Fra uberørt og eksotisk til masseturisme. Veien er ikke så lang i dag. Er det håp når de enorme hjulene i turistmaskineriet allerede er satt igang? På flyet til Færøyene reflekterer jeg over strategier og hvilken rolle vi turister spiller i bevaringen av et reisemål.

Jeg stikker nesa så langt mot det skitne glasset på flyruta jeg klarer. Blått, blått, blått så langt øyet kan se. Men jeg vet at vi nærmer oss. Her ute i det bølgende blå ødelandet finnes en forblåst grønn oase. Et lite land bestående av 18 øyer som er hjem til rundt 50.000 mennesker og 70.000 sauer.

Det kiler i magen. En genuin nysgjerrighet jeg ikke har kjent på en stund. Det må være all reisingen de siste årene som har gjort at jeg sjeldnere får besøk av reisesommerfuglene. Men når jeg setter kursen mot helt nye deler av kloden for å utforske plasser jeg har drømt om i flere år, kommer de heldigvis tilbake.

Færøyene er et slikt sted. “Uberørt, uutforsket, utrolig”, med den friskeste lufta i verden. Det er hvert fall slik øygruppen selger seg inn.

– Men er det virkelig så uberørt, eller begynner masseturismen å bli et problem her og?

 

Færøyene er en plass vi nordmenn hører overraskende lite om til tross for at det er et av våre naboland. Spesielt med tanke på at vi har samme stamfedre, mye likhet i språket og er vant til det tøffe klimaet langt mot nord. Men Norge har i det minste landkontakt med flere andre land. Færøyene ligger flere hundre kilometer fra nærmeste nabo. Det er fascinerende hvordan folkene her har klamret seg fast til de værharde klippene langt ute i Nord-Atlanteren i over 1000 år.

Jeg tar opp flymagasinet til Atlantic Airways, Færøyenes eget flyselskap, og blar et par sider fremover. Plutselig kjenner jeg sommerfuglene gire seg opp et par hakk ekstra.

“You are actually part of a very small and exclusive group of people in the whole world who have the opportunity to visit these small islands in the North Atlantic Ocean. Lucky you!” 

Færøyene vet å gi meg følelsen av å være spesiell. Men de stiller også noen krav tilbake. Om respekt både for naturen, dyrene og innbyggerne. Dette liker jeg. Som turist er det altfor lett å reise til et sted, ta seg til rette, for så å reise igjen uten å tenker over konsekvenser. Men for en destinasjon som lever av å være “unspoiled, unexplored, unbelievable”, og vil fortsette å gi de økende tallene av turister den samme følelsen, kreves en gjennomtenkt strategi.

 

Temaet masseturisme er noe jeg også rekker å høre litt om i The Faroe Island Podcast på den korte flyreisen fra Bergen til Tórshavn. For 10 år siden fant amerikaneren, Matthew Workman, tilfeldig noen små prikker på kartet langt ute i havet og begynte å undersøke. Nysgjerrigheten førte til både bloggposter og podcaster om et land han ikke engang hadde vært i. To år tok det før han fikk mulighet til å dra til de avsidesliggende øyene. Og nå over et tiår og 300 episoder senere reflekterer han over forandringer han har merket.

Da Matthew ble tatt imot på Færøyene første gangen stilte folk han spørsmålet – hvorfor vil folk besøke Færøyene? Som om de tvilte på at øyene hadde noe potensial for turisme.

I løpet av de siste ti årene har imidlertid ting endret seg. VisitFaroeIslands har gjennomført flere vellykkede kampanjer for å sette øygruppen på kartet, blant annet gjennom et samarbeid med Google for å utvikle Sheep View. Færøyene begynner altså å poppe opp på flere og flere bucketlister verden over, og det er registrert en jevn økning av besøkende hvert år. Cruiseskip og turistbusser blir et vanligere syn, og flere plasser blir det nå satt opp både piggtråd, strenge plakater og avgifter for å ferdes i naturen. Spørsmålene innbyggerne begynner å stille seg nå er heller

– Hvor mange turister er for mange?

