Hyttelykke, scooterkjøring og strandliv ved Titicacasjøen

På en søndag tidlig i oktober ankom vi Copacabana, en by beliggende på nesten 4000 meter over havet. Selv om det finnes en lang hvit stand her, var det imidlertid få brasilianske romper i stringstruser å få øye på. Byen er altså ikke helt sammenlignbar med sin navnebror Copacabana i Rio de Janeiro.

Likevel har Copacabana i Bolivia sin sjarm, der den ligger vakkert til ved verdens største seilbare innsjø, Titicaca. En annen interessant side ved innsjøen er at det er her inka-sivilisasjonen skal ha blitt til, noe man kan se klare spor etter på innsjøens største øy, Isla del Sol.

Vår tanke med oppholdet i Copacabana var derfor å ta en natt i byen og utforske Isla del Sol til fots, en nokså vanlig plan for reisende til byen. En hoven ankel og en dårlig mage ville det imidlertid annerledes. Isteden ble vi værende tre netter i byen. Men heldigvis var ikke dette noe nedtur! Vi bodde på stedets kuleste hostel, så solnedgangen fra Cerro Calvario og utforsket området nord for Copacabana på en løen scooter.

Dette innlegget har i overkant mange bilder, men det var så mange flotte motiver rundt Titicacasjøen at jeg ikke kan la være… Uansett, her er mine opplevelser i og rundt Copacabana og Titicaca:

Strandliv

Vi ble sluppet av La Paz-bussen ved det store hvite ankeret nede på stranden. Vårt første møte med Copacabana ble derfor det bolivianske strandlivet. Det merkelige var at følelsen av Sydenstrand plutselig spredte seg i kroppen. Ute på den mørkeblåe sjøen seilte vannscootere, trøbåter og bananbåter rundt, og på stranda ble det solgt is og øl.

Noe av det viktigste med et strandbesøk for oss nordmenn er jo varmen, men selv om solen varmet litt var det ikke akkurat bikinivær. Lokale familier så likevel ut til å kose seg med utsikten over den blinkende sjøen og en runde på bananbåten. Dette er vel tross alt det nærmeste bolivianerne kommer følelsen av havet – Bolivia har jo ingen kyst!

Noen herrer på søndagstur til Copacabana-stranden.

Utsikt ned til stranda fra Cerro Calvario.

To svære inkafigurer på stranda.

Langs stranden ligger flere «strandbarer» med takterasser med god utsikt.

Piknik på gang!

Litt gele-snacks ved stranda.

Utsikt opp mot Cerro Calvario.

En av de mange trøbåtene.

Copacabana ved solnedgang.

Copacabana by

Ovenfor Copacabana-stranden ligger et par gater tilrettelagt for gjengen av backpackere som hver dag kommer innom Copacabana. Siden byen bare ligger drøye 10 km unna grensen mellom Bolivia og Peru utgjør den et naturlig stoppested for mange reisende.

Går du et par gater videre innover i byen er det imidlertid fullt mulig å finne vanlig hverdagsliv også. Ved den store grønne parken et par kvartaler opp ligger for eksempel en vakker hvit katedral, et lite matmarked og de typiske brune mursteinshusene man ser i hele Bolivia.

En av dagene da vi vandret rundt i byen hørte vi høy musikk fra et område nord i byen. Der viste det seg å være rigget opp en stor scene med livemusikk, hvor pent kledde menn og kvinner var opptatt med dans, øldrikking og spising.

En av turistgatene i Copacabana.

Noen lokale jenter og inngangen til katedralen (til høyre)

Den store hvite katedralen i Copacabana.

Lokal gatekunst.

Matmarkedet.

En lokal dansekonkurranse.

Også barna bar rundt på ølflasker…

Hytteglede med fantastisk utsikt

Første natten la vi inn på et enkelt hostel nede ved stranden, men innså fort at plagene våre mest sannsynlig ville hindre oss i å dra til øya morgenen etter. Det tok likevel ikke lang tid før vi faktisk var glade for fot- og mageproblemene. Vi fikk nemlig tips om et utrolig kult bosted litt oppe i åsen ved navn Las Olas. Heldigvis hadde de én hytte igjen da vi var innom, og det var i tillegg den med best utsikt over Titicacasjøen og byen.

Hostellet består av rundt 10 hytter som alle er bygget i forskjellige former og av så mye naturlige materialer som mulig. Hyttene er også omgitt av en nydelig hage med trær, blomster og gressende lamaer (de lokale gressklipperne).

For kun drøye 400 kroner natta fikk vi vår egen lille hytte med gigavinduer, solstoler, hengekøyer, eget kjøkken, peis og tre senger! For en lykke!

Las Olas view #theta360 – Spherical Image – RICOH THETA

Her kan du ta en «tour» av den koselige hytta vår. Ta en ekstra titt på de kule detaljene; trevaskevannsfat, en stein bygget inn til høyre for vinduet, stein-vedovnen, klatrende planter og dusjen av stein med planter rundt.

Las Olas hytte #theta360 – Spherical Image – RICOH THETA

Skuffende mat

Restaurantmaten i Copacabana var stort sett sørgelig dårlig, kom vi frem til. Nesten samtlige av restaurantene i turistgata hadde samme meny med typiske turistretter som pizza, mexicansk, burgere og lasagne – og ikke av god kvalitet for å si det slik! Men det var to spisesteder vi fant som er verdt å nevne.

