Den fargerike lokalbussen skranglet avgårde mellom palmer og rismarker – forhåpentligvis på vei mot vår neste destinasjon; Malapascua Island. Turen skulle ikke ta mer enn to timers tid, fikk vi opplyst på busstasjonen i Cebu. Nå hadde vi imidlertid passert fire timer. Hadde vi hoppet på feil buss?
Ikke en eneste turist var å se. Kun lokale som stadig hoppet av og på den saktegående bussen. Det grønne palmelandskapet hadde ikke forandret seg stort de siste timene. Vi skulle på en øy, men havet var ikke å se!
Akkurat i det vi var i ferd med å gå frem til sjåføren, skimtet vi endelig en rotete havn. Heldigvis hadde vi kommet frem til riktig sted, men vi følte oss lurt fordi vi både hadde betalt for mye for billetten, og hadde brukt mye lengre tid enn forventet. Nå gjenstod bare båtturen.
Vi visste det gikk en ferje, men ingen lapp med ferjetider var å se. En mann fortalte oss at ferja ventet til den var full før den kjørte over. Den tok 26 personer, og foreløpig var det bare oss der. Great! Han tilbød oss imidlertid en egen båt for 150 kroner, men siden ferja skulle kostet 10 kroner pr person, synes vi begge dette var altfor dyrt. Vi var jo backpackere, og hadde et budsjett å forholde oss til! Vi satt oss derfor ned for å vente på flere passasjerer.
Mens vi satt og heiv i oss noen instant noodles kom båtføreren stadig innom for å mase. Vi nektet, og ble ventende enda lenger. Til slutt hadde vi prutet båtturen ned til 60 kr, og siden det begynte å nærme seg solnedgang ga vi etter. Senere fikk vi vite at ferja faktisk gikk til en bestemt tid. Vi hadde blitt lurt igjen…
–
Strandliv
Vel over med utsikt til en fantastisk solnedgang, kom noen lokale gutter oss imøte. Nok luring for i dag, tenkte vi, og skulle til å avvise dem. Men disse guttene viste seg å jobbe i en liten dykkerbutikk på øya, og ville gjerne hjelpe oss med å finne et sted å bo.
Øya er bare 2,5 km lang, og 1 km bred, så det er ikke mange steder å bo på Malapascua. Guttene viste oss først noen falleferdige hytter uten strøm og en overpriset resort, men det var uaktuelt. Endelig smilte lykken til oss! En klynge nybygde bungalower lå nydelig til rett ved stranden. For 150 kroner natta fikk vi både frokost, god standard og nydelig beliggenhet. Vi slo til!
Stranda var overraskende nok nesten folketom. Kun noen fiskere eller unger som solgte skjell kom forbi i ny og ne. Mellom noen palmer hang hengekøya tatt rett ut av paradis! Med turkisblått hav rett utenfor. For et vakkert sted!
–
Tur i landsbyen
En av dagene gikk vi en tur til andre siden av øya. Midt på øya ligger nemlig en liten landsby bestående av murbygninger og bambushus. Utenfor stod potteplanter og kamphaner i bånd. Fra palme til palme var det hengt opp lange rekker med nyvaskede klær, og på store rister lå småfisk til tørk. De lokale var litt sjenerte, men stort sett veldig hyggelige.
–
Snorkletur
Noe av det Malapascua-øya er mest kjent for er dykking etter thresher sharks, noen spesielle haier med laaange halefinner. Det ble dessverre ingen dykketur på oss, men vi dro heller på snorkletur. For 100 kr fikk vi en egen båt med sjåfør som kjørte oss rundt til forskjellige steder langs øya. Sikten var helt grei, men ikke det beste vi har sett. Likevel var det mye spennende å se på, og vi fikk også se et skipsvrak fra 1942.
Turen tilbake fra Malapascua gikk heldigvis litt mer knirkefritt enn veien til. Vi fant den billige ferja, samt en ledig taxisjåfør ved havna som ga oss en nokså billig taxitur tilbake til Cebu. Kjekt å slippe unna den humpete lokalbussen!
–
Legg igjen en kommentar