 

I dag er det nok av skrekkeksempler på hva masseturismen fører med seg. For Færøyene er det nok utviklingen hos storebror Island som skremmer mest. Klart turismen vil gi et ekstra økonomisk bein å stå på, noe som kommer godt med i en sårbar økonomi som nesten bare er basert på fiske. Men hvor mye av landets natur er verdt å ofre for økonomisk trygghet?

Det er rart hvordan det å reise til en så avsidesliggende plass som Færøyene kan få meg til å reflektere over masseturisme. Men skremmende nok er problemet like relevant her som i Venezia, i Barcelona og på Island. Det store spørsmålet er

– Hvordan gjøre turismen bærekraftig?

Bærekraftig ja. Der kom det igjen. Dette utvaskede ordet som folk slenger om seg i hytt og pine, men som faktisk har noe for seg.

 

Der, under noen skydotter i det fjerne ser jeg endelig land. Noen massive gresskledde klosser som ligger og dupper i havet. Det går opp for meg hvor øde landskapet er, hvor sårbart. Ikke et eneste tre er å se. Jeg ser noen små husklynger et par steder, ellers er det gress. Mengder av gress.

Jeg har ikke rukket å gjøre mye research om Færøyene, men når vi svever over en lang bananformet innsjø kjenner jeg den igjen fra noen bilder jeg ble fascinert av før jeg dro. Leitisvatn, Færøyenes største innsjø. I enden av øya Vágar forsvinner innsjøen ut i havet i en vakker foss i et søkk mellom bratte klipper på hver side. Det klør i beina etter å komme ned på bakken.

I andre enden av innsjøen ligger flyplassen. Der nede står leiebilen og min reisevenninne, Hanne Marit (Sekk og Sandaler), og venter på meg. Sammen har vi en uke til å utforske “kjente steder” (for dem som har vært her) som Saksun, Gásadalur og Gjogv, men vi skal også være med på sauegjeting på lille Kalsoy, spise hjemme hos en lokal familie og oppleve en av Færøyenes største begivenheter – G! Festival.

Jeg er spent på hvor mange turister vi vil møte på. Vi er tross alt her midt i juli – i det som skal være høysesongen.

 

Det er naturen som får meg til å besøke Færøyene, og det er jeg neppe alene om. Opplevelsen av uberørt natur er dessverre vanskeligere og vanskeligere å finne, til og med i Norge. Turisme kan være en måte å gi naturen en større verdi enn den har i dag, men som med alt her i verden – for mye av noe er sjelden bra. Selv om turisme ikke umiddelbart raserer naturen, slik som andre næringer kan gjøre, er faren for ødeleggelse der på sikt.

Færøyenes fordel med å debutere litt senere som turistmål, er at de kan lære av andre. Preservolution er strategien som er lagt for Færøyenes turisme de neste 6 årene. Det handler om å innføre lover og regler som bevarer naturen, på samme tid som den også må være tilgjengelig. Det gjelder å finne ut hvilke typer turister de ønsker å tiltrekke, og sørge for at ikke alle reiser til samme plass. Det handler om å få lokalbefolkningen med på tankegangen. Og ikke minst oss turister.

Mye av dette er allerede kjente strategier, men kampanjen VisitFaroeIslands lanserte i år synes jeg tar bevaringen til et nytt nivå. Med kampanjen, Closed for Maintenance, Open for Voluntourism ble det besluttet at hele Færøyene skulle stenges for turisme en helg i april. Det ble søkt etter 100 frivillige som ønsket å hjelpe til å utvikle og vedlikeholde de mest kjente turistmålene. Reisen til Færøyene måtte betales selv, mens oppholdet ble dekket.

3500 søknader fra frivillige i store deler av verden kom inn. Nyhetsdekningen om kampanjen ble også global. Selv om kampanjen ble lansert som et PR-stunt er det enkelt å se at det finnes potensiale her! Vi turister er villige til å hjelpe, og vi finner både glede og mening i å kunne gi noe tilbake. Dette igjen sørger for at vi får et eierskap til destinasjonen – som om det blir lagt igjen en liten bit av oss selv der. De prosjektene vi føler oss en del av er også gjerne noe vi strever mer for å bevare.

