøvn fra flyturen.

 

2016-08-02_0017

2016-08-02_0016

Med kroppen fylt opp av sucos (fruktjuicer) og kokosvann vandret vi videre bortover til enden av stranda. Vi hadde håpet å kunne gå hele veien rundt odden og videre bort på Ipanema-stranda, men snart oppdaget vi at det lå et avstengt område imellom. Det viste seg å være et fort/museum.

Siden det bare var snakk om et par realer (den brasilianske valutaen) i inngangspenger betalte vi like godt og gikk inn. Hovedgrunnen til at jeg ville inn der var ikke den historiske verdien, men fordi utsikt til Copacabana så ut til å være enda bedre derfra. Det viste seg å stemme.

Vi spankulerte først helt ut på tuppen av fortet. Flere meter lange kanoner stod og pekte i hver sin retning, mens besøkende knipset selfier foran. Herfra kunne vi se hele Copacabana, Sukkertoppen og andre topper i det fjerne. For en spektakulær by!

På veien tilbake stoppet vi på en restaurant med samme fine utsikt, og fikk oss en oppkvikkende kaffe og litt lunsj.

 

2016-08-02_0019

2016-08-02_0018

2016-08-02_0020

Videre vestover kom vi til den andre kjente stranda i byen, Ipanema. Den virket om mulig enda mer spektakulær der den lå med dramatiske fjell i bakgrunnen. Vi angret da litt på at vi ikke hadde med oss noe badetøy på vandreturen vår.

 

2016-08-02_0021

2016-08-02_0027

Å legge seg flat for Kristus

– Kan vi reise til Rio de Janeiro uten å dra opp til Kristusstatuen, spurte vi hverandre. Nei, vi kan jo ikke det! Derfor slang vi ut handa på gata i Copacabana og hoppet på lokalbuss nr. 583 til Corcovado-toget.

Togturen opp til Kristusstatuen var ikke av det mest spennende slaget. Den tok 20 minutter og gikk stort sett inne i skogen, med kun et par gløtt med utsikt. Tog-interesserte har kanskje glede av denne turen, men for vår del kunne det vært like greit å ta minibussen. Den kommer frem på samme sted og er vesentlig billigere.

 

2016-08-02_0023

2016-08-02_0024

Oppe på den 710 meter høye åsen var vi så klart ikke alene. Folk lå, satt, stod og lente seg alle veier for å få tatt bilde med seg selv og den gigantiske steinstatuen med åpne armer. Det morsomme var at den dårlige vidvinkelen på mobilkameraene gjorde at folk gjerne la seg ned på ryggen foran statuen for å prøve å få med hele. Heldigvis hadde jeg både med vidvinkelobjektivet mitt og 360-kameraet, så for meg var det ikke noe problem å dokumentere hele den 30 meter høye statuen.

På grunn av høyden og retningen fra sola var det dessverre ganske disig i horisonten da vi var der, men vi kan ikke klage for mye over panoramautsikten vi fikk over Rio heller:

 

2016-08-02_0025

2016-08-02_0031

2016-08-02_0029

2016-08-02_0028

2016-08-02_0030

2016-08-02_0026

To fargerike og livlige nabolag

Det finnes mange interessante nabolag å utforske i Rio de Janeiro, og flere og flere sies å være relativt trygge og ferdes i, hvert fall på dagtid. To av nabolagene vi ønsket å besøke var Lapa og Santa Teresa.

– Det er trygt å gå der, bare hold smarttelefonen og kameraet skjult, mente vertinnen på hostellet.

En enorm hvitmalt akvedukt var det første som møtte oss i Lapa. Den skal visstnok være bygget på 1700-tallet for å bringe vann til Rios befolkning. Ellers var gatene fylt med en del fargerike bygninger, noe gatekunst og en del uteliggere, dessverre.

 

2016-08-02_0014

På veien kom vi også innom en koselig park der det foregikk et lite event med livemusikk, mat- og håndverksboder, skuespill og en catwalk. Etter flere timer i asfaltjungelen var det utrolig deilig å slå seg ned på gresset med en øl og en kaffe. Atmosfæren blant folk var også herlig avslappet, og vi nøt å observere de lokale og høre på det flinke bandet.

 

2016-08-02_0013

2016-08-02_0015

I det samme området tok vi også en tur innom de velkjente Selarón-trappene. Med sine over 2000 fargerike fliser fra forskjellige deler av verden har dette ikke uventet også blitt en populær turistattraksjon i Rio de Janeiro.

Det var den chilenske kunstneren Jorge Selarón som i sine 23 siste år av livet gjorde det til sin oppgave å utsmykke trappene. En av illustrasjonene som går igjen oppover trappene er en gravid afrikansk kvinne, noe som ser ut til å ha vært Selaróns varemerke.

Det er i alt 125 dekorerte trappetrinn å klatre opp fra gatenivå, og på hvert trinn er det festet minst en flis hentet fra Paris, Wales, Kina, India, Canada og Bulgaria og over 50 andre land i verden. Vi lette etter fliser fra Norge, og fant til slutt en der det stor «God jul».