Trattoria Sapori d’Italia

I Copacabana lages pizzaene vanligvis med en slags frossenpizzabunn som ligner litt på gummi. På denne koselige italienske restauranten får du imidlertid en ordentlig hjemmelaget pizzabunn og ferske grønnsaker. Tagliatellen som serveres her er også nybakt og har en herlig konsistens.

Pan America’s Bakery

Er det NOE Sør-Amerika mangler er det brød med nøtter, frø og annet digg. Men på Pan America’s Bakery står ei koselig amerikansk dame kalt Deborah og baker både bananbrød, kaffescones, brownies, cookies og masse annet herlig.

Hun og mannen har holdt til i Copacabana i 5 år og driver en veldedig organisasjon for å hjelpe familier i landsbyer i nærheten. En del av overskuddet fra dette bakeriet går også til dette formålet. Har du spørsmål om Copacabana er Deborah også mer enn villig til å dele gode tips.

Solnedgang fra Cerro Calvario

En liten, men bratt fjelltur er også å anbefale hvis du har et par ekstra timer i Copacabana. Står du på Copacabanastranden med nesa mot Titicacasjøen har du en ås rett til høyre for deg. Hit er det veldig flott å ta en tur rett før solnedgang for å nyte utsikten over Copacabana og Titicaca. Fra Las Olas kan du følge en sti oppover til venstre og videre opp fjellsiden. Stien er nokså bratt, og er ikke egnet for folk som er dårlige til beins, men utsikten på veien er helt nydelig.

Stien opp til Cerro Calvario.

Halvveis opp med nydelig utsikt over Copacabana og mine flotte joggesko.

På toppen, omtrent 150 høydemeter over Copcacabana, får du fort et enda bedre bilde av hvor stor Titicacasjøen faktisk er. Å sitte på steintrappene ved klippen og nyte utsikten og solnedgangen over Titicaca er virkelig litt av en opplevelse!

Bakenfor tuppen står en lang rekke kors som er populære pilgrimsmål.

Korsene på rekke på toppen av Cerro Calvario.

Toppen nådd – den er rundt 4000 moh.

Utsikt til andre siden av fjellet enn Copacabana.

Toppen av Copacabana #theta360 – Spherical Image – RICOH THETA

Herlig solnedgang over Titicaca!

Ned igjen kan du ta den lettere veien forbi alle korsene og ned på baksiden av fjellet. En rekke steintrapper fører ned til Jesusstatuen, og derfra er det bare å følge de bratte gatene ned igjen til bykjernen.

Veien ned på baksiden av fjellet.

Bratte gater på vei ned til byen igjen.

Inn i varmen til den deilige peisen vår.

Langs Titicaca på en løen scooter

Siste dagen stod vi mellom å gjøre en kort organisert båttur til Isla del Sol før bussen gikk videre til Arequipa kl 17, eller en egenorganisert sightseeingtur i området rundt Copacabana. Vi valgte det sistnevnte. Deborah på Pan America’s Bakery hadde nemlig fortalt oss at det fantes noen koselige landsbyer lengre nord og at hun visste om en fyr som leide ut mopeder nede ved stranda. Å utforske mindre turistifiserte områder på egenhånd er nesten alltid mer spennende enn de typiske turistmålene, har jeg erfart. Denne turen skuffet ikke den heller!

Scooteren den bolivianske fyren på stranden viste oss var en av de mest løene vi har sett. Den hadde ikke nøkkel, bare en tråd med en knapp på for å starte den. Den hadde heller ikke sidespeil eller fungerende speedometer, men etter en prøverunde fant vi ut at bremsene fungerte fint. Vi gikk derfor med på å leie den for 50 bolivianos per time (ca 60 kr timen, en stiv pris, men det var ikke særlig mange andre mulige utleiere). Heldigvis var bensinen hvert fall inkludert.

Vi satt avgårde på grusveien nordover med Kenneth som sjåfør.

Da veien delte seg tok vi den øvre/nordlige grusveien mot Sampaya.

I Sampaya satt vi fra oss scooteren og gikk på de små veiene i landsbyen.

Landsbyen bestod stort sett bare av gamle steinhus.

Vi møtte ikke så mange levende skapninger i landsbyen, men bikkjene i Sør-Amerika kan jo ikke unngås!

I landsbyen hadde de nydelig utsikt mot Titicacasjøen og vakre snøkledde fjell i det fjerne.

Vi fant oss en lunsjspot med panoramautsikt utover sjøen og Isla de La Luna.

Videre kjørte vi helt til tuppen av halvøya som peker mot Isla del Sol.

Langs mye av veien kom vi forbi små landbrukssamfunn.

Deretter satte nesa mot Copacabana igjen og kjørte den nedre veien ved kysten tilbake igjen.

–

Dette ble vårt møte med Titicaca. Puno og Urosøyene i Peru er jo også et populært stoppested langs sjøen, men etter å ha hørt av flere at dette er noen skikkelige turistfeller der lokalfolk tar betalt for alt mulig, valgte vi å droppe hele stedet.

Andre innlegg fra Bolivia:

• Ørkentur gjennom spektakulær natur i Sør-Bolivia
• 9 vegetarvennlige restauranter i La Paz og dårlige erfaringer med å spise for mye i høyden
• Hvor mange timer tok det å reise med buss gjennom Sør-Amerika?