Å la turister få ta større del av bevaringen av reisemålene, kanskje dette er veien å gå fremtiden?

Hva tenker du?

 

Deler av denne reisen til Færøyene var sponset av VisitFaroeIslands, men som vanlig er det mine egne erfaringer og refleksjoner jeg skriver om her. 

Andre innlegg fra Færøyene

Relaterte artikler

6 Kommentarer

  1. Desirée travels

    Jeg synes det høres knallbra ut med slike tiltak. At vi som besøker et land ikke bare er passive vitner, men også kan bidra – positivt – til en endring. Man hører såpass mye negativt om turisme om dagen, alt fra fulle mennesker som tisser på eldgamle monumenter i fylla til de som tråkker istykker sårbar natur for å få det perfekte bildet til Instagram, så forfriskende lesning dette. Veldig glad for å lese at de fikk inn hele 3500 søknader for å få jobbe med vedlikeholdet, det tyder jo på at dette er en trend vi er mange som ønsker oss. 🙂

    Svar
    • Hamaca Reiseblogg

      Ja, det er på tide at vi turister gir noe tilbake! 😀 Men da må vi jo få muligheten til det også! Får håpe flere går etter Færøyene – men det må bli en mellomting mellom jobb og opplevelse da, ellers gidder nok ikke folk å være med.

      Svar
  2. Geir

    Dette var en meget spennende og godt skrevet sak. Jeg gjør meg også en annen tanke. Island har på mange måter vært gjennom det samme som Færøyene. Det Island gjorde, var å gjøre seg avhengige av turismen for å komme seg etter finansmarerittet rundt 2010. De bygde opp en svær turismemaskin som har skapt mye bra – men også mange forbudsskilt. Men i mars gikk flyselskapet Wow konkurs, og dermed forsvant 25% turistene på et halvt år – med store utfordringer for turistindustrien. Nye konkurser, nedskjæringer og utfordringer dukker opp på rekke og rad – fordi man gjør seg avhengig. Vi har sett det samme i Thailand (etter tsunamien i 2004) og i Egypt (etter terrorangrep flere ganger). Mange steder gjør seg veldig avhengige av sånne som oss, og det kan bli en svær utfordring for f.eks. land i Afrika og Sør-Amerika som er avhengige av turister, men av turister som kanskje vil utebli fordi vi ikke lenger vil fly til de. Lærdommen? Aner ikke, kanskje at turisme aldri må bli mer enn ett av mange bein en bør stå på.

    Svar
    • Hamaca Reiseblogg

      Takk for det, Geir, og takk for at du deler tankene dine også =)
      Ja, det er helt sant at mange land blir avhengige av turismen. Og det er skummelt når reiselivsnæringen er så avhengig av godt omdømme, stabile politiske forhold, et forutsigbart klima og på samme tid opprettholde kvaliteten på turistmålene sine. Noe som absolutt ikke er tilfelle i store deler av verden i dag. Dessverre går svingningene ofte verst utover de små aktørene, de lokale som har gjort seg helt avhengige av turistene. I gode tider er det store penger å tjene, mens i dårlige tider kan man risikere å stå der helt uten jobb.

      Dette med flyskam og pågangen til destinasjoner lengre bort, er også interessant at du tar opp. Det kan jo faktisk bli en reell nedgang i flyreiser fremover (nordmenn henger som alltid litt etter men..). Fordelen med denne endringen er kanskje at den vil skje litt mer gradvis enn f.eks terrorangrep som endrer situasjonen over natta. Og dette er i det minste en endring som i det store og hele er bra for planeten – sammenlignet med terror, flom, ødelagte turistmål osv.

      Jeg har inntrykk av at flere nordmenn har valgt å feriere i eget land de siste årene. Det gode sommerværet i fjor har så klart mye med det å gjøre, men jeg føler likevel kortreist turisme og økovennlige opplevelser har fått en oppsving. Det er jo et godt tegn!

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

CommentLuv badge