«I will only complete this crazy original dream on the last day of my life», skrev Selarón selv på en av flisene, og det skjedde 10. januar 2013 da han dessverre ble han funnet død i trappene.

 

2016-08-02_0010

2016-08-02_0009

2016-08-02_0008

2016-08-02_0012

2016-08-02_0011

2016-08-02_0004

2016-08-02_0005

2016-08-02_0003

2016-08-02_0007

2016-08-02_0006

Til morgendagens museum

Under besøket i Rio de Janeiro ønsket vi også å prøve ut byens nyeste transportmiddel, Light Rail-trikken. Selv om det stod at den skulle vært ferdig i juni var den fortsatt under utprøving da vi hoppet på den i midten av juli. En positiv overraskelse var at trikken enn så lenge var gratis siden den ikke gikk like regelmessig som den skulle og ble eskortert av politi.

På stoppet som het Parada Dos Museus, gikk vi ut og ble møtt av et yrende menneskeliv, samt synet av et hvitfarget luftskip med vinger. Det spesielle bygget stod ferdig så sent som i desember 2015 og blir kalt Museu de Amanha (Museum of Tomorrow).

«This is not a museum for objects, but a museum for ideas», leste jeg senere om museumet, som har et fokus på vitenskap og er bygd til å være så energieffektivt som mulig.

Jeg skulle gjerne likt å ta en tur innenfor, men denne dagen var det dessverre latterlig lange køer utenfor. Vi nøyde oss derfor med en rundtur rundt bygget som var omgitt av store basseng, palmer og gåveier.

 

2016-08-02_0032

2016-08-02_0036

2016-08-02_0034

2016-08-02_0033

2016-08-02_0035

Siste blikk på Rio fra Sukkertoppen

Den siste kvelden i Rio bestemte vi oss plutselig for å gjøre en snartur opp til Sukkertoppen også, den ikoniske åsen som ser ut som en haug med sukker. Det var ikke lenge før solnedgangstid at drosjen vår slapp oss av utenfor taubanevognene til Pao de Açucar. Vi hadde tatt sjansen på at det ikke var altfor mange folk som ville opp akkurat på dette tidspunktet, men var også klar over at vi risikerte og ikke rekke solnedgangen.

Overraskende nok var det hverken kø i billettluka eller utenfor taubanevogna. Kun 10 minutter etter ankomst var vi allerede på vei opp til den første toppen, Morro da Urca. Reisen opp gikk på kun et par minutter og ga oss en kjapp men flott utsikt mot Rio de Janeiro.

Før vi kom på det høyeste punktet på selveste Sukkertoppen måtte vi imidlertid gå igjennom en samling av restauranter og bytte til en annen taubane. Noen mørke regnskyer begynte allerede å lure på den ene kanten av byen, men vi rakk akkurat opp til Sukkertoppen før sola forsvant. Deretter ble det oransje lyset sakte men sikkert byttet ut med den gråe kveldshimmelen.

 

på taubanen til Sukkertoppen i Rio de Janeiro

2016-08-02_0038

utsikt-sukkertoppen-rio

2016-08-02_0041

2016-08-02_0042

utsikt mot rio fra Pao de Acucar i Rio

2016-08-02_0039

Noen siste ord om Rio de Janeiro

Etter tre dager i Rio de Janeiro fikk vi en liten smak av den spektakulære byen som nå også er vertskap for sommer-OL. Jeg kunne godt tenke meg å se mer, men da helst i selskap av noen mer lokalkjente.

Siden dette var vårt første stopp på reisen i Sør-Amerika følte jeg meg fortsatt veldig usikker på hvor det var trygt å gå og ikke. Det var også veldig uvant å se at nesten ingen gikk med smarttelefon eller kamera åpenlyst på gata. Med disse tegnene, flere advarsler om ran og faktumet at kamerautstyr var nesten dobbelt så dyrt i Brasil som hjemme, ville jeg derfor ikke risikere å drive med gatefotografering slik jeg vanligvis gjør på reise.

Det kjentes både utvant og trist at mange gode motiver ikke kunne bli fanget, men dette er vel også en ny erfaring å ta med seg videre. I det minste var det ikke like skummelt som det jeg fryktet da jeg satt på flyet til Rio de Janeiro!

Her er et kart over attraksjonene nevnt ovenfor:

Har du vært i Rio? Hva synes du om byen?

Relaterte artikler

19 Kommentarer

    • Eline Freim

      Heisann!
      Jeg planlegger tur til Sør- og Mellom-Amerika i januar 2018, og bloggen din er til stor inspirasjon! Mulig det kommer en del spørsmål etterhvert.

      Jeg var to uker i Rio i februar/mars nå i år, karnival var den ene uka. Jeg opplevde egentlig Rio som ganske trygt da, og hadde ingen problemer med å gå rundt med speilreflekskameraet over alt på dagtid. Tilogmed på guidet tur i Favelaen kunne vi det. Om kveldene når vi var på byen og i store folkemengder lot vi kamera ligge hjemme. På Copacabana skal man passe godt på tinga sine, da folk er kjappe å rappe til seg det de kan. Hvis man tar forhåndsregler og er litt forsiktig slipper man unna det. Vi følte oss egentlig veldig lite begrenset med tanke på sikkerhet og slik 🙂

      Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Det er mye flott å se her! Dere får bare shippe bobilen over dammen og ta dere en rundtur på kontinentet da vet du ?

      Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Så hyggelig å høre, Luisa! Det blir spennende å oppleve mer i nord av kontinentet også ?

      Svar
  1. GlobetrotterElisa

    Jeg må ærlig innrømme at jeg vet altfor lite om Rio. Veldig fin beskrivelse av byen! Satser på at det blir min tur en gang til å ta turen hit også 🙂 God tur videre!

    Svar
  2. Linda

    Heisann 🙂
    Jeg synes bloggen din er helt super og suger til meg all
    mulig informasjon. Er selv veldig glad i å reise, og skal i februar på tur til Kilimanjaro. Jeg lurte litt på hvilket kamera, objektiv og eventuell tilleggsutstyr du ville ha hatt med deg på en slik reise. Her er jo vekt et tema også 😉
    Jeg har et eldre Canon kamera med et Canon EF – S 18 – 55 mm objektiv. Samt et Canon EF 50 mm 1.8 Vurderer sterkt å investere i en vidvinkel. Jeg har også lyst til å oppgradere kamerakroppen, men det vil jeg vente en stund til med. Så lurer jeg litt på om jeg skal investere i en vidvinkel til det gamle crop kameraet eller til fullformat. Håper du har tid til å svare, siden jeg vil så gjerne få tatt gode bilder når jeg er på fjellet.

    Hilsen Linda. PS. Nyyyyyyt turen deres 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Hei Linda! Takk for hyggelige ord om bloggen! =)
      Så kult at du skal til Kilimanjaro! Hmm, hvilke objektiver du skal ha med deg dit ja.. Godt spørsmål! Har dere noen vektbegrensning?

      Siden du foreløpig kommer til å fortsette og bruke ditt gamle speilrefleks ville jeg vurdert en kompakt super-zoom som Sigma 18-300mm. Det vil jo bety at du får samme vidvinkel som du allerede har, men vesentlig bedre tele. Det betyr at du kan fange ting på avstand på en helt annen måte enn du kan med 55mm. Å ha enda mer vidvinkel kan jo være stilig i noen situasjoner, men jeg hadde nok satt mer pris på litt lengre tele på en slik tur.

      Hvis du tenker å gå over til fullformat etter hvert vil imidlertid ikke 18-300mm fungere. Da må du over på nye betydelig større og tyngre, dessverre. I vidvinkelspekteret til fullformat har du Canon 16-35mm f2,8 eller f4, samt Tamron 15-30mm f2,8, men de vil jo pga crop-faktoren på sensoren ikke se så altfor mye videre ut på ditt nåværende kamera. Det er på et fullformatskamera de viser sitt fulle vidvinkelspekter. De er i tillegg nokså store og tunge, spesielt sistnevnte. Du kan jo heller vurdere et billig Canon 10-18mm til ditt nåværende kamera, og heller selge det igjen når du skal kjøpe fullformat da? Det vil i det minste redusere vekta betraktelig.

      50mm ville jeg tatt med uansett, siden den er gull til både detaljbilder og kveldsfotografering, og den veier jo ingenting heller 😉

      Håper du finner ut av det! Skjønner at det kan være utfordrende å velge. Ha en knallfin tur hvert fall! Flotte bilder blir det nok uansett fra en slik tur!

      Svar
      • Linda

        Tusen takk for svar 🙂
        Glemte å si at jeg også har en Sigma 70 -300 mm 1:4 – 5.6
        Så tele har jeg jo, dog skulle det gjerne vært fra 18 mm 😉
        Vil helst unngå å drasse med meg masse objektiver, for jeg vil jo helst ha objektivene i min dagstursekk som jeg skal bære selv.
        Du har helt rett 50 mm veier ingenting, så den blir med uansett 🙂

  3. Maria's Adventure

    Wow, dette ser bare helt fantastisk ut! Planen er å besøke Rio på min rundreise i Sør-Amerika neste sommer, can’t wait! Og dere rakk utrolig mye på kort tid 😀

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Det bør du absolutt gjøre, Maria! Man rekker overraskende mye på tre dager ja, selv med litt jetlag 😛

      Svar
  4. Martine Grorud

    Fint innlegg! Jeg drar til Rio om ca. en uke, og har vært litt redd for det, siden alle jeg har møtt på reisen min sier at jeg ikke burde reise der alene osv. Så det at du skriver at det ikke var like skummelt som fryktet, er bra! 🙂

    Svar
    • Profilbildet til Hamaca
      Hamaca

      Takk, Martine! Ja, det var heldigvis ikke like skummelt som jeg fryktet! Det er bare å glede seg 😉 Rio er virkelig en spektakulær by!

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge